– Vi har ikke psykiske lidelser, vi har det vondt

Forandringsfabrikken

Proffene i Forandringsfabrikken tar til motmæle mot oppfatningen om at et stort flertall av barn og unge på barnevernsinstitusjon har psykiske lidelser. 

De mener at psykisk helsevern ikke er noe selvfølgelig svar når unge på institusjon sliter, og de får langt på vei støtte av fagfolk.

Tre av fire unge barn i barnevernsinstitusjoner har psykiske lidelser, men bare hver tredje får hjelpen han eller hun trenger. Det hevdes i en kartlegging som NTNU presenterte i mars , en rapport som fikk behørig medieoppmerksomhet da den ble publisert.

Proffene i Forandringsfabrikken , som er unge med egen erfaring fra psykisk helsevern og barnevern,  liker ikke at de karakteriseres på denne måten.

– Dette er for de fleste av oss helt naturlige reaksjoner på vonde opplevelser – og ikke psykiske lidelser, uttrykker de. 

Hjelper med feil ting

De mener det er farlig og også skadelig å sette diagnoser på barn og unge på denne måten. 

– Da hjelper psykisk helsevern oss med feil ting. For mange av oss har denne «behandlinga» gjort at vi aldri har fått hjelp til det som kunne gjort at vi fikk det bedre, heter det. 

Proffene i Forandringsfabrikken vil at barnevernsinstitusjonene skal få et annet slags ansvar for å ta vare på og snakke med unge som bor der. Det er ingen vits i å bare tenke videresending til Psykisk helsevern for barn og unge, mener de. Alle som jobber på institusjonen må læres opp til å snakke med unge om det som gjør vondt i hjertet.   

De mener typen turnus i barnevernsinstitusjon er avgjørende. Det kan ikke komme nye voksne tre ganger i døgnet på stedet der vi bor, skriver de, og fortsetter: De voksne må ha en turnus der de ansatte går 3-4 døgn i strekk – som en del institusjoner heldigvis har det.

Les alle kommentarene fra Proffene .

Forandringsfabrikken gjennomførte i fjor en undersøkelse kalt PsykiskhelseProffene. 120 unge med erfaring fra psykisk helsevern deltok, fra hele landet. Der svarte et klart flertall at psykisk helsevern ikke tar tak i det vanskeligste, det som er vondest inne i oss. De som svarte hadde gått til opptil 15 behandlere hver – og de aller fleste hadde ikke snakket med behandleren sin om det vondeste. Løsningen var ofte diagnose og medisin – og der stoppa det 

«Må forandres grunnleggende»

Proffene i Forandringsfabrikken mener Psykisk helsevern for ungdom må forandres grunnleggende, det store fokuset på diagnoser og medisin er for «overfladisk» og gjør at de ikke får hjelpen de trenger. Behandling må i hvert fall bety å få sortert i det som gjør vondest. Men de fleste av oss ønsker at BUP flytter ut til «friskhus» - der det er mye større fokus på normalitet – og at vi reagerer normalt på veldig vonde opplevelser. Det vil kreve en annen type «behandling». Vi vil i tida framover i offentligheten i Norge, gi innspill til hva denne hjelpa må inneholde, skriver proffene. 

Heller ikke psykolog Else Baardsgaard i Barnevernet i Trondheim mener spørsmålet om barnevernsbarnas psykiske helse bare er et spørsmål om de får hjelp av spesialisthelsetjenesten eller ikke.

Else Baardsgaard

Else Baardsgaard

– Vi erfarer at noen ungdommer vegrer seg mot kontakt med spesialisthelsetjenesten fordi de ikke opplever at den er svaret på det de trenger. Noen føler seg fremmedgjort av språkbruken. De ser ikke selv behov for hjelp, er opptatt av å leve normale liv, mestre hverdagen, lære ting de ikke har lært før. Det kan vi ofte oppnå ved å jobbe miljøterapeutisk og i samarbeid med skole, ser hun. I andre tilfeller ser vi gode resultat av samarbeid med spesialisthelsetjenesten, for eksempel traumebehandling til barn og unge som har opplevd vold i nære relasjoner. 

Dårlig tilpasset

Baardsgaard er en av fire psykologer i Barne- og familietjenesten Omsorgsenheten. Psykologene jobber kortidsterapeutisk der de ser det er nødvendig. Ellers er det fokus på systemarbeid og prosjektarbeid.
– Vi opplever å kunne være mer fleksible og i tråd med ungdommens behov enn det vi opplever at andrelinjen kan være. I tillegg til å jobbe individnivå gir vi opplæring og veiledning til personalet i skole og ansatte på barnevernsinstitusjonene slik at det kan jobbes mer faglig og systematisk i miljøet. Vi jobber med litt over 1/3 del av de barna som er under omsorg, kartlegger psykisk helse og deltar i planleggingen av tiltak, sier Baadsgaard

For henne er den største bekymringen at barnevernsinstitusjoner ikke er tilpasset barnas ulike behov.

 – Vi bør være langt mer opptatt av kvaliteten på institusjonene: Er det for eksempel greit at barn/unge som har vært utsatt for overgrep havner på samme institusjon som barn som er under barnevernets omsorg fordi de har begått overgrep?

– Hva betyr det i så fall for barnas psykiske helse, spør hun retorisk? 

For stor tillit til institusjonene

Anne Marit Eggen

Anne Marit Eggen

Fagleder og sosionom Anne Marit Eggen i Omsorgsenheten i Trondheim kommune har gjennomgått tallene for egne ungdommer i ulike barneverninstitusjoner og funnet at de langt på vei harmonerer med de nasjonale funnene i NTNU-rapporten. Hun mener det kan være flere forklaringer på funnene i rapporten.  Hvis ungdommen faktisk ikke blir sett godt nok, mener hun det er alvorlig.

– Kanskje har vi for stor tillit til at barnevernsinstitusjonene er profesjonelle nok til å kunne vurdere når beboerne trenger psykisk helsehjelp av spesialisthelsetjenesten? Funnene i NTNU-rapporten kan også skyldes et visst ulikt faglige syn på hva slags hjelp ungdommene trenger, sier Eggen. 

Større kompetanse

I et innspill til Barnevernlovutvalget skriver Psykologforeningen at mange av barna i Barnevernet ofte vil ha behov for hjelp som primært er rettet mot barnets omsorgsituasjon. Slik hjelp vil ofte ligge utenfor den type hjelp som psykisk helsevern har rammevilkår for å kunne tilby, heter det. 

Foreningen understreker at mandatet Barnevernet har til å utrede omsorgssituasjonen og sette inn tiltak for å styrke barnets omsorgsgivere, i mange tilfeller gir et bedre utgangspunkt for å yte hjelp som barn med psykiske lidelser og plager trenger.

Psykologforeningen etterlyser større kompetanse i Barnevernet for å kunne iverksette og vurdere tiltak som kan bidra til bedre psykisk helse hos barnet. 

 

Les hele kommentaren fra Proffene i Forandringsfabrikken

Kjære dere som bryr dere om barnevern og psykisk helsevern

Det har kommet en rapport om psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner, den vil vi gjerne kommentere litt på

Vi vil også si noe om hva vi tenker kan gjøres, for at barn og unge skal få hjelp fra psykisk helsevern – når det trengs

Vi som skriver dette er proffer. Vi har egen erfaring fra barnevern, de fleste fra barnevernsinstitusjon

Vi har og alle i tillegg fått hjelp eller prøvd å få hjelp i psykisk helsevern. 

Det er bra at noen bryr seg om hvordan ungdommene har det når de bor på institusjon –og at de skal få rett hjelp.

Det viktige er da at det i de neste ti årene blir gjort kloke ting, som hjelper oss.

Her noen kommentarer fra oss  til rapporten:

  • 3 av 4 unge som bor på institusjon har ikke psykiske lidelser. Men de har mange tegn på at de bærer på mye vondt inni seg. Derfor kan de være redde eller lei seg og vise det på ulike vis, de kan de kan vise sinne eller aggresjon – eller de kan ruse seg
  • Dette er tegn eller symptomer på å ha det vondt. Det er helt naturlige reaksjoner på vonde opplevelser – og ikke psykiske lidelser.
  • Det er farlig og også skadelig å sette diagnoser på barn og unge på denne måten. Da hjelper dere oss med feil ting. For mange av oss har denne «behandlinga» også gjort at vi aldri har fått hjelp til det som kunne gjort at vi fikk det bedre.
  • Mange av oss har i tillegg fått masse bivirkninger av medisinen – og medisinen er bare symptombehandling
  • Vi trenger ikke først og fremst behandling for atferden, rusen eller for at vi har angst. Det er det vonde innerst inne i oss vi trenger hjelp til å kjenne på, snakke om og sortere – så vi kan leve videre med dette.
  • Der det i rapporten beskrives hvordan det sosiale miljøet er på institusjonene, kjenner vi oss ikke igjen. Dette blir litt «overfladisk»på en måte – her mangler beskrivelser av hvordan det kan kjennes utrygt og for mange unge er det for «kaldt» der
  • Ungdommene rapporterer om lav livskvalitet, her har de kanskje prøvd å uttrykke noe om institusjonen. Men det å beskrive ungdommenes opplevelse av det sosiale miljøet som det står i rapporten, blir veldig feil – mener vi. Her har vi veldig mange andre svar….. 

Hva tenker vi kan gjøres for at ungdom i barnevernsinstitusjoner kan få bedre hjelp:

  • Barnevernsinstitusjonene må tenke trygghet og sikkerhet innefra – og ikke utenfra. Med det mener vi at de må arbeide med å nå lenger inn til ungdommene. For å få dette til, må de som jobber på institusjonene ha tid til å bry seg, vise kjærlighet og omtanke. Barnevernsinstitusjonene må få mer ansvar for å ta vare på oss ungdommene – og for å snakke med oss. Det er ingen vits i å bare tenke videresending til BUP  
  • Kjærlighet må bli del av grunnmuren i arbeidet i barnevernsinstitusjon – før dette skjer funker ikke noe
  • Vi har i det siste møtt en del barnevernsansatte i institusjon som lærer å jobbe traumebasert i stedet for å bruke tvang, dette høres mye bedre ut!!!
  • Turnus i barnevernsinstitusjon er avgjørende, de voksne kan ikke jobbe 3 skift i døgnet. Medlever er eneste svar, med en turnus der de ansatte går 3-4 døgn i strekk – som en del institusjoner har det. 
  • Det hjelper lite å tenke at vi skal sendes til psykisk helsevern. I en undersøkelse mange av oss var med i i fjor, gjort av Forandringsfabrikken, svarte de fleste av oss at psykisk helsevern heller ikke tar tak i det vanskeligste, det som er vondest inne i oss. De som svarte hadde gått til opptil 15 behandlere hver – og de aller fleste hadde ikke snakket med behandleren sin om det vondeste. Løsningen var ofte diagnose og medisin – og der stoppa det. Den/de mest grunnleggende årsaken til at vi har det vondt, ble det ikke mulighet for å snakke om. Våre tanker om hvorfor det er sånn, er at vi ikke får tillit til terapeuten, det er vanskelig å snakke om det grunnleggende på 45 min, de fokuserer altfor mye på å stabilisere før behandle (hvordan kan man bli stabil uten å snakke om det vanskelige)
  • Ungdommene som bor i barnevernsinstitusjon, må få grunnleggende hjelp til å få det bedre inni seg, der. For å få dette til, må institusjonene «settes opp» som et sted hvor de voksne kan nå inn til ungdommene, til der det vonde sitter.
  • Psykisk helsevern for ungdom må forandres grunnleggende, fokus på diagnoser og medisin er for «overfladisk» og gjør at vi ikke får hjelpen vi trenger. Det må i stedet lages «friskhus» - der det er mye større fokus på normalitet – og at vi reagerer normalt på veldig vonde opplevelser. Det vil kreve en annen type «behandling». Vi vil i tida framover i offentligheten i Norge, gi innspill til hva denne hjelpa må inneholde

 Hilsen proffer i Forandringsfabrikken

v/ Ylva, Anika, Alexander, Linn Maren og flere

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.