Profesjonsutdanningen møter framtidens kompetansebehov

Kvinnelig student plukker bøker ut av bokhyllen på biblioteket

Psykologutdanningen skal i økende grad innrettes for å kunne imøtekomme tjenestenes behov. Gi dine innspill her.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) har avdekket flere svakheter i grunnutdanningene til helse- og sosialsektoren. Ett av de alvorligste ankepunktene har vært at innholdet i utdanningene ikke har vært i tråd med tjenestenes behov, eller med brukerens kompetansebehov.

Gi dine innspill her.

Blant annet er det påpekt at få institusjoner ikke har en systematisk innhenting av informasjon fra praksisfeltet. Videre er det antydet at for få utdanninger har rutiner for hvordan tilbakemeldingene fra praksisfeltet benyttes i arbeidet med å videreutvikle studieprogrammene. 

Stortingsmelding 13 (2011-13) Utdanning for velferd fremholdt at flere kompetansebehov var underdekket, blant annet: 

  • Kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid,
  • Systemforståelse og
  • Kompetanse i å arbeide med personer med sammensatte behov.  

I Stortingsmeldingen er det også påpekt at samme utdanning kan variere så mye mellom lærestedene i landet at tjenestene ikke alltid kan være sikre på hvilken kompetanse de får ved rekruttering av nyutdannede kandidater. 

Nasjonale retningslinjer

Sist høst startet et stort utviklingsarbeid for nettopp å møte utfordringene: Det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for hver enkelt av grunnutdanningene i helse- og sosialfag. Det er etablert et tverrdepartementalt prosjekt der toppledere fra Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet utgjør styringsgruppen. Kunnskapsdepartementet leder arbeidet sentralt. Prosjektet har fått betegnelsen RETHOS, Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. 

Målet er at tjenestene og sektormyndighetene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Utdanning og forskning skal fremskaffe kunnskap og kompetanse som nettopp er rettet mot tjenestenes og brukernes behov. Videre skal studentene forberedes på arbeidsoppgaver og arbeidsmåter i fremtidens helse- og velferdstjenester. 

 

"

Arbeidet med retningslinje for psykologutdanningen startet nå i mars

"

Arbeidet med retningslinje for psykologutdanningen startet nå i mars, samtidig med audiograf-, farmasi- og reseptarfarmasøyt-, medisin-, odontologi-, optiker-, ortopediingeniør-, tannpleier- og tannteknikkutdanningen, samt klinisk ernæringsfysiologi.  De utdanningene som fram til i dag har hatt rammeplaner: barnevernspedagog-, bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sosionom-, sykepleier- og vernepleierutdanning har allerede fått forslag til nye retningslinjer som nå er ute på høring. 

Programgruppen for psykologutdanningen

For hver av utdanningene er det opprettet en programgruppe som er sammensatt nettopp av medlemmer fra tjenestene, utdanningsinstitusjonene og studentorganisasjonene. 

I programgruppen for psykologutdanningen sitter fra UH-sektoren: Trine Waaktaar (leder), Helge Molde, Kristine Rensvik Viddal, Eva Therese Næss og Rannveig Grøm Sæle. Studentrepresentant er Sebastian Gulbrandsen. Tjenestene er representert ved Maria Stylianou Korsnes og Morten Grøvli (RHS), Kenneth Haugjord og Geir Øyvind Skauli (KS), og Hilde Sari (NAV). Irene Sørås (KD) er sekretariatsansvarlig for programgruppen. Arbeidsgruppens mandat er i første omgang å utarbeide nasjonale retningslinjer for profesjonsutdanningen i psykologi, utformet som formåls- og læringsutbyttebeskrivelser, samt beskrivelse av studiets oppbygging for den aktuelle utdanning. 

De nye retningslinjene vil således erstatte Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi, som profesjonsstudiene i Norge er basert på i dag. Medlemmene er oppnevnt for fire år, men programgruppen vil fortsette utover denne perioden og framover arbeide videre med jevnlige revisjoner i takt med utviklingen. 

Hva betyr det for brukere og tjenester?

Det pågående utviklingsarbeidet er på mange måter historisk. For første gang skal utdanningsinstitusjonene inngå et likeverdig samarbeid med tjenestene for å definere innholdet i de helse- og sosialfaglige utdanningene. Studentrepresentantene er fullverdige medlemmer i hver programgruppe. 

Resultatene av samarbeidet skal munne ut i beskrivelser av hvilken sluttkompetanse studentene skal ha. Hvis tjenestene og brukerorganisasjonene griper denne muligheten, kan de om få år belønnes med kandidater som har en kompetanse som ikke bare er i tråd med kompetansebehovet, men som blir drivkrefter for innovasjon, tjenesteutvikling og samarbeid på tvers av tjenesteområder, -nivåer og fagtilhørighet. Ikke minst vil kandidatene kunne bidra til at brukerne møter tjenester som er opptatt av deres behov og ønsker, og er preget av høy kompetanse og koordinert samarbeid. 

"

For første gang skal utdanningsinstitusjonene inngå et likeverdig samarbeid med tjenestene for å definere innholdet i de helse- og sosialfaglige utdanningene

"

Toget går nå

RETHOS arbeider etter prinsippene om åpne og transparente prosesser. Prosjektet er opptatt av å få flest mulige innspill til arbeidet om hva innholdet i kompetansen for de aktuelle utdanningene skal være. Brukerorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner, tjenestene og studenter er invitert til å engasjere seg, diskutere og å komme med innspill. Dette kan bare skje hvis det blir kjent at toget går nå. Heretter vil det settes opp tog jevnlig i form av revisjoner av retningslinjene, men like fullt er det nå det store utviklingsarbeidet skjer.  

Alle som er engasjert i kompetansebehovet til framtidens psykologer, bør benytte anledningen til å gi sine innspill  direkte til prosjektet som sørger for at det kommer rett til den aktuelle programgruppen.

Emneord: utdanning

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.