Statsbudsjettet

Savner tydeligere prioritering av tidlig innsats

Liten gutt tegner med kritt på asfalten

– Regjeringen har gitt tydelige løfter om en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, men går ikke langt i å forplikte seg økonomisk i statsbudsjettet for 2018.

Slik lyder den viktigste reaksjonen på forslaget til neste års statsbudsjett fra Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard.

Hofgaard ser mye som er bra, men mener det er noe tannløst ut fra forventningene som ble skapt etter at regjeringen i sommer presenterte Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) . Dette er en strategi for psykisk helse i hele befolkningen, med særlig fokus på barn og unge.

– Vi hadde ønsket oss flere konkrete, økonomiske løfter, men Regjeringen forplikter seg foreløpig lite på dette området.

I valgkampen ble det snakket mye om voksende utenforskap og unge med psykiske problemer. Tidlig innsats ble løftet opp som noe en ny Stortingsperiode måtte ta på alvor. Hofgaard mener vi ser få spor av dette i budsjettforslaget.

– Mye bra

–  Så mye som denne problematikken har blitt belyst i media og snakket om, skulle man tro at regjeringen var villig til å gjøre et krafttak, slår Hofgaard fast.

Han sier det er bra at tilskuddsordningen for psykologer i kommunene videreføres i kombinasjon med at de frie inntektene øker.

–  Det gjør kommunene i stand til å trappe opp ansettelser av kommunepsykologer frem mot 2020. Så får vi håpe at regjeringen fremover er tydelige på at kommunene bør prioritere dette nå, sier Hofgaard.  

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard

Ellers blant høydepunktene i helsebudsjettet er økte bevilgninger til offentlige sykehus på 1,5 mrd. Dette skal sørge for en vekst i aktiviteten på om lag to prosent.

Hofgaard sier det er fint med økte budsjetter, og det er viktig med fortsatt årvåkenhet slik at den gylne regel etterleves.

Hovedpunkter i budsjettforslaget

  • 1,5 mrd økte driftsinntekter til offentlige sykehus. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Den gylne regel skal videreføres, med krav om høyere vekst i helseregionene for rus og psykisk helsevern hver for seg enn for somatikk. 
  • Innenfor veksten i frie inntekter til kommunene er:
    • 300 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet
    • 200 mill. kroner begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole
    • 200 mill. kroner begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. 
  • Regjeringen vil øke bevilgningene til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. 
  • For at barn i barnevernet skal få bedre hjelp fra barnevernet og psykisk helsevesen samtidig, foreslår regjeringen 40,7 millioner kroner til to egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner.
  • Det foreslås å styrke tilskuddsordningen til Fontenehus med 2 mill. kroner, til vel 34 mill. kroner, i 2018. I Fontenehusene finner mennesker med psykiske helseutfordringer støtte på veien til lønnet arbeid, studier og til å ta tilbake kontroll med eget liv. 
  • Tilskuddsrammen til program for folkehelsearbeid i kommunene foreslås økt med vel 25 mill. kroner. Programmet skal hjelpe kommuner til å utvikle og spre gode metoder for å fremme psykisk helse og lokalt rusforebyggende arbeid. Barn og unge er en prioritert målgruppe. 
  • Regjeringen foreslår å styrke innsatsen knyttet til Individuell jobbstøtte (IPS) slik at flere personer med psykiske helseproblemer får hjelp til å komme i jobb. Regjeringen foreslår å øke fullmakt for oppfølgingstjenester med ytterligere 100 millioner kroner, til totalt 200 millioner kroner i 2018. 
Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - About cookies

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.