Ønsker større pasientautonomi

En hånd signerer en erklæring

– Forhåndserklæringer er en mulig vei å gå for å sikre pasientens autonomi i psykisk helsevern.

Det sa direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, da han innledet under Psykologforeningens sentralstyremøte 30. mai. Tema var «juridisk bindende forhåndserklæringer». 

Taktskifte

Andresen mener det har skjedd et taktskifte i helsevesenet når det gjelder synet på pasientautonomi. Endringene i Lov om psykisk helsevern fra september i fjor er en tydelig trendmarkør. Fra da av gjelder blant annet regelen om at det skal legges «særlig» vekt på pasientens uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang. 

– Vi vurderer å føre et mer synlig tilsyn på dette området: Vektlegging av pasienterfaringer blir et tema når vi skal vurdere den faglige forsvarligheten, sa Andresen. 

Han mener vi er på vei mot en eller annen form for reservasjonsrett raskere enn mange fagfolk har forestilt seg. 

Alternative behandlingstiltak

Å innføre en ordning med juridisk bindende forhåndserklæringer er et krav fra flere profilerte aktivister og organisasjoner for mennesker med pasienterfaringer fra psykisk helsevern.

Erklæringene skal sikre pasienten rett til å reservere seg mot visse typer behandling. Erklæringene er tenkt satt opp med tydelige beskjeder om hvilke alternative behandlingstiltak pasient ønsker i en gitt situasjon. Grunntanken er at en erklæring skal journalføres etter ønske fra en samtykkekompetent pasient, og at den skal være gyldig også i en situasjon hvor pasienten eventuelt ikke lenger er samtykkekompetent. 

 

"

Vi er på vei mot en eller annen form for reservasjonsrett raskere enn mange fagfolk har forestilt seg

"

Men forhåndserklæringer kan også skape utfordringer. Et kjernepunkt er blant annet spørsmålet om juridisk binding: Hvordan kan en erklæring framsatt på et gitt tidspunkt, forplikte helsepersonell i nåtid hvis forutsetningen som lå til grunn for erklæringene har endret seg?

– Hva om det viser seg at personens ønsker i nåtid står i motstrid til reservasjonene nedtegnet i forhåndserklæringen, problematiserte Andresen.

Merete Nesset, profilert aktivist med tvangs- og psykoseerfaringer og selvtitulert «vaktbikkje», var tydelig i sine meldinger til Psykologforeningens sentralstyre.

Vil ha rett til å takke nei

– Medisinering med nevroleptika må utelukkende baseres på informert samtykke. Behandlingsapparatet må være ærlig om potensielle skadevirkninger og om hva man ikke vet om medikamentene.  

 

– Retten til å takke nei til slik behandling i psykisk helsevern må gjelde til enhver tid, sa Nesset.

– Det er verken faglig eller menneskerettslig forsvarlig at en tilfeldig lege som ikke kjenner meg har lov til å fatte et vedtak som setter til side en kompetent, erfaringsbasert beslutning jeg har tatt vedrørende egen framtidig behandling, sa hun. 

Drivkraften bak Nessets engasjement er det hun betegner som egne horrible erfaringer.

 

"

Jeg vil sikre meg mot nye runder mot det jeg tåler aller minst: tvangsbehandling med nevroleptika

"

– Jeg vil sikre meg mot nye runder mot det jeg tåler aller minst: tvangsbehandling med nevroleptika. Hver dag snakker jeg med mennesker som har liknende erfaringer som meg selv, fortalte Nesset.

Hun hevder pasienter i psykisk helsevern er rettsløse, også etter de nye kriteriene for bruk av tvang i psykisk helsevernloven.

Skremmes vekk fra behandling

– Våre egne, dyrekjøpte erfaringer underkjennes og overprøves fremdeles av fagfolk som «vet best» i en potensiell akuttsituasjon. En juridisk bindende reservasjonsrett på individnivå ville gi oss det vernet vi etterlyser, sier hun til psykologforeningen.no.

Hun mener flere pasienter skremmes vekk fra behandling av frykt for tvangsmedisinering.

– Jeg vet om mange som ville ha takket ja til en sengepost hvis de slapp tvangsmedisinering, sa Nesset.

– I dag har vi i praksis «valget» mellom legemiddelbehandling eller ingenting. Det er uverdig, sier hun.

Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, understreker at tilrettelegging for pasientautonomi blir et stadig viktigere prinsipp i helselovgivningen. 

– Tanken om reservasjonsrett får stadig sterkere innpass. Det er det naturlig at vi diskuterer i Psykologforeningens politiske organer. I september vil vi fatte et vedtak på bakgrunn av et saksfremlegg som skal utarbeides av sekretariatet, sier han.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - About cookies

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.