Tilpasser utdanningen til nye psykologroller

Egil Nygaard

Egil Nygaard

Det har skjedd noe med profesjonsstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO): Helsefremmende og forebyggende arbeid har fått mye større plass enn før.

– Samfunnets behov tilsier en langt større vekt på å hindre at folk blir syke framfor å starte jobben først etter at det har gått galt. Det er vi, som utdanner psykologer, nødt til å tilpasse oss.

Det sier professor Egil Nygaard ved Psykologisk institutt (PSI). Han har ledet arbeidet med å planlegge innholdet i en egen tematisk «linje» for helsefremmede og forebyggende arbeid ved profesjonsstudiet. Tematikken har fått en sentral plass i den reviderte studieplanen som gjelder fra 2018. Til sammen utgjør den 30 studiepoeng.

–  Å jobbe helsefremmende og forebyggende vil kunne spare enkeltpersoner for lidelse og samfunnet for unødige kostnader til behandling, sier Nygaard.

"

Slik forbereder vi fremtidens psykologer på også å kunne drive folkehelsearbeid i tråd med samfunnets behov

"

Svar på bestilling

Endringene i studieprogrammet er et svar både på interne vurderinger og forventninger fra myndigheter og fagmiljøer, også representert ved Norsk psykologforening. Ikke minst lovfestingen av at kommunene skal tilby psykologtjenester fra 2020 har gitt næring til endringsbehovet.

Helsefremming og forebygging strekker seg tematisk gjennom 4., 5. og 6. semester og dukker opp igjen i 8. semester. I tillegg er det en praksisperiode i førstelinjetjenesten på 8. semester.

Tematikken omfatter alle aldersgrupper og retter seg mot nær sagt alle samfunnsarenaer: helsestasjon, barnehage, skole, fritidssektor, arbeidsliv etc. Studenter som startet studiet i 2018 blir eksponert for nyordningen i løpet av våren 2020.

Nye roller

Det er tatt høyde for at psykologer kan sitte på så å si alle nivåer i en kommune; fra stabsfunksjoner med planleggingsoppgaver for å sikre psykologiske perspektivers plass i samfunnsutviklingen, også til å sette i verk helsefremmende og forebyggende prosjekter i samarbeid med andre faggrupper i kommunen.

– Dette representerer en endring av psykologrollen fra ensidig å være behandler til også å kunne påta seg oppgaver på andre samfunnsområder.

–  Slik forbereder vi fremtidens psykologer til også å kunne drive folkehelsearbeid i tråd med samfunnets behov, påpeker Nygaard.

Han sier at arbeidet med den nye studieplanen er i tråd med utkastet til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) 

PSI ser nå fram til å finne gode modeller for samarbeid i kommunene mellom de som skal bli profesjonspsykologer og de som tar masterutdanning i psykologi innen helsefremmende og forebyggende arbeid.

Emneord: folkehelse , utdanning

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.