Sexolog av 1. klasse

Thore Langfeldt

Thore Langfeldt

Onsdag 19. januar ble psykolog og sexolog Thore Langfeldt utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 67-åringen fra Oslo og Egersund er internasjonalt anerkjent for å ha utviklet effektiv behandling av personer som har begått seksuelle overgrep og for å ha lært oss at også barn har et seksualliv. Men veien til aksept har ikke vært fri for ståk og støy.

Da han onsdag ble behengt med orden og overrislet med godord, var det med en pioners erfaring for at den som går i fremste rekke, må finne seg i å rydde løype. Da han for 25 år siden hadde skrevet boka ”Har du lyst, har du lov. Om barns seksualitet” var det ingen norske forlag som ville gi den ut. Isteden utkom den i Danmark, riktignok med Cappelen på slep noen måneder senere.

Åtte år tidligere hadde han måttet gå offentlig ut å renvaske seg i VG etter å ha blitt fremstilt som forkjemper for barneporno og barnevoldtekt. Foranledningen var en artikkel om barns seksualitet i voksenbladet Lek. En 14-årig gutt hadde skyldbetynget oppsøkt ham på hytta og lurt på om det var galt å onanere sammen med andre gutter, og om ”man ble homo av det”, noe Langfeldt kunne avkrefte.

- Du må skrive om det, oppfordret gutten.
- Hvor da, spurte Langfeldt.
- I Lek – det er det vi leser, lød svaret.

Skam og skyldfølelse

Dermed var fanden løs. Ikke alle her til lands var klare for å erkjenne at også barn har et seksualliv.
- Som psykolog synes jeg det var viktig å unngå at barn satt igjen med skam og skyldfølelse fordi de har seksuelle fantasier. Men dette var et jomfruelig tema og uhørt for mange, sier han.

Da han på begynnelsen av åttitallet satt i inntaksteamet på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, opplevde han at barn som var utsatt for seksuelle overgrep, ” ble lagt vekk”.
- Behandlingsapparatet var opprådd. Vi fryktet en tilstand av seksuelt kaos på avdelingen. Men dette ville jeg ta tak i, og jeg husker vi la inn tre på rappen, forteller han.

Han utfordret den sosiale læringsteorien som dominerte institusjonen, og oppnådde svært gode resultater.
- I hvor stor grad opplever du å ha bidratt til å flytte grenser for hva vi skal akseptere av seksuelle handlinger?
- Jeg har ikke vært opptatt av å flytte grenser. Det er det først og fremst kunstnere og fotografer som gjør når de utforsker våre kjønnsliv, som Jens Bjørneboe da han ga ut Uten en tråd. Mitt oppdrag har vært å forstå, sier han.

Hjerneforskning

Egentlig begynte det med hjerneforskning, men etter noen år fikk han behov for nyorientering og hoppet av karusellen.
- I den grad det er noe bro fra hjernen til seksualiteten, går den vel via Amygdala, hjernens senter for emosjoner, sier han.

I 1974 deltok han på verdens første sexologikongress i Paris. Etter hvert møtte han pionerer som Mary Calderone, seksualundervisningens mor og Shere Hite, som ga navnet til rapporten fra 1976 som med sjokkartet effekt slo fast at også kvinner har en seksualitet. Siden ble sexologien en livsoppgave.

Selv møter vi ham en mandag morgen på Institutt for klinisk terapi og sexologi (IKST), som han etablerte i 1989 og i dag driver sammen med ni psykologer og to psykiatere. Langfeldt var tidlig ute med å hevde at terapi kan være effektivt for å behandle seksuelle overgripere som hadde begått mer enn ett overgrep. Gjennom 30 års erfaring har han samlet et unikt materiale, og med støtte i effektstudier er det i dag ”opplest og vedtatt” at tilbakefall kan bortimot halveres ved hjelp av psykologiske metoder. Gruppebasert metodikk utviklet av Langfeldt for behandling av seksualforbrytere, kan sågar vise til en tilbakefallsprosent på null for dem som fullfører behandlingen. Metoden er med hell benyttet blant annet av pasienter fra Ila sikringsanstalt.

Aktiv empati

Han medgir at det ikke er like lett å få sympati for alle overgripere han har hatt til behandling. For å overvinne barrierene, har han utviklet et prinsipp han kaller ´aktiv empati´. Det innebærer å konsentrere seg om vedkommende som tiåring.
- Da trenger man ikke å være sinna på personen selv om man er sinna på overgrepet, sier han.

Sexologifeltet har gradvis blitt møtt med økt anerkjennelse. Langfeldt trenger for eksempel ikke lenger å kjempe mot feminister, som han mener var en gedigen brems i en periode da det var bortimot dødssynd å snakke med mannen som hadde begått overgrepet.
- Denne holdningen bidro også til å legge lokk på det faktum at det også finnes kvinnelige overgripere. I dag regner vi det som sannsynlig at kvinner står bak cirka 20 prosent av alle overgrep, opplyser han.

Han trives ikke spesielt godt når det stormer som verst om hans lett bustete hode, og mener han hadde vær hjelpesløs uten kona Vibeke som han har tre barn med, og kloke psykologhoder som han alltid sørger for å ha rundt seg. Seinest i lommemannsaken havnet han i ordskifte med de rettsoppnevnte sakkyndige om hvorvidt gjerningsmannen, som han selv har til behandling, er pedofil eller ikke.

Ubrukelig diagnose

Selv mener han at ´pedofili´ er lite nyttig som diagnose.
- Pedofili omfatter så mange forskjellige handlinger, alt fra beføling til voldtekt, og er i dag først og fremst egnet til å spre moralsk panikk. Det er bedre å beskrive hva som faktisk har skjedd, enn å operere med en såpass tynn samlebetegnelse, sier han og tror det bare er et tidsspørsmål før ´pedofili´ er ute av diagnosesystemet.

Langfeldts akademiske merittliste er lang som midtsommerdag langt nord i landet. Som underviser og veileder har han stått fadder for en helt ny generasjon klinikere, og i internasjonal sexologi tilhører han førsterekka. Først og fremst håper han imidlertid å bli husket for et humant og positivt menneskesyn.
- Og har jeg bidratt til at barn vokser opp på en slik måte at de ikke selv blir overgripere eller blir utsatt for overgrep, er det det aller viktigste, sier han.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.