På tide med Barneløftet

Lekende barn.

Mer enn 150.000 barn har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske vansker. Rundt halvparten trenger behandling. Tallenes klare tale er bakgrunnen for at Psykologforeningen nå introduserer Barneløftet.

Arenaen er Norges største politiske verksted, Arendalsuka. På tredje året legger lokale initiativtagere til rette for å gjøre området rundt Pollen til en gedigen møteplass for ledere i politikk og næringsliv, media og befolkningen i området.

Oppsiktsvekkende

Tor Levin Hofgaard. Foto: A.O. Hageberg

Tor Levin Hofgaard

Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, har med seg ett tydelig budskap: ”På tide med barneløftet”. Budskapet lyser i en tverrpolitisk fargepalett fra trykkferske t-skjorter og brosjyrer, og er solid forankret i statistikk fra Statens institutt for folkehelse : Psykiske lidelser er folkehelseutfordring nummer én blant barn og unge. Rundt regnet 70 000 barn i alderen tre til 18 år − tilsvarende innbyggerantallet i Kristiansand − trenger behandling for psykiske vansker. Det er såpass alvorlig, mener Hofgaard, at det er oppsiktsvekkende at det ikke fins en mer høylytt konkurranse mellom våre folkevalgte om å presentere planer og tiltak for å møte utfordringene.

− Politikere er fortrolige med kunnskapsløft og kulturløft. Nå er tiden overmoden for Barneløftet, sier han.

Last ned brosjyren som presenterer Barneløftet.

Barneløftet

Barneløftet vil han realisere blant annet ved å gi alle mennesker som arbeider med barn, offentlig tilbud om støtte og veiledning og tilgjengelig fagkunnskap.
Voksne som har med barna å gjøre til daglig, må kunne gjenkjenne et sårbart barn og gi hjelp. Det betyr at kommunene der barna bor, må tilsette fagfolk som kan akkurat det, og som kan arbeide tverrfaglig med alle instanser som har ansvar for barn, sier Hofgaard.

Faller mellom stolene

− Altfor mange barn faller mellom stolene i tjenesteapparatet. Vi mener helhetlige og koordinerte regelverk er en forutsetning for å gi barn i Norge god hjelp, sier Hofgaard

Han mener at ingen skal behøve å tvile på hva man skal gjøre, om man oppdager et særlig sårbart barn. I dag sier åtte av ti lærere at de har kjent dette behovet, men at de opplever å komme til kort .

Gro Elisabeth Paulsen

Gro Elisabeth Paulsen

I en kronikk i Aftenposten 12. august utdyper Hofgaard skolens betydning for å utvikle barn og unges psykisk helse sammen med Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag..

Mentale utfordringer i skolen

”Vi mener skoledebatten sjelden tar opp i seg de mentale utfordringer altfor mange barn har i dag, og at det finnes virksomme tiltak som kan avhjelpe alt dette (….) Det må begynne  i  førskolen…”, skriver lederne for de to akademikergruppene, og påpeker betydningen av frafallet i skolen.

Å droppe ut av utdanning innsnevrer porten til arbeidslivet og mangedobler risikoen for et liv på offentlige stønader, sier Hofgaard

Sammen utpeker Hofgaard og Paulsen skolen til sentral arena for forebygging: ”Skolen er en læringsarena.  Men systemet må også sørge for at noen tar ansvaret når læringen ikke finner sted (...)

Utfordringen er ganske enkelt formulert: Noen må forstå når det er grunn til bekymring for et barn, det vil si gjenkjenne symptomer på risiko – og noen andre må kunne ta i mot bekymringen - og kunne gi oppfølgende bistand. Svaret er ganske enkelt en storstilt satsing på lavterskel psykisk helsehjelp og nytenkning omkring sektorinndelingen av barn,” skriver de. 

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.