Tidsskriftet

Psykologer egnet til ledelse? Tja....

Er psykologer spesielt godt egnet til å være ledere? Tja…. Og: Hvordan kan vi brygge bro mellom naturvitenskap og humaniora? 

Spørsmålene er sentrale i aprilutgaven av Psykologtidsskriftet.

På det siste spørsmålet er forfatteren Siri Hustvedt på leting etter et svar. Tidsskriftet bringer både et storslått intervju med henne og publiserer under vignetten «fagessay» foredraget Hustvedt holdt under Schizofrenidagene 2016: Sinnets kropp – kroppens sinn.

Den Brooklyn-baserte norsk-amerikanske forfatteren vil bygge bro mellom naturvitenskap og humaniora. Hun har de siste årene rettet sitt analytiske blikk mot todelingen kropp-sinn. «Vi vet ikke hvordan psykologiske tilstander relaterer seg til hjernetilstander» hevder hun og problematiserer blant annet antagelsene kognitiv atferdsterapi hviler på.

Hustvedt har de siste årene publisert langt mer enn skjønnlitteratur og har vært på trykk i tidsskrifter om psykoanalyse, nevrovitenskap og filosofi.

Sviktende organisasjonsforståelse

Per A. Straumsheim, Kyrre Moen og Lars Jørgen Berglund har gjennomført en spørreundersøkelse blant psykologer om psykologers egnethet for ledelse. Svarene de får er nyansert. Psykologer antar at de har en del positive forutsetninger som gjør dem i stand til å utøve relasjonsorientert ledelse. Sammen med relevant kunnskap, god kognitiv kapasitet og faglig ekspertise kan dette gi psykologledere et fortrinn i lederposisjoner, skriver forfatterne. 

På den andre siden fant de et sterkt individfokus og tilsvarende sviktende system- og organisasjonsforståelse. Sammen med stor grad av relasjonsorientering, hang til refleksjon og behov for mer informasjon kan det gjøre psykologene spesielt svake på styrings- og endringsoppgavene i lederrollen, skriver de. 

Mye makt

Tidsskriftet følger også opp «prestesaken» med intervjuer av en rekke fagfolk som har lest rapporten, som den rettsoppnevnte sakkyndige psykologen skrev om fornærmede. Blant dem er advokat Trygve Staff, som er i liten tvil om saken kan være et eksempel på justismord. Han mener sakkyndigerklæringer kan være en viktig medvirkende årsak til at uskyldige kan ha blitt dømt. «Sakkyndige blir hørt i retten, de har tradisjonelt mye makt i slike saker. Det kan føre til at bevisene forsvarsadvokater legger fram, ikke blir hørt i samme grad», mener han.

Psykolograpporten får hard medfart også av andre fagfolk som har lest den: blant andre Svein Magnussen, Haldor Øvreeide, Pål Grøndahl, Jørgen Sundby og Asbjørn Restan. 

Prestesaken, behørig omtalt i Tidsskriftets utgave 1-2017, er en volds- og overgrepssak fra 2006, som i løpet av året på nytt kan havne i Gjenopptakelseskommisjonen. 

Annet

  • Går imot Innsatsstyrt finansiering: Psykologforeningen mener psykisk helsevern bør være rammefinansiert, og får politisk støtte fra SV, KrF og Ap. Intervju med fagsjef Andreas Høstmælingen
  • Folkehelseinstituttet mener at kunnskapsgrunnlaget nå er tilstrekkelig for å sette i gang med feedback-informerte tjeneste (FIT, tidligere KOR), ved Heather Munthe-Kaas
  • Professor emeritus Jan Smedslund rokker ved psykologifagets grunnvoller
  • Vi trenger en tillitsreform, post-syheusstreikeintervju med Rune Frøyland, visepresident i Psykologforeningen, leder i Akademikerne-Helse og streikeleder.

Emneord: forskning , tidsskriftet

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.