Søvn hos sped- og småbarn

 

Hva kan være årsaken til at noen barn strever mer enn andre med å sove? Hva slags hjelp og støtte trenger familien, og hva kan de gjøre selv?

Mellom 20- 40 prosent av barn i sped- og småbarnsalderen har så store utfordringer med nattesøvn, at det oppleves som et problem for familien. Årsakene kan være mange og sammensatte. Både medisinske, sosiale og kulturelle faktorer spiller inn. Det er derfor viktig å kartlegge grundig for å få tak i hvor problemet ligger; i barnet selv eller hos foreldrene. 

Døgnrytme og søvnmønstre hos spedbarn

Søvnbehovet varierer mye fra barn til barn. Noen nyfødte sover 10 timer i døgnet, mens andre sover 18 timer. Begge deler er like normalt. I løpet av de første tre månedene vil de fleste barn etablere en døgnrytme og skille mellom dag og natt. Miljømessige tilrettelegginger - som å ha det mørkt om natten og lyst på dagen når barnet skal sove - kan hjelpe barnet til raskere å lære forskjell på dag og natt.

De fleste babyer våkner om natten de første månedene for å få mat. Dette vet og forventer foreldre. Søvnproblemer hos spedbarn handler derfor om nattevåk som finner sted hyppig og langvarig etter at barnet har nådd tre måneders alder. De første tre månedene trenger de fleste spedbarn hjelp til innsoving og ofte også til å sove videre ved oppvåkninger om natten. Dette blant annet fordi motorikken ennå er svært umoden og barnet har ennå ikke rukket å utvikle selvreguleringsstrategier.

 

Finn en psykolog der du bor

 

"

De første tre månedene trenger de fleste spedbarn hjelp til innsoving

"

Ved 3-4 måneders alder har gjerne spedbarn 3-4 lurer i løpet av dagen og sover mellom 8 og 12 timer på natten. Ved cirka ettårs-alder vil mønsteret ha endret seg til to dupper i løpet av dagen, og ved ca. 18 måneders alder har de fleste barn gått over til å sove bare én gang i løpet av dagen.

Hvor lang tid det tar for barnet å sovne når det legges, varierer mye fra barn til barn. Oppvåkninger om natten er vanlig. Ved tre måneders alder våkner nærmere en tredel av alle spedbarn på natten og blir urolige slik at de vekker foreldrene. Faktisk er det også vanlig for større barn og voksne å våkne i løpet av natten, forskjellen er bare at vi ikke vekker andre for å få hjelp til å sovne igjen.

Søvnsyklus

Kjennskap til søvnsykluser bestående av dyp- og lett søvnfaser er nyttig. Hver søvnsyklus er på ca 60 minutter i spedbarnstiden. Søvnperioden starter med lett-søvn fasen, eller det man på fagspråket kaller REM-søvn (Rapid Eye Movements). Søvnen går så over i en dypsøvnfase som avløses av en ny fase med lett søvn og så dyp søvn igjen, derav ordet syklus. I de første månedene har lett-søvnfasen lenger varighet enn dyp-søvnfasen, deretter blir det omvendt. I fasen med lett søvn har barnet en del aktivitet i kroppen, ansiktsgrimaser, små lyder, brå utslag med armene, samt de karakteristiske øyebevegelsene (REM) som kan ses under lukkede øyelokk.

 

"

Oppvåkninger om natten er vanlig

"

Dyp-søvn-fasen kjennetegnes ved minimalt med kroppslig aktivitet og ansiktsgrimaser. Barnet har jevn pust som knapt kan høres og ses. Uerfarne og engstelige foreldre kan bli redde når de knapt ser barnet puste eller bevege på seg og dermed begynne å snakke til eller ta opp barnet slik at det blir avbrutt i sin søvn.

Søvnsyklusen endres gradvis frem mot fireårsalderen. Da likner søvnmønsteret mer det man finner hos voksne med sykluser på cirka 90 minutter og med kortere innslag av REM- søvn, ca.10-15 minutters varighet i hver søvnsyklus. Det er gjerne i den lette søvnfasen, i overgangen fra en syklus til neste, at barnet våkner opp av ytre forstyrrelser. Også i denne aktive lett -søvnfasen kan foreldre komme til å mistolke barnets atferd. Aktivitet og ansiktsgrimaser kan tolkes som signaler på sult, smerter, engstelse eller ensomhet og dermed begynner de i beste mening å snakke til, berøre eller ta det opp slik at barnet vekkes opp fra sin aktive søvnfase. Det er derfor viktig at foreldre kjenner til disse kvalitativt forskjellige søvnfasene for å unngå unødvendige forstyrrelser og heller innta en avventende holdning når det sovende barnet er aktivt, men har lukkede eller halvlukkede øyne.

Hjelp og støtte til familien når barnet strever med søvnen

Det er viktig å skille mellom hvem som har problemet når et spedbarn sliter med nattesøvn etter tre måneders alder. Det er helt avgjørende å få tak i om søvnproblemene skyldes forhold ved barnet, som smerte eller sykdom. Forskning viser at det kun er en liten gruppe av barna som henvises med søvnproblemer som har en somatisk sykdom. Denne gruppen barn vil ofte gråte mye i tillegg og trenger selvsagt en grundig utredning og helhetlig behandling. De mest vanlige somatiske lidelsene som påvirker søvnen er astma, allergier (kumelkallergi), atopisk dermatitt (som kan gi kløe), kolikk, og gastroøsofageal refluks. Dersom smerte eller sykdom kan avkreftes, kan selvsagt barnets atferd fortsatt være et problem, men da er det mer snakk om uhensiktsmessigforeldreatferd som må håndteres med empati og støtte.

Foreldre til barn med søvnproblemer er ofte selv veldig slitne. De har prøvd utallige tilnærminger og kan derfor oppleve alle velmente forsøk på å skape endring som krav som overstiger kreftene de har tilgjengelige. Tiltak bør gjøres sammen med familien og basere seg på en realistisk vurdering av hva som er mulig å få til.

Å etablere en døgnrytme for barnet innebærer å ha faste tider for å stå opp, for måltider, dag-søvn og for legging på kvelden. Noen barn kommer forholdsvis raskt inn i en jevn rytme ved hjelp av en fast døgnrytme, mens andre barn trenger større grad av regulering og tilrettelegging fra foreldrene for å etablere en god døgnrytme. Når rytmen er etablert, er den i seg selv regulerende for barnet, og kan bidra til mer ro til familien og den lille.

 

"

Det er lurt å opprettholde de faste rutinene og tidene også i helgene og i feriene

"

Små barn kan være vare for endringer i døgnrytmen. Det er lurt å opprettholde de faste rutinene og tidene også i helgene og i feriene. For å etablere faste tidspunkter, kan det være nyttig å kartlegge barnets søvn og våketilstander på dag-og nattestid (døgnklokke-registreringer-se nedenfor) over flere døgn slik at man får en god oversikt om det er et mønster man kan bygge på og som bidrar til økt innsikt i hvor utfordringene ligger når og hvor lang tid av gangen er barnet våken og rolig? Når og hvor lenge er barnet sutrete og slitent?

Når og hvor lenge sover barnet på dagen og natten, og når spiser barnet? På denne måten kan man identifisere de gode stundene og rutinene som fungerer, samt hva som gjør barnet urolig også på dag- og kveldstid. Dermed kan man lettere se om det f.eks er behov for å justere aktivitetene i løpet av dagen slik at de bedre passer barnets rytme.

Les også

For sen legging

Mange foreldre til barn som strever med søvn, drøyer leggingen for at barnet skal bli mer trøtt. For sen legging kan føre til overstimulering slik at det blir vanskelig for barnet å finne roen selv. Det er viktig at foreldrene lærer seg å kjenne igjen barnets signaler på trøtthet og på overtrøtthet/overstimulering slik at de kan tilpasse leggetidene både på dagtid og kveld etter barnets behov.

Bruk av døgnklokke som beskrevet over kan være nyttig for en periode for å se om det er et mønster i barnets oppvåkninger på natten. Ofte vil man se at oppvåkning skjer i fasene der barnet er i lett-søvn og dermed vurdere om man kanskje er for rask til å ile til med smokk, mating, berøring og snakk som gjerne har virke paradoksal effekt ved at barnet våkner. 

Regulering og skjerming

Når en god døgnrytme er etablert, kan man jobbe med å gjøre barnet mer selvstendig i å regulere søvnen. God evne til selvregulering vil si at barnet har flere gode måter å roe seg ned på som å suge på fingrene eller smokk, feste blikket på et bestemt sted, eller holde i eller rundt et kosedyr.

For å legge til rette for god selvregulering hos spedbarn, er det viktig å skape en god atmosfære før selve leggingen. Helt fra starten kan det være hensiktsmessig å legge barnet ned i sengen eller vognen etter mat og bleieskift mens det ennå er våkent, tilfreds og rolig. Slik vil barnet gradvis venne seg til å finne veien inn i søvn på egen hånd. Hvis barnet er blitt vant til å få hjelp til å regulere søvnen for eksempel ved at det ammes inn i søvn, eller bæres og vugges, vil det mest sannsynlig gråte når det da ikke lenger får den hjelpen det er vant til.

Hjelp til selvregulering ved å gå inn og ut av rommet

For å lære barnet til å sovne uten så mye støtte og hjelp, kan foreldre holde på med rolig aktivitet i nærheten av rommet slik at barnet hører dem, eller hvis barnet er mer urolig, ved å gå inn og ut av soverommet med jevne mellomrom.

 

"

Snakk til barnet, men kortfattet og med beroligende stemme

"

Prosedyren er da følgende: Start med å etablere en fast kveldsrutine med mye kroppskontakt før du legger barnet rolig i sengen og du sier vennlig god natt, synger en sang (ikke mange ulike som innebærer underholdning) og gå rolig ut av rommet. Hvis barnet da begynner å gråte, avventer du kort for å høre om gråten stiger i intensitet eller om det gradvis glir over i sutring og så ro. Ved akselerering i gråt går du rolig inn igjen. Snakk til barnet, men kortfattet og med beroligende stemme, si f.eks «Mamma/pappa er her, sove nå»

Unngå å tilby sanger, og i alle fall ikke flere ulike sanger, kun den ene faste. Nå er det snakk om nedroing, trygging og ikke underholdning og stimulering. Se om barnet begynner å roe seg, og gå inn igjen på nytt etter en kort stund ved stigende uro og gråt (for eksempel 1-2 minutter). Slik kan du gi barnet mulighet til selv lære å roe seg ned og sovne. Etter hvert øker du tiden du er ute av rommet,- husk å gi barnet litt tid før du går inn slik at du ikke forstyrrer barnet i eget forsøk på selvregulering.

På denne måten kan barnet lære å sovne på egenhånd, uten innsovningshjelp som vugging, hyppig amming eller langvarig synging. Faste rutiner ved stell, kveldsmat, sang og lignende før barnet legges ned i sengen skaper forutsigbarhet og trygghet og hjelper barnet til å bli vant til at det nå er tid for overgang til søvn.

For de aller fleste tar det 3-4 dager før barnet sovner greit, men denne tilnærmingsmetoden fungerer ikke for alle. Det er viktig at foreldre er komfortable og føler seg trygge med metoden for å bruke den, og det er viktig at barnet ikke skal ligge alene å gråte seg i søvn. Dersom intensiteten på gråten øker og barnet kaver seg opp, så må barnet få hjelp av foreldrene til å roe seg ned. Da er det viktig at den av foreldrene som har størst ro og tålmodighet er den som roer barnet. Forsøk gjerne å legge barnet på nytt igjen når det er rolig.

Sitt sammen barnet til barnet sover

En annen måte å støtte barnet til å sovne selv er at foreldrene sitter i samme rom som barnet til det sover. Det kan være lurt å ta med noe å lese på, slik at du ikke blir sittende å holde øyekontakt med barnet. Øyekontakt er stimulerende og kan hindre barnet i å finne ro til å sovne. Du kan starte med å sitte ved barnets seng, for etter hvert å flytte deg lengre unna. Etter hvert kan du forlate rommet før barnet er sovnet. Vanligvis tar det 2- 6 uker å lære barnet å sovne på egenhånd ved å gå frem på denne måten.

Husk at en fast rytme skaper forutsigbarhet og gir trygghet for små barn. Når døgnrytmen er etablert, er den i seg selv regulerende for barnet og kan bidra til mer ro, overskudd og glede hos små og stor i familien.

Litteratur

  • Meltzer, L. J. & Mindell, J. A. Sleep and sleep disorders in children and adolescents. Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America, 2006 29, 1059–1076. 
  • Riter,S & Willis, L. Sleep Wars. Research and opinion. Pediatrics clinics of North America, 2004, 51, 1-13 
  • Sadeh A, Mindell JA, Luedtke K, Wiegand B. Sleep and sleep ecology in the first 3 years: a web-based study. J Sleep Res 2009, 8:60–73
  • Papousek, M., Schieche, M., & Wurmser, H. (Eds). Disorders of behavioral and emotional regulation in the first years of life: Early risks and intervention in the developing parent-infant relationship. (K. Kronenberg, Trans.) Washington DC: ZERO TO THREE; 2008 (Original work published in 2004).
  • Papousek, M., Schieche, M., & Wurmser, H. (Eds). Disorders of behavioral and emotional regulation in the first years of life: Early risks and intervention in the developing parent-infant relationship. (K. Kronenberg, Trans.) Washington DC: ZERO TO THREE 2008 (Original work published in 2004).
  • St. James- Roberts, I. The Origins, Prevention and Treatment of Infant Crying and Sleeping Problems. An evidence based guide for healthcare professionals and the families they support. Routledge, 2012
  • Higley, E., & Dozier, M. Nighttime maternal responsiveness and infant attachment at one year. Attachment & Human Development, 2009,11, 347-363
  • Owens JA, Rosen CL, Mindell JA. Medication use in the treatment of pediatric insomnia: results of a survey of community-based pediatricians. Pediatrics 2003;111:e628-35.

Emneord: helsepsykologi , søvn

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.