Psykologikongressen

Ny forståelse av sårbare barn

Beate Hygen, vinner av prisen Årets doktorgrad.Foto: Johanne Nome/ NTNU
Beate Hygen, vinner av prisen Årets doktorgrad.Foto: Johanne Nome/ NTNU

Kan det være slik at noen barn er genetisk disponert for å utvikle seg positivt i gunstige omgivelser, mens andre nærmest er upåvirkbare?

Vinner av prisen Årets doktorgrad, Beate Wold Hygen ved NTNU, har undersøkt om bestemte miljøfaktorer påvirker barns sosiale og relasjonelle utvikling ulikt, avhengig av hvilke gener barna har.

Hygen, som fikk heder under Psykologikongressen 6. september, undersøkte 700 barn som ble kartlagt for gener, som blant annet er forbundet med evnen til å bryte ned dopamin-nivået i hjernen. Hun fant at barn med ulike genvariasjoner i ulik grad utviklet aggresjon om de hadde opplevd alvorlige livshendelser.

Foreldrekommunikasjon

Hygen undersøkte også hvilken innvirkning foreldrekommunikasjonen hadde på forholdet mellom barnet og læreren: For barn med én genvariasjon, var det tydelig at god kommunikasjon med foreldrene predikerte god kommunikasjon med læreren. Den samme «smitteeffekten» fant sted hvis barn-foreldre-forholdet forverret seg. For barn med andre genvariasjoner som ble omfattet av undersøkelsen, var det ingen slik sammenheng.

Hygens forskning,  som også har fått oppmerksomhet internasjonalt , utfordrer stress-sårbarhetsmodellen. Denne modellen har hatt stor innflytelse på psykologers forklaringer på hvorfor barn reagerer ulikt på belastninger i oppveksten.

Stress-sårbarhetsmodellen postulerer at medfødt sårbarhet i et dårlig miljø kan føre til negativ utvikling og psykiske vansker. Som et supplement har det oppstått en formbarhetshypotese. Den ser nærmere på hvilken innflytelse positive miljøforhold har på utviklingen til barn med ulik genetisk disposisjon.

"

Mye tyder på at medfødte sårbare barn også er de som profiterer mest når miljøpåvirkningene endrer seg til det bedre

"

Profiterer ulikt på behandling

– Mye tyder på at medfødte sårbare barn også er de som profiterer mest når miljøpåvirkningene endrer seg til det bedre. Barn med andre arvelige disposisjoner, kan fremstå som nærmest upåvirkbare. Det innebærer at barn som trenger det, i ulik grad kan profitere på behandling, sier Hygen.

Hun understreker at forskningen på dette feltet er relativt ny, og at spørsmålene er flere enn svarene.

– Vi vet ennå ikke hvordan faktorer som eksempelvis kjønn spiller inn, eller om det er visse perioder i livet man er ekstra mottakelig for miljøpåvirkning enn andre:

Er det slik at noen mennesker ikke er formbare i det hele tatt? Kan det være slik at noen mennesker er formbare av visse påvirkninger?

Komplekst samspill 

– Vi trenger mer kunnskap om enkeltgeners biologiske funksjon, og vi trenger å vite mer om hvordan gener virker sammen. Det er svært viktig å huske på at hvordan vi utvikler oss som mennesker, foregår gjennom et komplekst samspill mellom gener og miljø, sier Hygen.

Hennes doktorgradsprosjekt Individual differences in children’s social development. A gene by environment (GXE) study baserer seg på data fra studien Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) . Det er en longitudinell studie som involverer barn født i henholdsvis 2003 og 2004 i Trondheim.

Både barn, deres foreldre og lærere undersøkes med tester, intervjuer og observasjon annethvert år. I Hygens avhandling er data fra de tre første datainnsamlingene inkludert.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.