Hedersgjest

Tydeliggjorde samværsråd etter støy

Bodil Solheim

Å gi råd om omsorg for små barn til foreldre som ikke bor sammen, er ikke så lett. I forrige runde ble det støy. Bodil Solheim har håp om at det blir roligere denne gangen.

Den splitter nye brosjyren «Omsorg for barn under tre år når foreldrene ikke bor sammen» er en revidert utgave av tre år gamle «Samvær 0-3 år». Bodil Solheim, leder i Foreningen for sakkyndige psykologer (Fosap), er fornøyd med produktet hun har hatt ansvar for sammen med kollega Gunnar Ekeid og resten av styrtet  i Fosap.

Nyansert budskap

De to psykologspesialistene er begge barnefaglig sakkyndige og møtte motstand da de var på banen med førsteutgaven i 2014. Utgiverne fikk pepper både av toneangivende fagfeller og interessegrupper. Nå er budskapet mer nyansert. Ordlyden om at barnet bare trenger én base, er dempet, og rådene har fått mindre karakter av absolutter. 

Ideen om en egen brosjyre ble født av de særlige utfordringer som kan oppstå når bruddet mellom foreldrene skjer når barnet er helt lite, ja til og med før barnet er kommet til verden. I slike tilfeller er det ikke sikkert foreldrene kjenner hverandre særlig godt. Kanskje har de bare et kort bekjentskap bak seg før de får barn sammen. 

Barnets perspektiv

– Tanken bak rådene i brosjyren er å hjelpe foreldre til å finne gode løsninger på bosted og samvær for sitt barn. Vi håper at rådene kan hjelpe foreldrene med å se dette fra barnets perspektiv, sier Solheim som til daglig holder hus i Bergen på Institutt for psykologisk rådgivning (IPR).

– Vårt råd er å ikke la barnets kontaktbehov overskygges av konflikt. Og å rette blikket mot hva som er bra for barnet, mer enn hva som oppleves som «rettferdig» for en selv, sier hun.

 

"

Det var viktig med en revisjon

"

Førsteutgaven er blitt mye brukt, blant annet i rettssystemet og ved familievernkontor.Solheim opplyser at hun har mottatt mange positive tilbakemeldinger. Men av enkelte ble den oppfattet som diskriminerende mot fedre.

– Vi hadde åpenbart ikke vært tydelige nok på at det er viktig at barn har kontakt med begge foreldre. Noen oppfattet at det er «farlig» med samvær med den av forelderen barnet ikke bor sammen med. Det har vi aldri ment, og derfor har det vært viktig med en revisjon, forteller Solheim som sier at rådene bygger på bred konsensus, ikke minst i det psykologfaglige miljøet. 

Kontakt med begge foreldrene

Ikke overraskende var det særlig menn som følte seg støtt. I Mannsforums debattforum på Facebook gikk høylytte diskusjoner. Siden det er flest mødre blant bostedsforeldre og flest fedre blant samværsforeldre, særlig når det gjelder de minste barna, ble omtalen av samværene sett på som en nedvurdering av far.

– Det var ikke vår intensjon og vi har tatt tilbakemeldingene på alvor, påpeker Solheim. 

Hun understreker at også små barn bør ha jevnlig kontakt med begge foreldre.

– Små barn bør også ha alenetid med hver av foreldrene slik at begge kan delta i de fleste formene for stell og aktiviteter med barnet. 

"

Små barn bør ha jevnlig kontakt med begge foreldre

"

Trygghet, ro og stabilitet

Samtidig legger hun vekt på at de helt små barna er spesielt sårbare. At de utvikler seg raskt, og de har særlig behov for trygghet, ro og stabilitet. 

– Små barns behov endrer seg også fort. Det vil for eksempel ikke være mulig å finne én ordning som passer både for et nyfødt barn og for en to-åring. Ordningen med bosted og samvær for de yngste barna må derfor være fleksibel og endres i tråd med barnets alder, utvikling og relasjon til foreldrene, sier hun. 

Last ned brosjyren

Rådene forutsetter at begge foreldre og barnet fungerer innen­for normalvariasjonen. Solheim sier at aldersavgrensningene ikke må betraktes som absolutte. Hun understreker også at tidspunktet for når det vil være riktig å trappe opp samværene, vil variere fra barn til barn. 

– Hvor omfattende samværet skal være, avhenger av hvor godt barnet og samværsforelderen kjenner hverandre, egenskaper hos barnet og foreldrene, og samarbeidsklimaet, sier Solheim.

I forrige runde ble Solheim og co kritisert for ikke å være forskninsgbaserte. Poenget er at et ikke finnes forskning som gir noe klart og entydig svar på hva som er den beste løsningen i situasjonene som brosjyren omtaler .

– Det finnes imidlertid mye klinisk erfaring og litteratur som understøtter viktigheten av et barns kontakt med begge foreldre, også fra de er helt små, sier hun. 

Åtte raske

God til: Å være strukturert

Dårlig til: Å være tålmodig 

Redd for: Donald Trump

Hvis ikke psykolog: Arkeolog eller etnolog

Gjør på fritiden: Går i fjellet, leser bøker på flere språk

Leser: Lisa Genova, en neuroscientist som skriver om nevrologiske tilstander i romanform

Ser på: Nyheter og dokumentarer på NRK

Favoritt nettsted: psykologforeningen.no

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.