− Psykologkompetanse lønner seg

Ordfører i Lørenskog, Ragnhild Bergheim
Ordfører i Lørenskog, Ragnhild Bergheim

Ingen trenger fortelle ordføreren i Lørenskog at det lønner seg med psykolog i kommunen. Hun har erfart det i eget lokalsamfunn. − Folkehelsearbeid er en suksessfaktor, mener hun.

Ragnhild Bergheim (AP) stusser litt på hvorfor noen fortsatt setter store spørsmålstegn ved om helseforebygging har noe for seg.

− Å måle det som ikke skjer har alltid vært en utfordring. Vi kan jo ikke droppe tidlig innsats av den grunn. Det vil være et høyrisikoprosjekt, forteller hun.

Selv er hun utdannet sykepleier og mener det er essensielt å ha et folkehelseperspektiv på psykisk helse.

− For å forstå hva som påvirker helsa vår, må vi se ut over helse- og omsorgstjenestene og løfte fram forhold på flere samfunnssektorer. Det handler ikke bare om å rette oppmerksomheten mot risikofaktorer, men like mye mot helsefremmende faktorer som sosial støtte, deltakelse og mestring, sier hun.

Gode møteplasser

For eksempel å utvikle gode møteplasser for å forebygge ensomhet og hjelpe folk til å få et godt tak om eget liv.

− Mestring er grunnlaget for all god helse, sier hun.

1. november snakket Bergheim til drøye hundre ledere og tillitsvalgte under Psykologforeningens lederkonferanse i Sandefjord. Der var hun invitert for å fortelle om erfaringer med ulike roller psykologer kan bekle i Akershus-kommunen som teller drøye 38 000 innbyggere. Det er litt mer enn to år siden hun overtok ordførersetet. Kommunen hun styrer ligger i det øverste sjiktet på lista over steder som tidlig innså potensialet i å ta i bruk psykologkompetanse i førstelinjen. Allerede i 1985 var den første på plass. I dag er 10 psykologer på lønningslista i det kommunen kaller Forebyggende psykiske helsetjenester (FPH).

 

Henviser færre til BUP

Og tall fra psykisk helsevern for barn og unge (BUP) tyder på at det funker. Avdelingssjef Morten Grøvli ved BUP Ahus, gjennomgikk for et par år siden samtlige henvisninger fra kommuner innenfor et ansvarsområde som teller 125 000 innbyggere under 18 år.

Grøvlis konklusjon var klar: «Lørenskog er kommunen som henviser klart færrest til BUP. Der er det et stort og solid kommunalt tilbud på psykologer, inklusive psykologspesialister».

"

Det er altså mye som ikke skjer i Lørenskog fordi vi har organisert oss som vi gjør

"

Og Grøvli fortsetter: «Totalt sett vil jeg vel vurdere Lørenskog som en kommune som har et særdeles godt og dyktig kommunalt helsetilbud for barn og unge. Dette er delvis rent forebyggende, men det viser vel også at dette virkelig fungerer forebyggende»

− Det er altså mye som ikke skjer i Lørenskog fordi vi har organisert oss som vi gjør, sier Bergheim.

Det er ikke gitt at det skulle være slik. På sytti- og åttitallet var kommunen under press. Etableringen av Ahus gjorde at mange flyttet til kommunen over få år. Utenforskap var en av bivirkningene. Mange ungdommer sleit med stoffmisbruk. De ulike delene av hjelpeapparatet jobbet hardt, men på hver sin tue. Men med de rette brennende sjelene i sentrale posisjoner, ikke minst i utekontakten, og et omfattende frivillig engasjement gjennom lokalavdelingen til Landsforbundet mot stoffmisbruk og Mental helse, vokste det sakte fram en solid tradisjon både for åpenhet om rusmisbruk og tverrfaglig samarbeid.

Samarbeid sitter i veggene

− Dette er en kultur som fortsatt sitter i veggene i Lørenskog. Vi skjønner at ingen av oss kan gjøre noe alene. Straks vi får mistanke om at noe er ute av vater i et barn eller en ungdoms liv, innkalles det til møte i barnehagen eller på skolen, forteller hun.

Etter 1997 har bruken av illegale rusmidler gått betydelig ned. I dag ligger kommunen litt over landsgjennomsnittet når det gjelder prosentandelen av ungdomsskoleelever som har brukt hasj eller marihuana . Lite tyder imidlertid på disse forsøkene går over i langvarig bruk og bruk av tyngre stoffer.

Tar man utgangspunkt i kommunehelseprofilen, kommer kommunen på flere områder bedre ut en lander for øvrig.

  • Kommunen skårer høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder andelen skoleelever som oppgir at de er svært fornøyd med lokalmiljøet
  • Andelen med skolefrafall og med psykiske lidelser i ulike aldersgrupper er lavere enn landsgjennomsnittet.
  • Gå til kommunehelseprofilen for Lørenskog

 

"

...lite sannsynlig at skattebetalerne får mest psykisk helse igjen for investeringen i psykologkompetanse hvis psykologen utelukkende holder seg i terapirommet

"

Migrasjonshelse

Slik ser utviklingen altså ut i en kommune som kan skilte med en av landets største populasjoner av innbyggere med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Mottaket av overføringsflyktninger har vært substansielt. Slik har det vært lenge. Sakte, men sikkert har kommunen styrket kompetansen i migrasjonshelse og var eksempelvis tidlig ute med programmer for å forebygge radikalisering.

Suksessfaktorene er flere. Bergheim mener det er viktig at psykologene jobber så utadrettet som de gjør.

− Det er lite sannsynlig at skattebetalerne får mest psykisk helse igjen for investeringen i psykologkompetanse hvis psykologen utelukkende holder seg i terapirommet, sier hun.

Samarbeid med andre tjenester har derfor prioritet. Det skjer gjennom felles innsats om enkeltpersoner, både barn og voksne. Og det skjer i form av undervisning, veiledning, konsultasjon, kompetanse- og tjenesteutvikling. Høsten 2017 påbegynte FPH et samarbeidsprosjekt med skolene for å utvikle gode relasjoner mellom elever og lærere, en av de viktigste forutsetningene for at eleven skal oppleve trygghet og mestring i skolen.

God alderdom

I den andre enden av aldersskalaen finner vi «Gode tiltak for en god alderdom». Med bakgrunn i en kartlegging av ressurser og behov for å skape en god alderdom, utvikles det tiltak både for de eldre og de som jobber med eldre.

Lista over tiltak i regi av FPH er lang. Ragnhild Bergheim understreker at den gode utviklingen skyldes mange faktorer og mange faggruppers innsats.

− Å tro at veien til god folkehelse har ett svar, eller at én faggruppe alene er nøkkelen, er en misforståelse. Mange må dra lasset i samme retning. Det har vi lange tradisjoner for i Lørenskog. Derfor har vi fått til en del ting som gjenspeiles i trivsel og god helse hos befolkningen, sier hun.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - About cookies

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.