Hvilken betydning har det egentlig hvordan vi snakker med pasientene?

Dagens mann er ikke i tvil. Han har brukt store deler av sin yrkesaktive karriere til å veilede leger og annet helsepersonell i det som kalles «klinisk kommunikasjon».

Bedre helse

– God kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell er viktig både for å stille korrekt diagnose, velge riktig behandling og sikre at pasienten faktisk følger opp behandlingen. God kommunikasjon er en forutsetning for å kunne skape tillit og trygghet for pasient og pårørende. Summen er bedre helse, hevder ordensmottakeren.

Om kort tid skal den pensjonerte professoren løfte kleshengeren med den mørke dressen ut av garderobeskapet. Det må til når han får sin avmålte 15 minutter med HM Konge Harald i kjølvannet av ordenstildelingen. Æren har han gjort seg fortjent til etter sitt mangeårige arbeid for å bygge opp et undervisningsmiljø og nasjonal og internasjonal forskning innen fagfeltet.

"

Summen er bedre helse

"

– Jeg pleier å si at jeg har tilbragt de siste 25 årene av mitt yrkesaktive liv på «bortebane», sier Finset.

«Bortebane» er medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Der har han vært en enslig psykologsvale i lav flukt gjennom korridorene. Såpass har han gjort seg bemerket, at avdelingen han har vært med på å lede, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, i fjor tok kontakt med ordenkanselliet med forslag om å innstille ham til St. Olav.

Gyllen regel

Finset definerer klinisk kommunikasjon som forholdet mellom behandler og pasient. Helsepersonell kan ikke utføre sitt fag uten at et slikt forhold skapes. Men hva er den beste måten å gjøre det på?

– Vær opptatt av å utforske  pasientens perspektiv, lyder Finsets gylne regel.

Erfaringene fra klagesaker som havner hos fylkeslegene, viser at dårlig kommunikasjon er den viktigste enkeltårsaken til at pasienter leverer formell klage etter behandlingsfeil. Det sier vår mann noe om at vi har en del å gå på.

"

Vær opptatt av å utforske  pasientens perspektiv!

"

Med amerikansk inspirasjon i ryggen har Finset og hans medarbeidere kokt det han anser for å være god «klinisk kommunikasjon» ned  til fire gode vaner:

• Invester i en god start
• Fokuser på pasienten
• Vis empati
• Invester i avslutningen

Det handler om så enkle ting som å senke tempoet. Lytte etter pasientens hint. Dosere informasjonen i passe porsjoner. Stille kontrollspørsmål for å sjekke om ting blir forstått og akseptere pasientenes ulike reaksjoner, forklarer han.

Psykolog på sykehus

Det er her han mener psykologkompetansen kommer til nytte: Å tolke pasientens signaler, de uuttalte tegnene på bekymring, en faktor som kan være avgjørende for det videre sykdomsforløpet, for eksempel for pasientens evne til atferdsendring i tråd med sykdommens krav.

Om denne bekymringen reduseres, blir pasienten mindre stresset og mer lydhør for legens råd.

"

...kropp og sjel henger sammen. Derfor kan det være lurt å gjøre legen litt mer til psykolog

"

– God klinisk kommunikasjon kan avleses på blodsukkernivået som indikerer graden av stress. Det understreker den gamle sannheten om at kropp og sjel henger sammen. Derfor kan det være lurt å gjøre legen litt mer til psykolog, sier Finset.

Han har en bakgrunn innen klinisk nevropsykologi. Sunnaas sykehus var en av de første arbeidsplassene hans som psykolog. Der jobbet han blant pasienter med alvorlige, traumatisk hodeskader. Erfaring herfra var et viktig utgangspunkt for å utvikle undervisning og forskning i klinisk kommunikasjon ved Det medisinske fakultet da han kom dit i 1992.

Klinisk helsepsykologi

I avtalen om sykehusplanen som ble inngått på Stortinget i 2016, ble det enighet om at alle  barne- og ungdomsmedisinske avdelinger skal ha psykolog eller psykiater. Finset mener reformen var et gjennombrudd, og at somatiske avdelinger for voksne nå bør stå for tur.

– Alle sykdommer har også et psykologisk aspekt. Dagens unge leger skjønner dette i stadig større grad. I tillegg må vi jobbe for at psykologkompetanse blir tilgjengelig på alle somatiske avdelinger. Jeg tror det må komme, sier han.

Finset holder fanen høyt for klinisk helsepsykologi og har vært med på å utvikle spesialistutdanningens valgfrie program om emnet.

Sammen med medarbeidere har han publisert mer enn 170 vitenskapelige artikler i internasjonalt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Han har vært medlem av et stort antall bedømmelseskomiteer for doktorgrader og akademiske stillinger, og har selv vært opponent ved flere disputaser.

Han har vært president i European Association for Communication in Health Care (2004-2006). Siden  2007 er han sjefredaktør av det ledende tidsskriftet innen feltet klinisk kommunikasjon: «Patient Education and Counseling».