Vår andre hedersgjest i mai er ett av de klareste lyspunktene i debatten om å redusere tvang i psykisk helsevern. Som psykolog ved akutteamet ved Lovisenberg sykehus tok han sammen med klinikksjef Martin Veland, et oppgjør med egen praksis på inntaksposten der han jobbet.

Resultatene er oppsiktsvekkende og allerede godt kjent fra mediene: Over en toårsperiode ble bruk av mekaniske tvangsmidler i form av beltelegging redusert med 85 prosent. Det som i 2012 var beltelegging i gjennomsnittlig 5, 5timer, var i 2014 redusert til åtte minutter fastholdning. Og best av alt: Den gode utviklingen ser ut til å holde seg.

• Gå til Åtte raske om Anders Jacob

Systemarbeid

Kristiansanderen er nøkternt fornøyd. Han er lagspiller og skubber med bløte konsonanter æren over på miljøpersonalet på avdelingen. I åtte år var han selv en del av gjengen. Blant annet i studietiden til han ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 2012. Han valgte å bli på avdelingen på Lovisenberg, om enn i en annen rolle.

– Nå hadde jeg jo fått en kompetanse som gjorde meg i stand til å jobbe systemisk. Og bruker man den kompetansen riktig, har man mulighet til å få til noe som virkelig monner.

"

Det er umulig å bygge varige endringer på anekdoter

"

– Jeg synes det er fantastisk å få være med å forbedre det systemet jeg er en del av. Det er nesten noen av det morsomste med å være psykolog: Å bruke faget til systemendring, sier han.

Han sier Lovisenberg-prosjektet aldri kunne ha vært gjennomført med suksess uten bruke verktøy hentet fra vitenskapelig metode og statistikk.

– For å avdekke skjevutvikling, må man gå systematisk til verks. Da er statistisk metode et møst.

Han har et brennende ønske om at flere profesjonskolleger skal få øynene opp for statistiske verktøy.

– Det er umulig å bygge varige endringer på anekdoter, sier han.

Kritisk blikk på egen praksis

På inntaksposten opplevde de at noe ikke helt var som det skulle være. De bestemte seg for å rette kritisk søkelys mot egen praksis. Blant annet ble alle vedtak som ble fattet i prosjektperioden om bruk av mekaniske tvangsmidler, gjennomgått med personalet som var involvert: Hva kunne vært gjort annerledes, hva slags alternativer kunne ha vært stablet på beina.

Ville for eksempel kortvarig holding ha vært en bedre løsning enn å bruke belter? I etterkant av hver tvangsepisode har sykehusposten nå innført rutiner for gjennomgang av hvert tilfelle der tvang er benyttet. Et bevisstgjøringsverktøy for å unngå å dysse seg inn i en tilstand av rutinemessig bruk av tvangsmidler.

• Les om andre hedersgjester

Har du en hammer….

– Når det eneste verktøyet du har, er en hammer, ser alle problemer ut som en spiker. Det er enkel psykologi. Derfor ble det viktig for oss å utvide verktøykassa, sier han.

Han mener det er noe av samme analysen som ligger bak kritikken mot den midlertidige tillatelsen til å bevæpne politiet: Det er lettere å trekke våpen når du bokstavelig talt har det for hånden. Denne måten å tenke på førte blant annet til at beltesengene ble fjernet fra miljøet på akuttposten.

Anders Jacob og hans kolleger jobbet systematisk med holdninger, både personalets og pasientenes. Det ble innført rutiner for å intervjue pasienter for å vurderer voldsrisiko. Hensikten var blant annet å få pasienten til reflektere over egen voldsatferd.

Det ble også lagt vekt på å styrke de terapeutiske ferdighetene og øke bevisstheten om bruken av såkalt deeskalerende kommunikasjon. Slik kommunikasjon innebærer å være ydmykt lyttende til hva pasienten utrykker, og å prøve å forstå og å møte vedkommende på en human måte.

"

Det er ingen lek å forvalte virkemidler som gjør innhogg i enkeltmenneskers autonomi

"

Ingen lek

«Kritisk blikk på egen praksis». Vår mann sier det flere ganger under intervjuet. Er det ett råd han vil gi til den tunge delen av psykisk helsevern som han mener er overmoden for å tenke annerledes, er det nettopp det.

Han sier det med dypeste alvor. Det er ingen lek å forvalte virkemidler som gjør innhogg i enkeltmenneskers autonomi. Det pålegger utøveren av faget et særlig tungt ansvar for å kvalitetssikre sine avgjørelser.

Og selv om psykologer er gjenstand for de samme negative påvirkningsfaktorene som alle andre, mener han at profesjonsrepresentantene med sin kunnskapsbase i psykologien er særlig godt rustet til å analysere institusjonelle rammeverk og mekanismer som undergraver et klart blikk på konsekvenser av det man holder på med.

– Forsøkene til Millgram og Zimbardo er en del av grunnutdanningen. De viste at gruppetenkning og gruppeatferd under de rette omstendigheten nærmest går på autopilot og kan gi ytterst alvorlige utslag. Derfor gjelder det å være på vakt, sier han.

"

..det er urealistisk med en lovgivning helt uten bruk av tvang

"

Sterk forpliktelse

Han lever godt med å være en del av førsterekka i forvaltningen av tvangsreglene etter lov om psykisk helsevern. Selv om denne delen av spesialisthelsetjenesten tider utsettes for kritikk, ikke minst fra noen brukerorganisasjoner. Han mener det er urealistisk med en lovgivning helt uten bruk av tvang.

– Det er vanskelig å forstå hva som foregår på en lukket avdeling hvis man ikke har vært der. Jeg mener helt ærlig at vi hadde forsømt vårt ansvar som samfunn hvis ikke hadde kunnet manøvrere oss selv i posisjon til å hjelpe mennesker som ikke er stand til å ta vare på seg selv.

- Men jo sterkere maktmidler du forvalter, jo større er forpliktelsen til å gå sin egen virksomhet etter i sømmene. Det er en etisk fordring som vi som forvalter tvang i psykisk helsevern, må ta på det dypeste alvor, sier han.

Åtte raske

God til: Å se større sammenhenger

Dårlig til: Å tegne

Redd for: Personlig stagnasjon

Hvis ikke psykolog: Statsviter, journalist, biolog eller politimann

Leser: Arkhipelag Gulag av Aleksandr Solzjenitsyn

Ser på: True Detectives, første sesong

Nettsted: YouTube (musikk og dokumentar)

Opptatt av på fritiden: Familie, venner, skjønnlitteratur, trening