Helsepolitisk barometer 2017

Vil heller ha prat enn piller

Det er samtaleterapi, ikke medisiner, barn og unge trenger når de har psykiske plager. Likevel bruker unge i Norge piller mot depresjon som aldri før. 

«Det er for lett å ty til piller når barn og unge sliter.»

Slik lyder det klare budskapet fra Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening, på NRK/Ytring 28. mars i kronikken  Prat foran piller

Bakgrunnen er funn i Helsepolitisk barometer som viser at tre av fire sier et tydelig JA til samtalebehandling når barn og unge sliter psykisk, "ingen" vil ha piller.

– Det er faktisk ganske vanlig for ungdom å lure på om de er normale og hva andre tenker om dem. Dermed kanskje ikke er så unormale likevel, og slike tanker og følelser bør ikke møtes med medikamenter, påpeker Hofgaard.

Begrenset tilgang

Helsepolitisk barometer 2017 dokumenterer for andre år på rad at at bare 13 prosent av oss opplever å ha god tilgang på psykiske helsetjenester i kommunen vi bor i. 

 

"

Det er faktisk ganske vanlig for ungdom å lure på om de er normale

"

Det bekymre psykologpresidenten: Når bare én av ti vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, risikerer vi at folk som trenger det, ikke får nødvendig helsehjelp, skriver han.

Graf som viser at 70% foretrekker prat foran piller

Gladmeldingen er at tidlig inngripen kan ha god effekt. I en årrekke har Akershus-kommunen Lørenskog bygget kompetanse på psykisk helse-feltet. Og de har jobbet aktivt for å spre kompetansen til dem som har ansvar for barn og unge til daglig; foreldre, barnehageansatte og lærere.

Det har gitt positive resultater i den andre enden; i spesialisthelsetjenesten i form av færre henvisninger fra Lørenskog enn folketallet skulle tilsi, sammenliknet med andre Akershus-kommuner.

Lørenskog er ikke enestående: Fjell i Hordaland har bygget opp et apparat for å ivareta den psykiske helsen i alle aldersgrupper. Resultatet er færre barn som opplever alvorlig omsorgssvikt, mer sammenhengende behandlingskjeder, flere tiltak med røtter i forsking.

Det viktigste vi kan gjøre

I Stange i Hedmark er det Stangehjelpa som gjelder. «Alle» kjenner til den, og du trenger ikke henvisning. De fleste som tar kontakt rapporterer at de får det bedre.

Graf som viser at bare 13% vurderer tilgangen på psykisk helsehjelp som god der de bor.

«Å sørge for at alle kommer seg gjennom barndom og oppvekst, har utbytte av skolegangen og står godt rustet til voksenlivet, er noe av det viktigste vi kan gjøre. Det er inngangsbilletten til å klare seg best mulig i samfunnet vårt. Det er i et slikt perspektiv vi må se satsingen på barns og unges psykiske helse i kommunen der vi bor», skriver Hofgaard.

Helsepolitisk barometer, som TNS Gallup står bak, er en årviss beskrivelse av hvilke helsepolitiske oppgaver og prioriteringer folk mener myndighetene bør ta tak i. 

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.