Vanlige utfordringer for tenåringsforeldre

 

Hvordan være foreldre til ungdom på en god og utviklingsstøttende måte?

Det finnes sikkert like mange svar på dette spørsmålet som det finnes ungdommer i verden. Det finnes ikke én tilnærming som er tilpasset alle ungdommer. Men vi vet at ungdomstiden har noen spesielle kjennetegn som foreldre bør vite om og forholde seg til på en god måte. 

Mye tyder på at foreldre i dag gjør mye som er hensiktsmessig i sin tilnærming til barneoppdragelse. Ungdatas regelmessige undersøkelse blant unge i Norge viser at dagens ungdom er svært fornøyde med sine foreldre. 70 prosent av norsk ungdom mellom 13 og 16 år sier at de er svært fornøyd med foreldrene sine. Dersom en legger til dem som er ganske fornøyd også, nærmer tallet seg 90 prosent.

Den spesielle ungdomsfasen

Løsrivelse og søken etter identitet

Det er likevel mange foreldre som opplever barnets ungdomsår som en spesielt vanskelig tid. Barnet man har fulgt i så mange år begynner å løsrive seg fra familien og samhandler på en helt annen måte enn det man er vant med. Relasjonen til foreldrene er for de aller fleste barn den aller viktigste i livet. Ofte er det slik at denne relasjonen er viktig gjennom hele livsløpet. I ungdomsalderen får imidlertid vennerelasjoner en større og mer betydelig plass. Ungdommene bruker gradvis mer tid sammen med andre ungdommer, ofte på bekostning av tid hjemme med familien. 

"

Relasjonen til foreldrene er for de aller fleste barn den aller viktigste i livet

"

Noen undersøkelser viser at 10-åringer rapporterer at de er mer nær foreldrene enn 16-åringer. Når «barnet» blir 25 år, rapporterer de seg like nær foreldrene som 10-åringen igjen. Dette kan være en bekreftelse på at en i ungdomstiden arbeider med å «søke seg ut» fra foreldrerelasjonen mot større selvstendighet og nye relasjoner. Men det handler nok også om en nødvendig utviklingsfase i livet. 

Ungdomsfasen er en tid for å utforske spørsmål som «hvem er jeg» og «hvilke verdier har jeg». Dette er spørsmål som er en naturlig konsekvens av behovet for å finne sin egen identitet og sitt eget fundament i livet. 

Tenåringshjernen og sterke følelser

Det skjer omfattende biologiske forandringer i ungdomsalderen. Forandringene er både fysiologiske, anatomiske og hormonelle. Endringene gir også følelsesmessige og sosiale utslag.

Vi vet at barnets hjerne utvikler seg mye i tidlige leveår. Mye tyder på at hjernen gjennomgår en viktig utvikling også i ungdomsalderen. Det gjelder bl.a. områder som er viktige for impulskontroll, bedømmelse, sinnemestring og framtidsplanlegging. Det er de områdene i hjernen som tas i bruk, som utvikler seg videre. Utviklingen skjer i samspill med omgivelsene. Derfor er det viktig med god veiledning i tenårene.

I tenårene er det ofte slik at det emosjonelle systemet i hjernen er i stor aktivitet. Det kan medføre emosjonelle måter å møte omgivelsene på. Det er ikke sjelden at ungdommen har sterke følelsesutbrudd og humørsvingninger. Det kan være vanskelig å forstå for foreldre, men også for ungdommen selv. 

Krav og stress

De siste årene er det skrevet mye om at dagens ungdom opplever stort press fra omgivelsene. Det er viktig å lykkes på skolen og blant venner, kle seg riktig, ha en kropp som passer tidens ideal og mestre alle livets utfordringer. Hvordan kan vi som foreldre hjelpe barnet til å føle seg verdsatt uten å hele tiden være «perfekt»? Hvordan stille naturlige krav til ungdom etter hvert som han/hun blir eldre og må ta større ansvar for eget liv?

"

Hyppige konflikter og timer med forhandlinger er ikke uvanlig 

"

Tid for konflikter

Hyppige konflikter og timer med forhandlinger er ikke uvanlig. Ofte har konflikter utgangspunkt i hvor mye foreldre skal kunne bestemme over ungdommen. Det kan være relatert til klesvalg, språkbruk, innetider og interesser. Man kan ha mange bekymringer knyttet til hvor ungdommen befinner seg, hvem er hun sammen med; om det er rus med i bildet, om hun klarer seg på skolen osv. Og ikke minst: Når går barnslig kjæresteri over til å bli seksuell aktivitet?

 

Gå til videoen/artikkelen: Ungdom: Er jeg normal?

Hva kan være gode prinsipper for foreldre til tenåringsbarn?

Når ungdom søker ut i verden mot nye arenaer, nye venner og relasjoner, er det viktig at de har en trygg og god base. Fundamentet til denne basen ble lagt i de tidlige barneårene. 

I sin selvstendighetsutvikling og utforsking av verden utenfor familien, er det derfor viktig at du som forelder oppleves tilgjengelig for ungdommen. Det kan være at en ikke alltid opplever å bli brukt som støtte. For mange ungdommer er det likevel viktig å vite at foreldrene er tilgjengelige dersom en skulle trenge det. I de fleste tilfeller er du uansett den trygge basen som ungdommen har behov for i sin søken etter egen identitet og selvstendighet. 

"

Som foreldre er det viktig å fortsette å gi den gode positive oppmerksomheten til ungdommen

"

Som foreldre er det viktig å fortsette å gi den gode positive oppmerksomheten til ungdommen, selv om «barnet» blir eldre. La tenåringen få vite at du setter pris på han/henne, gi positiv oppmerksomhet og ros ikke bare for at de mestrer ulike oppgaver, men også for innsatsen; at de prøver og ikke gir opp. I tillegg er det viktig å anerkjenne og vise at de er verdsettes for den unike personen de er. 

En viktig huskeregel er at selv om barnet er blitt en ungdom, er du fortsatt en viktig rollemodell. Ungdommen legger nøye merke til hva du gjør, hva du sier og hvilke verdier du uttrykker.

 

Gå til videoer og artikler om andre temaer

Å forhandle

Å oppdra barn er noe annet enn å oppdra ungdom. Foreldrerollen må forholde seg til den økte autonomien som kommer med ungdomsalderen. Samtidig har ungdommen nådd en utviklingsfase hvor det i større grad er mulig å gjøre gode avtaler. I den forbindelse kan det være nyttig å forhandle seg frem til gode løsninger og finne fornuftige kompromisser. Dette er en vanskelig balansegang hvor en både må være tydelig på grenser og forventninger, og samtidig invitere til dialog og forhandling om samme tema. Både foreldrestiler som å være for autoritær og for ettergivende, gir erfaringsmessig dårlig resultat. Mye tyder på at dersom en kombinerer hensiktsmessig og god grensesetting med å vise tydelig at en bryr seg, vil ungdommen følge de spilleregler dere blir enige om.

Unngå kjeftesirkelen

I ungdommens naturlige utvikling med ønske om større autonomi, ustabilt og svingende følelsesliv, er det en stor fare for å komme inn i en kjeftesirkel som verken foreldre eller ungdommen ønsker. Som voksne ser vi at grenser blir utfordret og vi mister kontroll på en del atferd vi tidligere kunne kontrollere. Vi blir irriterte og starter med å kjefte på ungdommen.

Ungdommen mener fra sitt ståsted at vi er urimelig, og viser klør tilbake. Dette irriterer oss som voksne bare enda mer. Vi øker kjeftingen og tenker at «…han må da snart forstå!!»

"

Det er vi voksne som må ta initiativet til å snu en slik sirkel

"

Men det skjer jo ikke, og vi får bare kjeft tilbake også. Merker vi at vi er kommet inn i en sirkel hvor vi kjefter for mye og oppmuntrer for lite, er det lurt å sette seg ned å tenke, gjerne sammen med andre. Idet man kommer inn i en kjeftesirkel, blir oppmerksomheten vår dradd bort fra de positive egenskapene og det positive ungdommen gjør. Det er vi voksne som må ta initiativet til å snu en slik sirkel. Vi kan skape en endring ved målrettet å vie mye mer av vår oppmerksomhet mot det ungdommen mestrer, liker eller de gode sidene vi setter pris på. 

Som regel ønsker også ungdommen å endre situasjonen. Ved en mer positiv tilnærming fra den voksne, vil som regel ungdommen svare med selv å bli mer positiv i samspillet, og man har startet en mye bedre sirkel.

Når trenger en å søke hjelp?

Noen ganger blir utfordringene i samspillet for utfordrende til at vi klarer å løse det på egenhånd. I tillegg kan psykiske vansker oppstå eller kommer til syne i ungdomsalderen. Da er det flere hjelpetjenester som er tilgjengelige. Eksempler på slike tjenester i kommunen er Helsestasjon, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) , kommunepsykolog og barnevernstjenesten. I tillegg vil ofte fastlege være en god medspiller. Dersom vanskene er av et visst omfang, kan det være hensiktsmessig å søke hjelp fra spesialisthelsetjenesten, ofte i psykisk helsevern og barn og unge. Det kommunale hjelpeapparatet vil som regle vite når det er hensiktsmessig å henvise videre. Det er en god regel at en ber om hjelp før situasjonen blir for fastlåst.

Noen gode råd på veien

  • Se løsrivelsen som en naturlig utviklingsfase som du må støtte og veilede.
  • Vær interessert og søk god dialog med ungdommen.
  • Kombiner nødvendige grenser med omtanke og kjærlighet.
  • Gi hyppig ros og støtte når ungdommen arbeider godt og mestrer det han prøver på, og vis at du setter pris på den personen han/hun er.
  • Bruk tid på å reflektere over din egen foreldrerolle og ta nødvendige justeringer.
  • Vær en god rollemodell.
  • Oppretthold en god dialog og lag gode avtaler/kompromisser.
  • Søk hjelp i tide dersom utfordringene blir for store.
Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - About cookies

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.