Tar et tak for etikk

- Alle profesjoner med så stor innflytelse over folks liv som det psykologer har, må ha et robust system for etisk refleksjon for å kunne utvikle kvaliteten på tjenesten og bli tatt på alvor. Det sier Gisken Holst (43), organisasjonspsykologen som etter landsmøtet overtok rorpinnen i Psykologforeningens fagetiske råd.

Lederen for organisasjonsutvikling i Helse Bergen ble fascinert av fagetikk allerede i studiedagene, og underslår ikke at temaet er komplekst: Hvor går skillet mellom fag og etikk? Grensen er ikke åpenbar, og noen ganger er disse spørsmålene uløselig knyttet til hverandre.

Og ikke minst: Hvordan legge til rette for en god tilbakemeldingskultur blant psykologer?
- Vi vet at vi som psykologer synes dette er vanskelig. Utfordringen er å utvikle konstruktive læringsprosesser, slik at barrierene for å ta imot kritikk blir mindre. Det kan være utfordrende nok når man jobber i et kollegium, men hva når man sitter alene som privatpraktiserende? spør hun.

Trenger et fagmiljø

Holst mener vi trenger å reflektere sammen med kolleger rundt fagetiske spørsmål
- Det er mitt klare inntrykk at psykologer som jobber uten et tydelig fagmiljø rundt seg, er de som er mest utsatt for klager, sier hun.

Hun går til verket med visshet om at det liten grunn til å slå alarm om norske psykologers etiske habitus på generelt grunnlag. Senest i februar 2010 oppsummerte Holsts forgjenger i Fagetisk råd, Nina Dalen, at antallet klagesaker til Fagetisk råd (FER) har holdt seg stabilt med rundt 30 saker årlig selv om det er blitt dobbelt så mange psykologer i Norge de siste ti årene har. Antall advarsler fra Helsetilsynet, eller tap av autorisasjon, har også vært stabilt i denne perioden.
- Dette må selvsagt ikke bli noen hvilepute, men det er positivt at den prosentvise andelen saker har gått ned. Jeg velger å tro at det i stor grad skyldes profesjonens egen fagetikk, sier hun.

Lederansvar

Som organisasjonspsykolog og mellomleder i Helse Bergen synes hun at spesielt ledere har et ansvar for å utvikle gode lærende kulturer. Hun mener at de beste lederne viser at de ikke er verdensmestre i alt.
- De ber om hjelp og brukerstøtte. De viser at det ikke er flaut å feile. Signaliserer vi at vi ikke strekker til i alle situasjoner, er det enklere for kolleger å be om hjelp i tide og forebygge valg som får alvorlige og uønskede konsekvenser, sier hun.

Hun mener Fagetisk råd må jobbe aktivt for å bli enda mer synlig og at rollen som serviceorgan for medlemmene er underkommunisert. Selv var hun først nylig klar over at det finnes en rådgivningstelefon som medlemmene kan benytte for å drøfte fagetiske spørsmål. Holst mener denne bør kunne brukes hyppigere også på tidlige stadier i den etiske refleksjonsprosessen, for å unngå valg som kan få alvorlige konsekvenser og i siste instans ende med en klagesak.

- Det er altså ikke slik at det må komme til en klagesak for at medlemmer skal kunne ta i bruk rådgivningstelefonen, sier Holst.

Større rom

Hun håper også at det kan skapes enda større rom både i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening og på psykologforeningen.no for å drøfte etiske problemstillinger. Det er viktig, ikke minst for dem som ikke har et refleksivt kollegialt miljø å støtte seg til i det daglige, mener hun. Etter hvert hun har satt seg mer inn i arbeidet, ønsker hun også å fortsette sin forgjenger Nina Dalens blogg om etiske spørsmål.

- Vi må være på de arenaene der vi vet folk befinner seg; vise at vi ikke være redd for å gå inn i de store etiske dilemmaene. Fagetikk er et viktig bidrag for at vi som profesjon kan tjene brukere av psykologiske tjenester og bringe psykologfaget fremover.

Emneord: etikk

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.