Parallellen er dramatisk. Men Børge Mathiassen ønsker å være tydelig:

– Systematisk registrering av hvordan pasientene opplever behandlingen, er en forutsetning for å vite om de får det bedre, sier han.

For det er ikke uten betydning hva som måles i helsevesenet. Mathiassen mener at hva vi måler, styrer hva vi er opptatt av og hvordan vi samhandler med pasienten, og i verste fall kan føre oss på villspor.

– Noe skal vi jo måles på, og det bør ikke være vår egen magefølelse, sier han.

"

...det er ikke uten betydning hva som måles i helsevesenet

"

Denne holdningen har de tatt konsekvensen av ved Barne- og ungdomspsykiatrisk Avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, der Mathiassen er seksjonsleder. Fra 2013 har avdelingen utviklet det som etter alle solemerker er landets første kvalitetsregister for pasienter under behandling.  23. mai ble Børge Mathiassen tildelt Psykologprisen for utviklingsarbeidet.

Hjelper, hjelper ikke?

Registeret synliggjør betydningen av å ha alternative kvalitetsmål i psykisk helsevern; mål for om behandlingen faktisk er til hjelp for pasientene, framfor ensidig fokus på ventetid, epikrisetid og fristbrudd.

– Dem vi tar imot, har alvorlige psykisk lidelser. En ting er at vi vet hva de feiler, men vi har også et godt bilde av hvem de er utenfor rammen av diagnosen, hva slags liv de lever, hva de trenger av bistand utover helsehjelp.

– Det hjelper oss i samhandlingen med pasientene, sier Mathiassen.

Kvalitetsregisteret omfatter foreløpig data om cirka 1000 pasienter fra oppstart og til seks måneder eller avslutning. Registeret inkluderer mål både for brukertilfredshet og pasientrapport og klinikervurdert endring.

Halvparten av pasientene rapporterer at de har god hjelp av behandlingen og om færre symptomer enn før. Mellom 20 og 30 prosent oppgir at de ikke synes behandlingen virker. Hver tiende pasient rapporterer at de blir dårligere. Funnene stemmer overens med internasjonal forskning.

Behandler = diskusjonspartner

Kvalitetsregisteret har satt brukermedvirkning i system i tråd både med politiske og faglige anbefalinger.

Mathiassen legger vekt på at medvirkning har en verdi i seg selv:

– Medvirkning er et terapeutisk virkemiddel; det gir større autonomi og kan bidra til at pasienten opplever både håp og større kontroll over eget liv, mener han.

"

Inntakssamtalen blir en «mulighetssamtale» der pasienten får stor plass til å definere hva som er problemet

"

Dette perspektivet er med i første møtet med pasienten, og Mathiassen mener det forebygger fastlåste forestillinger om hva slags hjelp pasienten trenger.

Behandler blir først og fremst en diskusjonspartner. Inntakssamtalen blir en «mulighetssamtale» der pasienten får stor plass til å definere hva som er problemet.

– Vi får klargjort hva vi har å tilby. Ett spørsmål vil ofte være om BUP i det hele tatt er det rette tilbudet, forklarer Mathiassen.

Han mener denne måten å jobbe på tilpasser organisasjonen til pasienten og at det gir et mer realistisk bilde av ressursbehovet. I følge kvalitetsregisteret har 60 prosent av pasientene diffuse, sammensatte vansker. Mange vil ikke først og fremst ha behov for et faglig spisset tilbud. Det gjelder bare 40 prosent.

Få svar er hogd i stein

– Fins det en grense for hvor langt man kan gå i å dyrke pasientautonomien; en risiko for å abdisere som fagperson?

– Vi må jo ha fagligheten med oss. Det vi gjør, skal være kunnskapsbasert. På den annen side vet vi at psykologien sjelden tilbyr svar som er hogd i stein. Det er ikke som beinbrudd der behandlingen kan være nærmere definerte prosedyrer for sårbehandling og spjelking. Det er simpelthen ikke alltid så åpenbart hva vi som jobber i psykisk helsevern, skal gjøre for den enkelte pasient. Skal vi forstå hva hen trenger, er vi nødt til å ha hen med på laget.

Mathiassen deltar i et arbeid i regi av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregister for å etablere nasjonale kvalitetsregister innen psykisk helsevern og rusbehandling. Han understreker at kvalitetsregisteret han har stått i spissen for å utvikle, er overførbart til andre enheter i psykisk helsevern.

"

Psykologien tilbyr sjelden svar som er hogd i stein

"

Bedre tjenester

– Å synliggjøre slike resultater gir unike muligheter for å utvikle og forbedre tjenestene i samarbeid med pasienter og deres pårørende, ansatte og ledelse i sykehusene, sier Mathiassen.

Prisvinneren fremhever innsatsen til kollega Yngvild Arnesen, klinisk kvalitetsrådgiver og psykologspesialist.

– Uten henne vill det neppe blitt noe kvalitetsregister, sier han.

Psykologprisen er innstiftet av Norsk psykologforenings sentralstyre og tildeles psykologer/virksomheter som i særlig grad viser hvordan praktisk bruk av psykologisk kunnskap kan komme folk til gode. 2019 er fjerde gang prisen deles ut.

Juryen har bestått av Jan-Ole Hesselberg, Shanti Sachane , Anne-Kristin Imenes, Åste Herheim og Tor Levin Hofgaard.

Psykologprisen for 2019 ble utdelt under Psykologforeningens festspillkurs i Bergen 23. mai.