Vil lage gode rammer for kommunepsykologer

Elisabeth Kehlet og Ann Birgithe Eikhom, tillitsvalgte som vil være med på å legge til rette for gode lavterskeltjenester.
Elisabeth Kehlet og Ann Birgithe Eikhom, tillitsvalgte som vil være med på å legge til rette for gode lavterskeltjenester.

Psykologforeningen spenner ryggen for å skolere tillitsvalgte blant det økende antallet kommunepsykologer.

– Dette er dyktige fagfolk som fortjener gode arbeids- og lønnsvilkår. Da er det viktig med tillitsvalgte som kan være med på å fremforhandle gode betingelser og gjør kommunene til konkurransedyktige arbeidsplasser for våre medlemmer.

Det sier Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard. 4. september hilste han velkommen da drøye 30 tillitsvalgte psykologer i kommunen var samlet til tariffkonferanse i Barcelona.

Gode tjenester

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard

– Å utvikle kompetente tillitsvalgte i kommunesektoren er et viktig bidrag til å utvikle gode tjenester til befolkningen, sier Hofgaard til psykologforeningen.no.

Han mener det er svært nyttig for Psykologforeningens politiske ledelse å få innblikk i hvilke problemstillinger kommunepsykologer står oppe i til daglig slik at arbeidet med helsefremming, forebygging og lavterskeltjenester kan utvikles videre.

- Derfor ønsker vi nå en systematisk dialog med denne gruppen gjennom samlinger som dette, sier psykologpresidenten.

På frammarsj

Kommunepsykologer er en yrkesgruppe på frammarsj. Antall psykologer tilsatt gjennom Helsedirektoratets tilskuddsmidler har økt jevnt og trutt de siste årene. En kartlegging utført av SINTEF viser at det har vært vesentlig vekst i antall psykologstillinger rettet mot voksne innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Økningen har kommet i tillegg til målgruppen barn og unge og vil fortsette fram mot 2020. Fra dette året har alle kommuner plikt til å tilby psykologkompetanse.

Den klare holdningen blant deltakerne på tariffkonferansen er at både arbeidsgivere og ansatte trenger bistand til å legge til rette for at kommunene kan få mest mulig nytte av psykologene de tilsetter. Ann Birgithe Eikhom i ungdomstjenesten i Kristiansand og Elisabeth Kehlet i kortvarig psykisk helsehjelp i Sandefjord, påpeker at det er noe helt annet å være ansatt i kommunene enn i helseforetakene.

Varierte oppgaver

– I helseforetakene har psykologene en mye tydeligere og avgrenset rolle. I kommunene vil det som regel være uendelige mange oppgaver som venter, og fagmiljøet kan være lite. Desto viktigere er den bistanden tillitsvalgtapparatet kan gi for at kommunepsykologen kan bli trygg i rollen og være mest mulig til nytte for befolkningen som skal motta tjenester, sier de.

Eikhom og Kehlet anbefaler kommunene å involvere psykologen i arbeidet med å finne ut hvordan psykologtjenesten skal organiseres. De mener det er viktig at psykologen ikke blir sittende alene, men blir en del av et team.

Under tariffkonferansen fikk de innsikt i hva som kan være gode argumenter i lønnsforhandlinger og fikk spisset sin kompetanse i helselovgivningen som også omfatter psykologer i kommunen. Et blafrende aktuelt bakteppe er tilsynet med det flerfaglige tjenestilbudet til familier i Stange kommune i Hedmark, den såkalte Stangehjelpa.

Lavterskel helsehjelp

Christian Zimmermann

Christian Zimmermann

I april i år konkluderte Helsetilsynet med at Stangehjelpa har brutt helselovgivningen når den systematisk ikke har brukt kartleggingsverktøy og satt diagnoser. Tjenesten har også fått kritikk for ikke å ha fulgt opp godt nok lovkravet om å føre pasientjournal.

Psykologforeningens forhandlingssjef, advokat Christian Zimmermann, mener situasjonen i Stange kommune illustrerer noen utfordringer i arbeidet for å utvikle kommunale lavterskeltjenester.

– Lavterskeltjenester handler først og fremst om tilgjengelighet og sier i utgangspunktet ikke noe om at tjenestemottakeren er pasient eller ikke, eller alvorlighetsgraden av den tilstanden det søkes hjelp for. Likefullt er det en viktig del av kommunepsykologens oppgave også å kunne yte helsehjelp.

Definisjonen av helsehjelp er vid. Mange av tjenestene som tilbys ved lavterskeltilbud vil kunne anses for å være helsehjelp, og er dermed underlagt reglene i helsepersonelloven. Man kan ikke som fagperson definere seg utenfor disse rammene uten at det går utover sentrale pasientrettigheter, påpekte han.

Rettssikkerhet

I et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet  presiseres det at «…enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie og omsorgsformål, er helsehjelp dersom handlingen utføres av helsepersonell.»

Flere på tariffkonferansen antydet at grenseoppgangen mellom det som anses for å være helsehjelp og annen form for bistand, kan være utfordrende.

Desto viktigere er behovet for gode journalrutiner, understreket Zimmermann:

– Journalføring er en plikt etter helsepersonelloven. Journal er en forutsetning for å kunne sikre forsvarlig helsehjelp, og viktig for å kunne etterprøve om pasienten har fått riktig helsehjelp. Journalen ivaretar både pasientens og helsepersonells rettssikkerhet.

– Blir en psykolog i et lavterskeltilbud omfattet av en tilsynssak må vedkommende kunne dokumentere hvilke vurderinger som er gjort, begrunne behandlingsvalg og hvorfor man eventuelt har valgt annerledes enn normalen.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - About cookies

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.