Hedersgjest

Plattformuavhengig

Svein Øverland

«Det er ikke noe poeng med kunnskap hvis den ikke blir brukt». Svein Øverland brenner for formidling, og gjør det på alle plattformer. 

7. september fikk han Skard-prisen for sitt engasjement for popularisering av psykologisk kunnskap.

Begynnelsen av 2000-tallet: Den gang Skavlan ikke het Skavlan, men var en norsk greie som het «Først og sist». Det var året for fugleinfluensaen: «Hvordan påvirker den oss, hvorfor blir vi redde, hva skal vi gjøre?»

Researcheren fra NRK hadde ringt en hel bøtteballet med psykologer uten å skjønne bæret av hva de snakket om. Da Øverland tok telefonen traff de blink. Samme uka ble han servert det norske folk primetime sammen med fredagstacoen.

Psykologer har makt

I lenestolen foran han som noen år senere skulle bli Skandinavias talkshow-konge, innså Øverland at psykologer har makt. At psykologisk kunnskap kan endre livet ditt hvis den blir forstått, men at psykologer ikke nødvendigvis er så gode til å formidle. At psykologifaget satt litt for hardt fast i en snakkekultur med røtter i borgerskapet, og dermed ikke var tilgjengelig for alle.

Øverlands fingre trommer i luften. Han er lavmælt, men meningene er tydelige.

– Det virker som mange psykologer ikke vil vedkjenne seg sin egen makt, sier han.

 

"

Jeg tror mange psykologer er mer opptatt av å ha det hyggelig enn av å være effektive

"

– Det er problematisk. Psykologer har makt, skal ha makt. Både i kraft av sin kunnskap og evnen til å ta den i bruk. Makten er en del av profesjonens legitimitet så lenge den utøves innenfor rammen av lovverk, etikk og skjønn. Makten er et aktivum for de endringene i sine liv folk oppsøker psykolog for å få hjelp til å gjennomføre.

– Jeg tror mange psykologer er mer opptatt av å ha det hyggelig enn av å være effektive, sier han.

Gå til Åtte raske om Svein Øverland

Flere inntar meningstorget

Mye ha skjedd siden fugleinfluensa var ´breaking news´ i norsk offentlighet. Ikke minst er det stadig flere profesjonsutøvere enn før, som byr seg fram på meningstorget, og det med stort hell. Øverland heier på utviklingen. Samtidig benytter han anledningen til å uttrykke en aldri så liten bekymring:

– Konkurransen er blitt større mellom dem som ønsker å bli hørt. Det innebærer at mediene forsøker å trekke kildene stadig lengre ut mot kanten av hva de har grunnlag for å uttale seg om. I en slik situasjon kan det være lurt å tegne en sirkel rundt budskapet en kan stå inne for og dermed angi grensen for når en er på vei utenfor, sier han.

Les mer om Åse Gruda Skard-prisen og tidligere vinnere.

Bortskjemte «drittunger»

Øverland er spesialist i barne- og ungdomspsykologi og har «tilgjengelighet» som credo: Barn og unge skal få helsetjenester som passer for dem, og som det er enkel tilgang til.

Da må psykologer og andre hjelpere komme seg dit de unge er og føler seg trygge. Han mener det er tilgjengeligheten det skorter på, mer enn terapeutiske metoder. 

– Psykologer er litt «bortskjemte drittunger», vante som vi er til å få alt levert på døra og aller helst innafor normal arbeidstid, sier han.

Akkurat den innstillingen mener han samsvarer dårlig med barn og unges behov: «Å tro at ungdom kan nyttiggjøre seg dagens helsetjenester, er like fjernt fra virkeligheten som å legge en hjerteavdeling i 12. etasje uten heis», uttalte prisvinneren i et intervju med Psykologtidsskriftet i 2012.

"

Innholdet i psykologtjenester må være tilgjengelig i en form som er nyttig

"

På alle plattformer

I den nye teknologien ser han nye muligheter. I 2013 lanserte han den egneutviklete appen StopSelfharm som en lavterskel støtte-funksjon for selvskadere. Ved hjelp av psykologens, sin egen eller en venns stemme, kan vedkommende når som helst på døgnet bli minnet på grunnene til ikke å skade seg.  

– Innholdet i psykologtjenester må være tilgjengelig i en form som er nyttig, sier han med ettertrykk. 

Til fagfeller som tviholder på forestillingen om at ingenting kan erstatte den tradisjonelle ansikt til ansikt-relasjonen, sier han: «Sjekk evidensen!»  I 2008 publiseret Azy Barak og medarbeidere  resultatet av en metanalyse av studier på effekten av nettbasert psykoterapi. De gikk igjennom all tilgjengelig forskning på feltet og konkluderte med at psykoterapi formidlet via Internett hadde samme effekt, og var like effektiv, som terapi ansikt til ansikt.

Men å være i forkant av den teknologiske utviklingen utfordrer noen grenser, medgir Skardpris-vinneren. I den blodferske septemberutgaven av Psykologtidsskriftet debatterer han sammen med kollega Tormod Stangeland mismatchen som oppstår når en uavvendelig teknologisk utvikling, fraløper jussen.

For som de skriver: «…kontakt mellom terapeut og pasient via e-post, sosiale medier eller SMS er ikke regulert av det norske lovverket.» Det høyst legitime og gode hensynet lovgivningen skal ivareta, står altså i veien for det terapeutiske prosjektet om «å møte pasienten der hun er».  

Øverlands teknologioptimisme er stor:

– Jeg tror varm teknologi er framtidas psykologi, sier han.

Rettspsykologi

De siste årene har Øverland vært seksjonssjef ved på Brøset, sikkerhetsavdelingen på St. Olavs hospital. Etter å ha vært med på å etablere en barne- og ungdomsavdeling i Telemark, trengte han nye utfordringer. På Brøset behandles mennesker som begått alvorlige overgrep og kriminalitet, og Øverland bringer kunnskap fra feltet videre i mediene og som kursholder for fagfolk.

 

"

...varm teknologi er framtidas psykologi

"

Les også:

I tillegg er han fortsatt opptatt av å spre psykologisk kunnskap til store ungdomsgrupper, ved foredrag på skoler, som tidligere skribent i Aftenpostens spalte Si ;D, aidoru , en plattform for digitale selvhjelpsprogrammer som brukeren kan utføre enten hos psykologen eller hjemme hos seg selv  og via undervisningsprogrammet «Hva er det med Monica», som brukes i skolen. Han var også sentral på laget som hadde i oppgave å komme med innspill til innholdet i  det nye livmestringsfaget i skolen.

Øverlands engasjement er stort og bredt: Vi snakker om unge som faller utenfor. Om oppveksten i trange økonomiske kår. Om skammen ved ikke å ha råd til å kjøpe varme fiskekaker i friminuttet som de andre i klassen. Om å være sint ung mann, om den uendelig snille mora; om borgerlønn….

Han er fortsatt litt sint: - Jeg er sint på firkanter, sier han. 

Det er noen av dem han forsøker å sprenge.

Ved å gjøre psykologisk kunnskap tilgjengelig for flere. 

 

Åtte raske

God til: Å beholde roen i stressa situasjoner

Dårlig til: Å være politisk korrekt

Hvis ikke psykolog: Advokat

Gjør på fritiden: Løper, fridykker

Redd for: Ingenting

Leser: Demian av Herman Hesse

Ser på: Walking Dead

Favoritt nettsted: www.timewellspent.io

Emneord: barn og unge , teknologi

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.