Verktøy for kommuneansatte når barn blir utsatt for overgrep

Barn som er utsatt for overgrep blir oversett, til tross for at samfunnet har høy kunnskap om problematikken. Rutiner skal hjelpe oss å handle. Det skriver kommunepsykolog i Tysvær, Marit Helene Selvig Johnsen, i denne artikkelen som er utviklet i samarbeid med  Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

Tysvær kommune har laget rutiner som skal hjelpe oss å handle raskt hvis barn blir utsatt for overgrep. Disse blir distribuert i mai 2011 og presenteres fotløpende i skoler og i barnehager. Rutinene beskriver hva de ansatte skal gjøre når de mistenker eller er gjort kjent med at barn blir eller har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vitne til vold innenfor nære relasjoner.

Hva skal du gjøre?

Rutinene er kalt Kva du skal gjere når du mistenker eller er gjort kjend med at barn blir eller har vore utsett for seksuelle overgrep, vald eller har vært vitne til vald i nære relasjonar - Rutinar for kommunalt tilsette.

Barn tar skade

Når barn utsettes for seksuelle overgrep, vold eller er vitne til vold i nære relasjoner gir det ofte store negative konsekvenser for barnets liv, ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt.

Marit Helene Selvig Johnsen

Marit Helene Selvig Johnsen

Overgrep forstyrrer utvikling av et positivt selvbilde og kan frata barn og unge troen på seg selv og andre. Overgrep vil ofte ha innvirkning på energinivå, motivasjon og evne til å lære, og kan dermed virke negativt inn på fremtidig utdanning og arbeidsevne. Skadeomfanget kan øke etterhvert som barnet eller ungdommen blir eldre og vokser opp.

Hva vi vet

Studier indikerer at ca 5 prosent av barna i gruppen 0–18 år er utsatt for ulike former for overgrep. Videre vet vi at minst 40 prosent av disse utvikler fysiske eller psykiske symptomer som de trenger hjelp for. Ved å bli flinkere til å oppdage og å hjelpe barn som opplever vold og overgrep tidlig kan vi likevel spare de det gjelder for omfattende lidelser.

Mye tyder på at vi pr i dag ikke på langt nær er gode nok til å ”se” de barna som trenger vår hjelp.

Undersøkelse blant lærere

En spørreundersøkelse blant lærere til barn som var blitt utsatt for overgrep, ble utført i forbindelse med Reidun Dybslands masteroppgave Frå bekymring til handling.

Lærere som ikke varsler

Undersøkelsen viste at ingen av lærerne tok kontakt med tilgjengelig konsultasjonsteam- verken ved vage eller tydelige tegn på at barnet hadde det vanskelig. Først når barnet eller andre direkte fortalte om overgrep, ble sakene meldt.

Til tross for dette kunne lærerne fortelle om langvarig bekymring for barnet. Lærerne hadde stor kunnskap om overgrepsproblematikk generelt. Det denne undersøkelsen viser, og som blir utfyllende drøftet i Dybslands masteroppgave er altså at de som jobber med barna kan ha mye kunnskap og også motta signaler/tegn på at noe er galt, uten at det fører til konkrete handlingar.

Tiltak i Tysvær

For å motvirke denne effekten og bli flinkere til å se og hjelpe de som kanskje har det aller verst i samfunnet vårt, har Tysvær kommune, som et av fleire tiltak, utarbeidet spesifikke rutiner for handling.

Målsettingen er å sikre at hver enkelt ansatt skal vite helt konkret hva han/ho skal gjøre når en blir gjort kjent med at barn/unge er eller har vært utsatt for overgrep. Og det skal ikke være tvil: Det skal meldes fra uansett hvem mistenkte eller overgriper er!

Kommunen må ta ansvar

Arbeidet med rutinene er også aktualisert av en svært trist og alvorlig sak. En ansatt i Tysvær kommune har over et lengre tidsrom begått seksuelle overgrep mot mindreårige. Overgriperen var en betrodd person som arbeidet med barn og ungdom både i skule og i fritidssammenheng.

Kommunen har derfor, som ansvarlig samfunnsaktør, forpliktet seg til å gjøre sitt ytterste for å forhindre at det skjer nye overgrep mot barn og unge. Ved siden av kunnskapsoppbygging og informasjon til de ansatte, har kommunen også satt et sterkt fokus på den utfordringen som ligger i handling.

Utarbeide rutiner

Undertegnede tok initiativ til å lage handlingsrutinene like etter at den nevnte ”overgrepssaken” ble slått stort opp i media høsten 2009. Som kommunalt ansatt psykolog i en kommune med 10 000 innbyggere, ser jeg på det å bidra med konkrete arbeidsredskaper til de som treffer alle barn og unge hver dag som en sentral oppgave. Rutinene ble skrevet ferdig i samarbeid med det kommunale konsultasjonsteamet SOV. Forordet er skrevet av kommunens rådmann og ordfører.

Sikre systematisk bruk

For å sikre videre systematisk bruk har rutinene vært fremlagt som sak for kommunestyret. Kommunestyret tok da stilling til om Tysvær skulle innføre rutinene som et obligatorisk arbeidsredskap for alle ansatte.

Handlingsrutinene som er trykket opp i et hefte i A5 format inneholder en ”oppskrift” på hva man skal gjøre i det enkelte tilfelle med mistanke eller kjennskap til overgrep. I tillegg inneholder det faktakunnskap. En side om seksuelle overgrep, en side om vold og en side om hvilke symptomer man kan se ved omsorgsvikt. Videre inneholder heftet en veileder for dokumentasjon av bekymring, kontaktinformasjon og en presentasjon av kommunens konsultasjonsteam for overgrepssaker.

Når skal rutinene brukes?

Rutinene skal, i tråd med målsettingen, tas frem med en gang en lærer/førskolelærer opplever en uro eller bekymring knyttet til overgrep mot et barn eller befinner seg i en situasjon hvor et barn forteller om overgrep. De skal da være et arbeidsredskap for å sikre en beredskap som skal hindre at barn og unge lider overlast i framtiden.

Hva med andre handlingsplaner?

Tysær kommune har allerede handlingsplaner mot mobbing, samt generelle handlingsplaner relatert til kriseintervensjon. I tillegg har kommunen, gjennom et prosjektarbeid i samarbeid med Rogaland A-senter, utarbeidet en veileder som heter ”Barn i familier med rusrelaterte problem”. Det har derfor vært reist spørsmål om hvor vidt kommunen trenger egne handlingsrutiner knyttet til overgrep/vold/vitne til vold.

Med bakgrunn i stadig mer omfattende kunnskap om hva overgrep/omsorgssvikt påfører enkeltindivider og samfunnet av lidelser og kostnader, av egen og andre kollegers kliniske erfaring, av de mange klienthistorier vi hører om en barndom preget av overgrep/omsorgsvikt, av Dybslands funn og ikke minst av Tysvær kommunes historie på området, er undertegnede ikke i tvil om at disse konkrete og spesifikke rutinene har livets rett.

Seksuelle overgrep og utnytting - definisjon

Definisjonene som er lagt til grunn i arbeidet med rutinene:

”Med seksuelle overgrep eller seksuell utnytting mener vi at avhengige og utviklingsmessige umodne barn og ungdommer blir trukket inn i seksuelle handlinger de ikke helt forstår, som de ikke kan komme ut av, eller som de ikke har tilstrekkelig kunnskap eller erfaring til å gi sitt begrunna samtykke til, eller som krenker familierolla sine sosiale tabuer. Seksuelle handlinger kan være alt frå kjærtegn, kyss, verbale seksuelle ytringer/forslag til berøring av intime kroppsdeler, samleie m.m.” St.meld.53 1992-1993

”Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil”. Per Isdal; Meningen med volden, 2000.

Emneord: barn og unge , vold

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.