Mobiliserer pasientressurser uten medisiner

Anders Wenneberg

Anders Wenneberg

På døgnposten på DPS Nedre Romerike er ikke behandling i psykisk helsevern ensbetydende med medisinering. Det har fått følger for samhandlingen med pasientene.

Seksjonsleder Anders S. Wenneberg vil jobbe faglig annerledes enn tradisjonell psykiatri. Han vil gi pasientene en reell mulighet til å velge bort psykiatriske legemidler, som en del av behandlingen.

– Våre erfaringer og målinger, har siden mars 2017, vist at medisinfri behandling er like god som annen behandling, og da mener jeg det er riktig at pasienten bør kunne velge fritt om de ønsker legemidler eller ei, sier han.

Siden 2017 har han sammen med kolleger gitt et medikamentfritt døgntilbud på en av døgnenhetene han leder på DPS Nedre Romerike, enheten er en av tre døgnposter i Norge som er dedikert til medisinfri tilbud.

"

Vår erfaringer og målinger har  vist at medisinfri behandling er like god som annen behandling

"

– Syv plasser har de til disposisjon. Det er den største offentlige og gjenspeiler cirka en sjettedel av alle medikamentfrie plasser her til lands.

Trygg planlegging

Til Anders og co søker mennesker seg fra hele landet. De kan slite med psykose, bipolaritet og alvorlig depresjon. Alle innleggelser er frivillige. 40 personer er innom i året. De får tilbud om et psykologisk behandlingsopplegg som varer i åtte uker.

– Det gir rom nok til at pasientene kan greie å slappe av og bli trygge. Samtidig må man ganske raskt begynne å planlegge livet de skal leve i sine hjem.

Det legges til rette for trygg nedtrapping, og er ikke et absolutt krav om null medisinbruk. Men, med denne måten å organisere på, er bruken av legemidler halvert siden 2016.

"

Det legges til rette for trygg nedtrapping, og er ikke absolutt krav om null medisinbruk

"

Wenneberg tror at noe av legemidlenes tiltrekningskraft ligger i at de virker umiddelbart; at de er et middel for rask belønning. Han mener imidlertid at medikamenter noen ganger kan stå i veien for å komme i en god behandlingsposisjon.

– For noen pasienter kan vi komme i en bedre posisjon uten legemidler, til å hjelpe pasienten med å håndtere egen lidelse og utvikle bevissthet om hva som skal til for å nå egne mål om å mestre livet bedre, hevder han.

Arbeidsallianse

Wenneberg mener det medisinfrie tilbudet har innflytelse på hvordan behandlingspersonalet tenker og jobber.

–Vårt største arbeid ligger i å endre oss selv og måten vi jobber på.  Vår holdning er ikke at vi skal endre pasienten. Vi har etablert et helhetlig tilbakemeldingssystem, og vi arbeider med egne konkrete ferdigheter for personale som inkluderer både rollespill, lyd og bilde.

"

Den enkelte pasient vet selv best hvordan han eller hun vil leve sitt liv

"

På DPS´et bruker personalet og pasient mye tid på å etablere en arbeidsallianse, der pasienten får en tyngre hånd på rattet i sitt eget endringsarbeid.

Det mener han er blant de viktigste holdningsforankringene i prosjektet: At pasientene skal ha innflytelse på egne valg.

– Den enkelte pasient vet selv best hvordan han eller hun vil leve sitt liv, sier han.

Han mener denne måten å jobbe på gjør det enklere å se sammenhengen mellom pasientens vanskeligheter og det livet pasienten lever utenfor institusjonen. Psykososiale tiltak får størst plass, for eksempel såkalt Åpen Dialog i Nettverk (ÅDN), Illness Management and Recovery (IMR), kunst- og uttrykksterapi, fysisk aktivitet, søvnhygiene etc.

Individualterapi er også tilgjengelig. Døgnposten jobber systematisk med at pasientene skal kunne gi alle i enheten tilbakemeldinger for å vite om behandlingen har ønsket effekt.

Flere følelser

– For noen av pasientene betyr det å redusere bruken av legemidler, at du slipper flere følelser frem. Da må vi ha gode planer for hvordan vi også håndterer både glede og sorger. Vi utvikler derfor vår egen form for miljøterapi – affektiv miljøterapi.

– Dette er et grep for å tilrettelegge for at pasienten i større grad tar i bruk sine egne ressurser. Det gjør ikke nødvendigvis behandlingen enklere. Men vi tror mange pasienter vil får bedre hjelp på denne måten.

"

Det er ikke slik at det er blitt påfallende mer uro på avdelingen

"

Likevel: Det er ikke slik at det er blitt påfallende mer uro på avdelingen.

– Hvordan forklarer du det?

 Vi støtter pasientene i det de selv ønsker. Det medvirker til at de ønsker å bidra inn i eget prosjekt. Samtidig arbeider alle ansatte systematisk med å kommunisere med pasientene med en følelsesmessig forståelse og inntoning (=forstå og tilpasse seg pasientens følelser).  Det skaper mer forståelse og mindre behandlingsmessig motstand, tror vi.

– Hva sier du til dem som hevder at det først og fremst er i kombinasjon med medikamenter det kan dokumenteres at behandlingstiltak som miljøterapi, samtaleterapi og familiearbeid, har effekt?

– Forskningen som gjengis er på gruppenivå, og viser også at ikke alle har like god effekt av legemidlene og at noen opplever omfattende bivirkninger. Vi ønsker å være et tydelig tilbud til dem som ønsker et godt og trygt alternativ til legemidler. Vi ønsker ikke å moralisere mot bruk av psykiatriske legemidler. De som ønsker å bruke psykiatriske legemidler, bør få det frivillig.

Den medisinfrie enheten er nå i full gang med å forske på resultatene av sitt eget behandlingsregime. Arbeidet ledes av Forskings- og utviklingsavdelingen på Ahus i samarbeid med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Også den internasjonalt anerkjente emosjonsfokuserte forskeren Allan Abbas deltar. Det blir en studie med både spørreundersøkelser og intervjuer, hvor vi utforsker kjennetegn ved tilbudet fra ulike perspektiver: Hva brukerne av tilbudet er opptatt av og hvordan det går med dem. De danner grunnlaget for en doktorgrad, med planlagt ferdigstillelse våren 2023.

Medisinfrie tilbud – bakgrunn

  • Medisinfrie behandlingstilbud har vært en politisk bestilling fra helseminister Bent Høie til helseforetakene etter påtrykk fra flere brukerorganisasjoner som har organisert seg i  Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp.
  • Fellesaksjonen har sitt utspring i erfaringer som tilsier at det er mulig å bli frisk uten medikamenter. «Derfor bør ikke medisiner påtvinges ved press eller overtalelse», skriver Fellesaksjonen på sine nettsider.
  • Innvendingene mot medikamentfri behandling har vært flere. Noen har advart mot ordningen, fordi de mener den mangler evidens. I den andre enden fins forskere som mener at pasienter som har gått på psykofarmaka i lang tid, i mange tilfeller opplever hyppigere reinnleggelser og dårligere funksjonsnivå sammenliknet med pasienter uten langtidsmedisinering.
  • De første medikamentfrie døgntilbudene avtegnet seg i helseforetakene fra 1. juni 2016.
  • Fra 1. september 2017 gjelder endringer i psykisk helsevernloven som innebærer at pasienter med alvorlig sinnslidelse, og som er vurdert samtykkekompetente, selv kan bestemme om de vil ta imot medisiner. (Unntak for pasienter som er til alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse).

Emneord: legemidler , tvang

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.