Mørch er ikke minst kjent for sin rolle som foreldreveileder på riksnivå. Det er en rolle han utøver både gjennom sin ukentlige spalte i A-magasinet og gjennom det nasjonale programmet De utrolige årene, som er rettet mot foreldre og barn som sliter med atferdsvansker, og som også ansatte i barnehage, skole og SFO drar nytte av. Programmet bygger på bred internasjonal og evidensbasert forskning og kan vise til strenge dokumentasjonskrav for effekt. Mørch synes det er en kjerneoppgave å omsette dokumentasjonen i fordøyelig råd og tips til foreldre som trenger en håndsrekning i den daglige dont med sine barn.

Tvetydige svar

Som professor oppfatter han det nærmest som en del av sitt samfunnsmandat å bringe faget ut til befolkningen.
- Skal psykologifaget være relevant, må det omsettes i kunnskap som er anvendelig for folk flest, sier han.

- Tidvis problematiseres psykologenes hang til å gi råd for alt til alle, blant annet med bakgrunn i tanken om det kan føre til at den enkelte mister troen på egne evner og autoritet, for eksempel som oppdrager. Hva er din kommentar til en slik holdning?

- Jeg har stor tiltro til at foreldre flest kan gjøre seg god bruk av råd tuftet på kunnskap. Samtidig skal vi være ydmyke for og åpne om at det ikke alltid finnes entydige svar. Historien viser oss at det som var riktig for noen år siden, er passé i dag. Slik må det ofte være. Det tyder på at vi forvalter et dynamisk fag som er stand til å tilpasse seg etter hvert som psykologisk forskning føder ny kunnskap, sier han.

Mørch har ennå til gode få regelrette klager på råd han har gitt i avisspaltene, men de færreste trenger å la seg nøde til å gi klare tilbakemeldinger hvis synspunktene hans oppfattes som kontroversielle nok. Etter et innlegg om søvnvansker og en påfølgende leserbrev-debatt om hvor utfordrende det kan være å få barn til å sove, avsluttet spaltisten med noe bortimot et hjertesukk: ”….. og hvis heller ikke det hjelper, kan man henvende seg på et legekontor og spørre om å få en innsovningstablett”.

- Det falt mange foreldre tungt for brystet. Piller til barn anbefaler man ikke ustraffet. Mitt poeng var bare at det antakeligvis er farligere for familien med foreldre som er desperate på grunn av søvnmangel enn hvis et barn får sovemedisin under kontrollerte former, sier Mørch.

Populær i media

Juryen legger vekt på at Mørch så langt det lar seg gjøre, forankrer sine synspunkter i forskningsbasert kunnskap uten at det går ut over evnen til å formidle i et språk som er tilgjengelig for folk flest. ”Pressen, som har over tusen innsalg med ham bare de siste fem årene, har forstått dette. Derfor får han ofte stor plass til å forklare og basere sine råd og kommentarer på faglige resonnement. På denne bakgrunn har han fått status som folkeopplyser av første rang, og noen av oppslagene med ham kan gå i opp til femti aviser samtidig,” heter det i jurybegrunnelsen.

Mørch sier han i dag har stor tillit til pressen. Det er en tillit han har opparbeidet til tross for at han ble herjet kraftig med på 70-tallet, især av Dagbladet i kjølvannet av den såkalte Gro-saken. Mørch var veileder for behandlingen av «Gro», pasient på det som den gang var Klæbu pleiehjem. "Tortur i norsk vitenskap" lyder en av overskriftene fra den tiden, og Mørch hadde en av skurkerollene. Saken endte med at én pleier ble dømt for mishandling. Willy-Tore Mørch og de andre pleierne ble frifunnet. En konskekvens var at prisvinneren lærte hvordan man kan ha et konstruktivt forhold til media.

Mørch er professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø. Han har vært forskningsleder samme sted og publisert en rekke vitenskapelige artikler og populærvitenskapelige bøker. Fra sin base i nord har han også gjort en innsats for å etablere nettstedet Ungsinn , en evidensbsert informasjonskilde for alle som jobber med barn og unge.

Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap deles årlig ut av Norsk Psykologforening. Årets pris er på 25 000 kroner som ledsages av et diplom. Tore Willy Mørch ble overrakt prisen tirsdag 6. september under Den norske psykologikongressen 2011.