Sakkyndighet i sivile saker om erstatning for helseskade

Har man fått en helseskade som man mener en annen er ansvarlig for, kan man søke erstatning. Psykologspesialist Jørgen Sundby forklarer på video.

Erstatningssaker om helseskade er sivile rettssaker for domstolen. Den ene parten er ofte en privatperson. Den andre kan være et forsikringsselskap, en arbeidsgiver eller en offentlig instans. Begge er gjerne representert ved advokater. Sakstypene er mange. Det kan være yrkesskader, trafikkskader, pasientskader voldsoffererstatning, fritidsskader og skader som følge av straffbar handling. Det kan også fremmes erstatningssak som følge av mangelfull oppfølging og tiltak fra barnevernstjeneste, skolevesen eller helsevesen.  Skadene som saksøker påberoper seg, kan være av både fysisk og psykisk art, eller en blanding.

Mer enn 50 prosents sannsynlighet

Ut fra de lover som gjelder, skal retten vurdere om det er mer enn femti prosent sannsynlighet for at helseskaden til en person skyldes hendelser den andre parten er ansvarlig for. Hvis dette anses bevist i retten, vil det føre til en erstatning for den som har fått helseskade.

Retten oppnevner gjerne lege eller psykolog som sakkyndige for å belyse de faktiske forhold om saksøkers helse. Man anser det nødvendig med en faglig vurdering av saksøkers diagnose, mulige årsaker til skaden og medisinsk invaliditet- og funksjonstap i hverdagen. De sakkyndige skal ikke ta stilling til selve erstatnings- og skyldspørsmålet i saken, men utredningen er av stor betydning når retten skal ta stilling til hav som er fakta og hav som ikke er det.

Undersøkelse og vurdering

Den sakkyndige innkaller den skadede til undersøkelse og vurdering. Den sakkyndige må sette seg grundig inn i sakens dokumenter.  Det bør gå klart frem i erklæringen når sakkyndige bygger på skadelidtes fremstilling, skriftlige dokumenter, intervjuer med andre fagfolk, eller den sakkyndiges egen vurdering.

Skadedes situasjon

Den sakkyndige skal beskrive skadedes situasjon, både i skole, arbeid og privat før og etter hendelsen, og syke- og trygdehistorie, symptomutvikling fra og med skadetidspunktet frem til dags dato.

Sakkyndige bes også beskrive de faktiske forhold ved hendelsen. Det er viktig at man også beskriver funn fra egne undersøkelser og tester av den skadelidte.

Årsakssammenhenger

Den sakkyndige skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom skade og aktuelle hendelser. Dette kan være svært vanskelig. Av og til kommer ulike fagfolk til ulik konklusjon. Erklæringen som den sakkyndige skal overlevere til retten, skal også vurdere og begrunne eventuell varig medisinsk invaliditetsgrad i prosent i henhold til Arbeids- og sosialdepartementet  invaliditetstabell, og vurdere hvilke gjøremål skadelidte som følge av skaden er hemmet i eller forhindret fra å utføre, både i og utenfor yrkeslivet.

Arbeids- og sosialdepartementet har også utarbeidet tabeller for invaliditetsgrad som skyldes psykiske lidelser.. Her skal det avveies hvor mye som er skaderelaterte og hvor mye som skyldes andre mulige årsaker. Den sakkyndige skal til slutt vurdere om den skadelidte kan ha nytte av behandling eller hjelp, og hva slags effekt hjelpen kan ha på kort og lang sikt.

Utfordringer

En sakkyndig rolle i saker om erstatning for kognitiv og psykisk helseskade skiller seg mye fra rollen som behandlende psykolog.. En behandler vil i de aller fleste tilfelle tendere mot å se saken slik som pasienten ser den. En sakkyndig må vurdere saken med følelsesmessig distanse og med stor grad av objektiv balanse.  Den sakkyndige skal være nøytral.

Den sakkyndige må gjøre en bred og balansert undesøkelse av den skadelidte, med intervju, observasjoner, tester og spørreskjema, men vedkommende må også innhente utredninger fra andre fagfolk, og lese dokumentasjon i saken, eventuelt påpeke mangler på slik dokumentasjon. Hendelsene saken handler om kan ligge langt tilbake i tid. Det kan være vanskelig å få vite nøyaktig hva som skjedde. En vurdering basert på den skadelidtes subjektive oppfatning av sin helse og hendelsesforløpet, uten å sjekke dokumentasjon fra hendelsesforløp, er ikke tilstrekkelig. Man må vurdere hva som virker mest pålitelig.

Naturvitenskapelig årsaksmodell

Vurderingene i saken krever både klinisk og vitenskapelig kunnskap og erfaring. Der all tilgjengelig informasjon i saken peker i samme retning, er det lettere å gjøre en sikker faglig vurdering. Der informasjonen spriker eller mangler, må man veie for og imot ulike hypoteser.

Standardmandatet bygger på en naturvitenskapelig årsaksmodell, og passer best til å vurdere akutte- og fysiske og psykiske skader. Dette er enklest der det er stor forandring i den skadelidtes helse og funksjon før og etter det som akutt skjedde. Det er vanskeligere å utrede langvarige mentale og kognitive lidelser og deres årsak. Årsaksforholdene ved kognitive- og psykiske-, og psykosomatiske forstyrrelser er gjerne sammensatt, og diagnosene overlappende. Det er sjelden man kan peke på årsaker på nøyaktig vis, eller for eksempel gradere arv versus miljø. Også innen uheldige miljøforhold, kan det være mange mulige årsaker.

Psykisk lidelser

Når det skal vurderes om en hendelse er årsak til en psykisk lidelse, vil sakkyndige f.eks vurdere. om utløsende årsakene er tydeligere enn det som vanligvis forekommer, for eksempel ved en angstlidelse eller depresjon.

  • Er hendelsen det søkes erstatning for av en slik alvorlighet at de fleste ville fått en psykisk reaksjon i etterkant?
  • Er det en enkelthendelse det handler om eller hendelser som har pågått gjennom lang livsperiode?
  • Hvilke hendelser tillegges størst vekt i det totale bildet?

En annen utfordring for psykologer som erstatningssakyndige er at mange helseskader kan være sammensatt av både fysiske og psykiske plager. Ofte er psykologer ikke tilstrekkelig skolert i medisinske forhold, og legespesialister utilstrekkelig skolert i nevropsykologi og psykologi. I slike tilfeller kan det være bra med oppnevnelse av to sakkyndige, både lege og psykolog.

Mye står på spill for partene i slike saker. Det gjelder selvsagt penger, men ofte også et stort behov for å plassere ansvar og at det blir rettferdighet.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.