Tilbakeblikk på tre år

Tor Levin Hofgaard

Det går mot landsmøte i Norsk psykologforening. I denne teksten vil jeg forsøke å oppsummere de tre siste årene, som også vil være min siste presidentperiode.

Vi har oppnådd en viktig posisjon

Psykologforeningen har i denne landsmøteperioden videreutviklet seg som en tydelig og kraftfull samfunnsaktør som etterspørres av beslutningstakere og politikere både i posisjon og i opposisjon. Denne posisjonen har vi fordi vi kompromissløst løfter faget som vår viktigste referanseramme. Det gir troverdighet, det gir integritet og det åpner dører til ellers lukkede rom.

Resultatet av dette ser vi når vi sikrer lovgiving som pålegger alle kommuner å ha psykolog. Når vi inviteres til egne møter med helsedepartementet for å drøfte nasjonal helse og sykehusplan. Når vi kontaktes av politikere som planlegger å fremme lovforslag i Stortinget og ber oss lese gjennom i forkant. Når vi ser partiprogrammer og stortingskomite-uttalelser som er klipp og lim fra det vi har spilt inn. Vi ser også avtrykket av denne posisjonen når stadig flere utredninger, retningslinjer og planverk som kommer fra Helsedirektoratet eller andre, påpeker viktigheten av psykologkompetanse. Og vi ser det når vi vinner frem i den felles kampen mot et stadig tøffere arbeidsliv. Der arbeidsgivere vil ha mer styring, men hvor vi sammen med våre akademikerkolleger vinner frem med å si nok er nok.

Ettervirkningene av den lange streiken vi hadde i 2016 mot arbeidsgivers forsøk på å skru til enda hardere på sin styringsrett, så vi langt inn i denne landsmøteperioden. Først i 2018 ble det satt endelig punktum, og vi vant en stor seier i arbeidsretten der forsøket fra arbeidsgiver ble erklært ugyldig. Også denne streiken handlet om rammene for godt fag. Om å kunne løse samfunnsoppdraget vi har som profesjoner på en måte som faglig sett er forsvarlig. Om presset fra arbeidsgivere som vil skvise enda mer på effektivisering fremfor å satse på kvalitet.

Å ha den posisjonen vi i dag har som forening er ingen selvfølge. Det krever jobbing med å bygge tillit, relasjoner og integritet. Det krever strategisk tenkning. Det krever helhetstenkning. Det krever både tålmodighet og utholdenhet. Dette har Psykologforeningen vært god på i denne perioden. Og vi har dermed oppnådd mye, og lagt grunnlag for mer i fremtiden.

Det viktigste for oss som forening er å sikre at vårt fag sees på som relevant for samfunnet nå og i fremtiden. Det er å sikre at andre enn psykologer forstår at faget vårt og vi som profesjon kan være nyttig for å løse deres og samfunnets utfordringer. Oppnår vi dette blir vi etterspurte. Vi kommer i posisjon til å kunne forhandle bedre rammer og betingelser, og bli gitt ansvar.

Utfordringsbildet nå

Hovedvekten av våre medlemmer jobber med helse. De jobber i sykehusene eller i kommunen. Utfordringene innen helse har ikke blitt mindre i denne perioden. Samtidig har det vært tverrpolitisk enighet om at psykisk helse må prioriteres. Mange har dessverre ikke opplevd at det har gitt konkrete resultater i tjenestene. Rapportene vi får fra våre medlemmer i sykehusene er alarmerende. Det kuttes, omstruktureres og trikses med tall og budsjetter på en måte som gjør at politikerne kan si at mye skjer, mens tilbudet til pasientene ikke blir bedre. Mange steder blir det betydelig verre.

Samtidig har oppbyggingen av psykologisk lavterskeltilbud og andre psykiske helsetjenester i kommunen ikke på langt nær kunnet kompensere for kuttene og utskrivingstakten i sykehusene.

Psykologforeningen har jobbet både sentralt, regionalt og lokalt med å løfte denne problematikken høyt. Vi har jobbet med organisering av sykehusene, arbeidslivets omorganiseringer og nedskjæringer, flytting av DPS, tvang, medisinfrie tilbud, endringer i offentlig tjenestepensjon, pakkeforløp, nasjonal helse- og sykehusplan, kvalitet og pasientsikkerhet, koding, finansiering, styring og ledelse.

Det er en direkte link mellom satsingen på helsefremming, forebygging, lavterskeltilbud i kommunen med psykologer på plass, og det å sikre best mulige tilbud til dem med så alvorlige plager at de trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Vi kan rett og slett ikke få sykehustjenestene til å fungere godt dersom vi ikke reduserer presset på tjenestene, gjennom å hjelpe folk før de må henvises dit.

Det er et paradoks at det nesten ikke finnes noen utbygget tjeneste for å ivareta mennesker med milde til moderate psykiske plager. Det overlater disse til allerede overbelastede fastleger som stort sett kan medisinere eller henvise til eviglange køer for de som ikke har rett til helsehjelp i sykehusene. Det er fortsatt sånn i Norge at mange må bli skikkelig dårlig før man får hjelp. Og selv da sier rapportene fra våre medlemmer at hjelpen de rekker å gi før utskriving ofte er halvparten av det som trengs.

"

Vi har bygget opp et helt nytt tillitsvalgtapparat i kommunen

"

I dette bildet blir jobben vi har gjort, med å sikre at lovkravet om psykologer i kommunen fra 2020 endelig kom på plass, viktig. Vi har også jobbet for å bidra til at disse psykologene kommer ut i kommunen og blir der. Vi har bygget opp et helt nytt tillitsvalgtapparat i kommunen etter modell fra det vi har i spesialisthelsetjenesten. Dette skal bidra til å sikre gode faglige rammer og gode arbeidsmessige rammer for psykologer som jobber i kommunen.

Det har vært viktig for oss at psykologer i kommunen skal bidra til å styrke hele kommunen. Helsetjenestene skal bli bedre, helsefremmende og forebyggende tiltak skal prioriteres høyere innen familie, barnehage, skole og på fritidsarenaer. Psykologene i kommunen skal med andre ord jobbe bredt og tverrfaglig.

Sikre profesjonsmodellen for fremtiden

Nye oppgaver har fått utslag i en omlegging av profesjonsstudiene som nå tar opp det at psykologene skal ha en slik utvidet rolle. Det har samtidig vært flott å se at profesjonsstudiemodellen vi har her i Norge har vist seg nok en gang å allerede levere psykologer som raskt kan gå inn i helt nye oppgaver og jobbe med felt som de ikke hadde gjort tidligere. Over 500 psykologer jobber nå i de nye stillingene i kommunen, og SINTEF har evaluert utrullingen av dette som en suksess. Det viser robustheten i den seksårige generalistutdanningen vi har i Norge. En utdanning vi i denne perioden har opplevd at det er økende interesse om fra blant annet Storbritannia og Tyskland.

Perioden har vært preget av debatt om profesjonsutdanningen. Det skyldes delvis at det etter en klage til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ble etterspurt en begrunnelse fra helsedepartementet for at en gruppe studenter som søkte lisens/autorisasjon ble avvist. Samtidig pågikk det en revisjon av samtlige helsefagutdanninger i Norge der også profesjonsstudiet var i spill. Begge disse prosessene har vist at den modellen vi har for å utdanne psykologer i Norge har stor verdi for samfunnet.

Utredningen fra helsedepartementet til ESA er krystallklar på at de oppgaver og det ansvar som er lagt til psykologer i Norge er noe ganske unikt i Europa. Fleksibiliteten som ligger i utdanningen gjør at vi kan jobbe i alt fra en akuttpost til rådmannens stab i en kommune, og skifte mellom disse ganske uproblematisk. Dette er et gode for samfunnet.

"

modellen vi har for å utdanne psykologer i Norge har stor verdi for samfunnet.

"

Jobben med å sikre profesjonsstudiets fremtid har derfor stått sentralt i denne perioden. Helsedepartementets forsvar av modellen og det at profesjonsstudiet faktisk kom styrket ut av en totalrevisjon av alle helsefagutdanningene vitner om at vi nådde frem med dette.

Alle profesjoner har en samfunnskontrakt der de av staten innvilges rettigheter, beskyttelse og ansvar i bytte mot at vi prioriterer det beste for samfunnet høyest. I denne perioden har vi sett at press på det monopolet på oppgaver og ansvar helseprofesjonene er gitt er gryende. Økende kompetanse hos andre yrkesgrupper, opplevd treghet i profesjonenes evne til å tilegne seg nye måter å jobbe på, teknologi og digitalisering skaper et ytterligere momentum. I møte med dette har vi i denne perioden valgt å løfte fagets relevans for samfunnet høyt. Det har vært en vellykket strategi. Det har gitt gjennomslag, og det har gjort at vår mulighet til å bidra til samfunnets utfordringer fortsatt er god.

Internasjonalt engasjement

Premissene for muligheten til å kunne leve gode og lange liv, med god fysisk og psykisk helse i Norge, legges i økende grad utenfor våre grenser. I disse dager er det mange som stiller spørsmål ved om det skal fortsette å være sånn. Mange land velger seg ledere som ønsker å rive ned internasjonale avtaler og forpliktelser. De mener de kan klare seg best alene. At de må kjempe for seg selv og overlate til andre å gjøre det samme.

I en tid der vi er helt avhengig av internasjonalt samarbeid for å bremse og stanse klimaendringene fra å bli fullstendig katastrofale for menneskeheten er det grunn til bekymring for denne utviklingen. Psykologforeningens internasjonale engasjement har lange historiske røtter. Det gir oss en mulighet til å påvirke regionalt i Europa og globalt. Vi bidrar til å utvikle internasjonal og regional psykologi som bidragsytere til å møte de virkelig store globale utfordringene.

Vi er avhengig av engasjerte medlemmer

Siden forrige landsmøte har vi jobbet aktivt med å sikre enda større involvering og åpenhet i foreningen. Vi har også forsøkt å nå ut bedre med det vi gjør og med støtte til medlemmer som opplever å stå i skvis. Vi tar på alvor når medlemmer melder tilbake at de trenger mer av oss. Dette kan vi alltid bli bedre på. 

Til dette landsmøtet har det kommet rekordmange saker fra lokalavdelinger og medlemmer, og interessen for å påta seg verv har vært stor. I konkurransen om alle ting folk kan engasjere seg i er det flott å se at så mange prioriterer å engasjere seg i Psykologforeningen. Vi er helt avhengig av det engasjementet. Store deler av det vi leverer til samfunnet er basert på frivillighet. Alle lokalavdelinger, fagutvalgene og andre utvalg, alle interesseforeningene og de tillitsvalgte yter av sin fritid for å sikre at Psykologforeningen kan være den samfunnsaktøren, den utdanningsinstitusjonen og den interesseforeningen vi er.

Tusen takk for innsatsen!

Tor

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.