Ny fagsjef

Kommer og går

Åste Herheim og Andreas Høstmælingen
Åste Herheim og Andreas Høstmælingen

Hva i all verden kan vi vente oss av den nye fagsjefen i Norsk psykologforening? Og hva tar han med seg han som går, utover skjorteskiftene sine?

1. oktober blåser en ny vind inn i Psykologforeningens sekretariat i andre etasje i Kirkegata 2. Da inntar Åste Herheim fagsjefstolen etter Andreas Høstmælingen. Vi møter dem til dobbeltintervju i to trange pauser under et dagsseminar med Psykologforeningens politiske ledelse. 

 

"

Det er det som er det forlokkende og utfordrende ved denne stillingen: Å få være med på å forvalte hele bredden i psykologifaget

"

Ennå ung i stillingen som avdelingsleder for familie- og oppveksttjenesten i Drammen kommune, var Åste den første som brøt målsnøret da finalen gikk om hvem som heretter skal holde i roret i Fagpolitisk avdeling. 

De som kjenner henne, vet om hennes engasjement for samfunnspsykologi og psykologers rolle i folkehelsearbeidet. Derfor er hun kjapp til å berolige dem som er bekymret for om Psykologforeningen nå får en fagsjef som står bare på den ene foten og vil gi all sin oppmerksomhet til hovedsatsingsområdet - forebygging for barn og unge.

– Det er jo det som er det forlokkende og utfordrende ved denne stillingen: Å få være med på å forvalte hele bredden i psykologifaget, være fagsjef for hele fagfeltet. Enten det skjer i første- eller andrelinjetjenesten eller om det jobbes individuelt, eller på system- eller samfunnsnivå, sier hun. 

Sjefen over faget

Og det er lite ved CV´n hennes som innevarsler at hun bare ser med det ene øyet. Hun har faglig fortid blant annet ved lukket langtidsavdeling ved Ahus, ved Lillestrømklinikken DPS, somatisk avdeling og i Helsedirektoratet, der hun var prosjektleder for retningslinjer for behandling av depresjon, bipolar lidelse og psykoselidelser. Hun ha forfattet fagbøker, har hatt gjestespill i forlagsbransjen, og har i skrivende stund to uker igjen i Drammen.

 

"

Man kan jo drømme om et fag som bøyer seg for ens vilje, men slik er det jo ikke 

"

Det blir ingen offisiell nøkkeloverrekkelse. Når Åste er på plass, er Høstmælingen allerede en måned gammel i nyopprettet stilling som fagpolitisk direktør ved RBUP Øst og Sør. Nykomlingen vet foreløpig ikke mye om hva hun går til, hva en fagsjef gjør: Er det egentlig mulig å sjefe over faget? 

– Man kan jo drømme om et fag som bøyer seg for ens vilje, men slik er det jo ikke, sier Andreas. 

Fire år har han bekledt stillingen. Tidvis med veivende armer i stramme dresser og en drøvel som har måttet sloss mot slipsknuter av ulik tykkelse. Engasjert og argumenterende, gjerne ledsaget av en power-point-presentasjon med et skjema eller noen bokser han ønsker å dytte verden inn i. 

Tvisyn og usikkerhet

– Som fagfelt er psykologien fragmentert. Tvisyn og usikkerhet er en del av økologien. Jeg har hørt påstanden om at kognitivterapeuter og psykodynamikere har vidt forskjellig menneskesyn. Derfor har jeg sett på det som en oppgave å finne en felles plattform, et minste felles beslutningsgrunnlag, som de fleste psykologer opplever å stå støtt på, sier han. 

For Andreas ble det «evidensbasert praksis». Prinsippene for denne praksisen har som kjent til formål å integrere beste tilgjengelig forskning med klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Få er de, som har vært innom spesialistutdanningen for psykologer i løpet av de siste ti årene, som har gått uberørt fra Andreas forelesninger om tematikken. 

"

Hun mener hun har rolleforståelsen i blodet etter flere år i sentralforvaltningen

"

– Jeg innser at det er store sko å fylle, sier Åste. 

Hun trøster seg med at hun ikke skal jobbe alene. Hun har erfart fra Helsedirektoratet at gode faglige svar blir til gjennom samarbeid. Å forvalte fag opp mot politikkutvikling er ikke ukjent for henne. Hun mener hun har rolleforståelsen i blodet etter flere år i sentralforvaltningen.

– Å utvikle et godt faglig grunnlag for innspill til politikkutvikling handler om god prosesstyring der man ivaretar mangfoldet av faktorer som har betydning. Det handler både om det faglige grunnlaget; forskning, praksiserfaringer, og brukerens behov. Psykologiske forklaringer og kunnskap har fått stadig større plass i den offentlige debatten. Det er bra, men med på lasset følger det et stort ansvar som det er et privilegium å få være med å forvalte, sier Åste. 

– Det ansvaret er kanskje noe av det som motiverer meg aller mest, sier hun. 

Hun har ingen ambisjoner om å blåkopiere sin forgjenger. På det nåværende stadiet kjenner hun først og fremst på tørsten etter å lære. Og på den gode forventningen om å få være med på å befeste psykologifaget som premissleverandør for samfunnsutviklingen, fra systemenes øvre skylag til den praktiske anvendelsen på gølvet i klinikken. 

Gullalder

Andreas mener han har fått være med på en gullalder. Det siste tiåret har «psykisk helse» ryddet seg plass i offentligheten som aldri før. Før stortingsvalget i 2013 var tematikken viet et eget debattprogram der Psykologforeningens president møtte Erna Solberg og daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre til debatt. Det var simpelthen litt historisk sus over at psykisk helse for en gangs skyld ikke bare var et haleheng til somatikken i en helsedebatt mellom rikspolitikere. 

"

Nå må vi vise at argumentene våre holder vann, nå må vi levere

"

«Psykisk helse» har ved flere anledninger vært nyttårstalemat både for statsministeren og kong Harald, og foreningen har fått politisk gjennomslag for mangeårige krav om henvisningsrett for psykologer og lovfesting av psykologkompetanse i kommunen. 

– Enhver generasjon vil vel forsøke å definere seg selv innenfor rammen av en «gullalder». Jeg føler definitivt at jeg har vært med på en selv de ti årene jeg har vært her. Kanskje Psykologforeningen får en annen rolle etter hvert som politikerne har gjort sitt, for eksempel med lovfesting av kommunepsykologene. Vi har argumentert faglig for reformen. Nå må vi vise at argumentene våre holder vann, nå må vi levere. 

Lagarbeider

Desto gladere er Andreas Høstmælingen for vissheten om at den største kvaliteten i foreningen er den store viljen til å bidra fra mange hold.

– Ingen av suksessene våre er enkeltpersoners verk. Det er liten grunn til å bruke personlig pronomen 1.person entall når vi oppsummerer hva vi har oppnådd. 

 

"

Det er liten grunn til å bruke personlig pronomen 1. person entall når vi oppsummerer hva vi har oppnådd 

"

Selv syns han at han er blitt en bedre lagarbeider de årene han har vært i foreningen. 

– Både i fagpolitisk avdeling og Psykologforeningen er vi best sammen. Det har jeg erfart. Det er jeg sikker på at Åste også vil gjøre.

Emneord: ledelse

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.