Tidsskriftet

Menn, seksuelle overgrep og skam

Utsnitt av omslagsillustrasjon av Børge Bredenbekk

Utsnitt av omslagsillustrasjon av Børge Bredenbekk

Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.

Det fremgår av den vitenskapelige artikkelen Menns opplevelse av å bli utsatt for seksuelt overgrep i voksen alder i marsutgaven av Psykologtidsskriftet.

Menn venter i gjennomsnitt 20 år før de forteller noen at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep, heter det artikkelen som er skrevet av Marita Hovland Evensen, Silje Segadal, Trine Skeistrand Kjoberg og Heg Høivik Bye, alle tilknyttet Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. 

De mener voksne menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i voksen alder, er en neglisjert gruppe. De etterlyser mer kunnskap om menns egne overgrepserfaringer som de mener er viktige for å minske tabuer og forhåpentligvis gjøre det lettere for menn å søke hjelp etter å ha opplevd overgrep. 

De fire forskerne har benyttet noe de kaller metaetnografi. Det er en metode der man systematisk samler og analyserer funn fra kvalitative studier for å fremme kunnskap og forståelse på et mer overordnet nivå sammenlignet med enkeltstudier. 

Forebygge, utrede, behandle?

Hvor går grensesnittet mellom psykologer i PPT og psykologer kommunale helsetjenester?

I en reportasje fra Strand kommune i Rogaland skisserer Psykologtidsskriftet noen utfordrende grenseoppganger mellom psykologer i pedagogisk-psykologiske tjenester, som er underlagt opplæringsloven, og psykologene som er på vei inn i helsetjenestene i kommunene.

Sturla Helland i Forum for psykologer i kommunen er kritisk til Psykologforeningens vektlegging av forebygging: – Når individuell behandling blir for dyrt for samfunnet, får man en klokkertro på forebygging. (…) Hvis alle psykologer skal drive med forebygging, må det bety at det blir andre faggrupper som skal drive med behandling. Har vi tenkt over det? spør han retorisk. 

Ser ikke utviklingshemming

I spalten Fra praksis, problematiserer Felicia Lie, Sidsel Romhus og Kristine Stadskleiv i Fagutvalget for habiliteringspsykologi det de mener er mangelen på habiliteringsfaglig kunnskap blant psykologer.

De påpeker at mange psykologer i sitt arbeid vil møte mennesker der kunnskap om habilitering kan være nyttig eller helt nødvendig. «Vi finner også en rekke personer som følges opp i psykisk helsevern, barnevern, skolevesen, helsevesen, kommunene, fengslene eller rusomsorgen, som fyller kriteriene for en utviklingshemningsdiagnose. Mange har aldri fått riktig utredning. Tiltaksom iverksettes, kan da bli lite meningsfulle, og i verste fall påfører tiltakene mer lidelse», skriver de. 

Fortsatt høye tvangstall

Tidsskriftet rapporterer også fra pasientorganisasjonen Mental Helses konferanse om tvang i psykisk helsevern i begynnelsen av mars. På konferansen understreket psykolog og forsker Olav Nyttingnes at det finnes lyspunkter, tross lite endring i tvangstallene sett under ett: 

  • Pasientens stemme er blitt sterkere i psykisk helsevern.
  • Medisinfrie tilbud er lettere tilgjengelig enn før etter at helseforetakene ble pålagt å ha slike tilbud i 2016.
  • Norsk psykiatrisk forening er i gang med å lage en veileder for nedtrapping av psykofarmaka, der erfaringskonsulenter brukes som kilder.
Tidsskriftet eies av Norsk psykologforening, men har en selvstendig stilling overfor moderorganisasjonen. Det redigeres etter redaktørplakaten og er innmeldt i Fagpressen.  Les Tidsskriftets formålsparagraf og etiske retningslinjer her .

Emneord: PPT , Tidsskriftet , tvang

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.