Tidsskriftet

Makten i lukkede terapirom

Utsnitt av forsiden på maiutgaven av Psykologtidsskriftet.

Kritikk mot manglende oppfølging av avtalespesialister får sentral plass i maiutgaven av Psykologtidsskriftet.

«Ingen følger med på innholdet i avtalespesialistenes behandling. Bedre kontakt mellom terapeutene og de som henviser, vil gi mer trygghet for pasientene». Det tror Erik Arentz-Hansen som selv er avtalespesialist og blir intervjuet i mainummeret. Han mener det burde vært et tettere samarbeid mellom fastlege, eventuelt DPS og avtalespesialist i løpet av behandlingen, og savner rutiner eller krav om slik kontakt underveis i terapien. 

– Vi må tåle å bli styrt, uttaler Arentz-Hansen. 

Maktmisbruk

Tidsskriftet slipper også til en pasient som problematiserer potensialet for maktmisbruk i lukkede terapirom.

«Som pasient har jeg selv blitt stresset av slitne og lite nærværende terapeuter som er overlesset av administrasjonsoppgaver. Jeg tenker at debatten i stedet burde konsentrere seg rundt dynamikken i det lukkete terapeutiske rommet. Hva er det som gjør at en terapeut gar over streken og blir overgriper? Vil dette kunne unngås dersom det var flere til stede, kanskje to terapeuter, eller en terapeut og en psykiatrisk sykepleier», skriver innsenderen. 

Rom for ledelse

Under tittelen «Lite rom for ledelse» intervjues blant andre organisasjonspsykolog Inger-Margrete Svendsen. Svendsen har jobbet mye med hvordan psykologer opplever seg selv som ledere i det offentlige psykisk helsefeltet. Som leder må man velge hvordan man skal forholde seg til krysspresset mellom byråkratiske krav ovenfra og behandlernes behov for å få til gode terapiforløp, mener Svendes og ser jeg flere strategier:

  • Noen ledere konverterer til «systemet» og distanserer seg en del fra behandlernes behov for kvalitetsfokus.
  • Andre klarer å håndtere balansen mellom kvalitet og kvantitet godt, der psykologenes behov for gode terapiforløp lyttes til og blir forstått.
  • En tredje gruppe ledere er de som opplever at kravene ovenfra går på bekostning av deres integritet som fagpersoner. De begynner a spørre: Er det kvalitet nok i arbeidet vi gjør her? Får pasientene den hjelpen de trenger? 

Annet innhold

  • Hilde Johanne Karlsen, sosiolog, problematiserer forsøk på å gjøre orthorexia nervosa til en diagnose først og fremst på sunnhets-kulturen. «Vi kan selvsagt diagnostisere kulturen, men for en person som opplever å få livet sitt ødelagt av ortoreksi, er det liten trøst i det», skriver hun.
  • Brynhild Helle Johansen, Haukeland universitetssjukehus, skriver i spalten «Fra praksis» om betydningen av å utvikle et «rommende miljø» i rusinstitusjoner fremfor å henfalle til krav, grenser og sanksjoner når tålmodigheten settes på prøve
  • Leder for Menneskerettighetsutvalget i Psykologforeningen, Nora Sveaass, gjennomgår argumentasjonen for hvorfor det er viktig at «psykologisk fagutøvelse skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter», slik det heter i foreningens prinsipprogram.
  • Hans Johan Breidablikk, Helse Førde og Eivind Meland, Universitetet i Bergen, har analysert forskjellene i bruk av psykisk helsevern i Sogn og Fjordane.

Emneord: Tidsskriftet , ledelse

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ PublishPersonvern

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.