Liten støtte til påstand om «diagnosegalopp»

Blå hest i galopp

Påstandene om «diagnosegalopp» og «diagnoseepidemi» i psykisk helse fikk hard medfart da tenketanken Civita arrangerte frokostmøte om prioritering av psykisk helsehjelp 24. november.

Tydeligst i kritikken var assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, Arne Holte. Han gjøv løs på premissene for debatten – Civita-notatet Bedre etter snar! Om prioritering av psykisk helse. Notatet bruker tallmateriale fra Folkehelseinstituttet (FHI) for å hevde at det har vært en betydelig vekst i dem som rammes av psykisk lidelser, noe Holte avviste på det sterkeste. FHIs statistikker   viser at bortimot halvparten av befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet, opp mot 30 prosent i løpet av et år.

– Dette er statistikk fra 1990-tallet. Å hevde at tall som har vært de samme i 15-20 år viser betydelig vekst, blir helt galt, sa Holte.

Gisle Roksund, Arne Holte, Lars Tanum og Ingeborg Senneset

Gisle Roksund, Arne Holte, Lars Tanum og Ingeborg Senneset

Tilbakefall

I Civita-notatet og kronikken Diagnoseepidemiens ofre  spør Paul Joakim Sandøy og Peder Tellefsdal om den politiske satsingen på lavterskel psykisk helsehjelp går på bekostning av hjelpen til dem med mer alvorlige lidelser. Dette er et anliggende også for fastlege Gisle Roksund. Han har ved flere anledninger uttrykt bekymring for det han hevder er helsevesenets hang til å sykeliggjøre normalreaksjoner på vanlig livshendelser.

– Det er en inflasjon i bruk av diagnoser. Dette er en internasjonal trend. Det er betimelig å spørre om også Norge er en del av den, sa han.

Roksund advarte mot å bruke ressurser på «ting» som han hevdet ofte ville gå over av seg selv, men fikk motbør av Arne Holte. Han etterlyste Roksunds evidens, og advarte mot å sette tidlig innsats i primærhelsetjenestene opp mot behandling til de sykeste i spesialisthelsetjenesten.

 

"

Tidlig intervensjon kan redusere antall nye tilfeller av depresjon blant dem med høy risiko 

"

– «Ting» går ikke nødvendigvis over av seg selv, sa Holte og viste blant annet til at tilbakefallsprosenten ved depresjoner er betydelig hvis tilstanden ikke behandles.

– Tidlig intervensjon kan redusere antall nye tilfeller av depresjon blant dem med høy risiko med mer enn 1/3. De samfunnsmessige besparelsene er enorme, sa Holte

Også mange angstlidelser holder seg stabile om de ikke behandles.

Diagnosemisbruk

Psykiater Lars Tanum avviste tanken om en diagnoseepidemi, men mener det foregår utstrakt diagnosemisbruk i helsevesenet. Misbruket innebærer at mange behandlere lar sammenstillinger av symptomer få samme status som en fullverdig diagnose slik de er definert i ICD10, diagnosemanualen til Verdens helseorganisasjon.

Tanum stilte også spørsmål ved om det er for lett å få uføretrygd i Norge. Han viste til situasjonen på Island som bare har en 1/3 av våre uføretilfeller fordi de har langt strengere inngangskriterier.

Synspunktet om at noen får uføretrygd på sviktende grunnlag aktualiseres også av den såkalte HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) koplet med Trygderegisteret. Undersøkelsen har avdekket at 1/3 av de som var blitt uføre på grunn av psykisk uhelse, mente selv at de ikke hadde fått behandling først.

– Innvilgelse av uføretrygd forutsetter forutgående behandling. Det kan jo være at de har glemt at de har fått behandling, men mer sannsynlig er det kanskje at de ikke betrakter det å gå til fastlegen og få piller mot depresjon, som behandling for tilstanden, trodde Holte.

Lønnsom forebygging

Helsepsykologiprofessoren slo også et slag for forebyggende tiltak. Ikke minst fordi grunnlaget for god psykisk helse legges allerede i barneårene. Han viste blant annet til eksempler på befolkningsrettede tiltak i Storbritannia der skoleprogrammer for sosial og emosjonell mestring ifølge London School of Economics gir en innsparing på 84 ganger investeringskostnadene bare på forebygging av adferdsforstyrrelser.

– Vis meg en investering som gir en rente på 8400 prosent, utfordret Holte.

Holte mener det ligger stor mulighet i Regjeringens satsing på kommunepsykologer i primærhelsetjenesten fordi kommunepsykologen har anledning til å treffe bredt, blant annet ved å overføre kunnskap om hva som skaper god psykisk helse til grupper som jobber med barn og unge til daglig, for eksempel lærere, barnehageansatte og helsesøstre.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.