Hva er radikalisering?

 

Hvilke psykologiske mekanismer kan gjøre seg gjeldende i radikaliseringsprosesser?

Radikalisering har blitt et populært ord, men er ofte dårlig definert. Ofte brukes radikalisering slik at det omhandler alle terrorister, men det er å bruke begrepet for vidt. Det er mange veier inn til en terroristgruppe eller terrorhandling. Alle terrorister er ikke radikalisert. 

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer radikalisering som «en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske mål». Slike prosesser kan skje innenfor alle typer totalitære livssyn og politiske ideologier, enten det er nynazisme, anarkisme eller ekstreme religiøse sekter inkludert ekstrem islamisme. 

Sosiale behov

Feltet er komplekst: På den ene siden har noen mennesker så mye frustrasjon at de kan søke alternative og ekstreme måter å forstå samfunnet på og ønsker å forandre samfunnet på ekstreme måter. Ofte knyttes en slik tilstand til grader av opplevd isolasjon og samfunnsmessig marginalisering. Det finnes sterkt forskningsmessig belegg for at mange av dem som deltar i voldsekstremistiske grupper og aktiviteter, gjør det ut fra sosiale grunner og behov, og ikke på grunn av ideologisk overbevisning og religion. (Bjørgo, 2015). 

På den andre siden er det i sekter og i ekstrem islam individer som rekrutterer svært aktivt og som gjennom manipulerende teknikker trekker (ofte sårbare) personer inn i gruppen. Det finnes derfor både individer som aktivt oppsøker ekstreme grupper eller ekstreme handlinger, og individer som blir manipulert inn. Når en først er blitt en del av gruppen, er de manipulerende kreftene sterke. 

 

"

Forstår vi de psykologiske mekanismene bak radikaliseringsprosessen, kommer vi lettere i posisjon til å yte effektiv hjelp. 

"

En full radikaliseringsprosess kjennetegnes ved et målrettet angrep på en persons identitet og vaner. Hensikten å endre personens virkelighetsoppfatning og selvbilde. Forstår vi de psykologiske mekanismene bak radikaliseringsprosessen, kommer vi lettere i posisjon til å yte effektiv hjelp. 

Målrettet prosess

Det er ikke først og fremst i den radikalisertes historie vi finner forklaringen på radikaliseringsprosessen, det er i den aktive rekrutteringen.

For gruppen og den som driver rekruttering, er radikaliseringsprosessen målrettet mot å endre personens virkelighetsoppfatning og selvbilde. Hensikten er få rekrutten til å underkaste seg rekrutterer (ledelsen) og doktrinen i den ekstreme gruppen. Slike prosesser ligger under radaren for bevissthet. Det er vanlig for en som er radikalisert og selv starte rekruttering i eget nettverk (av venner og familie). Dette fenomenet er et av mange fellestrekk mellom sekter og terroristgrupper. Og selv om toppledelsen holder seg skjult i denne fasen, er denne typen gruppepress en del av måten ledelsen oppnår kontroll på. 

Det som er typisk for en radikaliseringsprosess, er at den reflekterer en radikal endring av tidligere verdier, holdninger og atferd. Det virker som om valgene er tatt frivillig i øyeblikket (ingen holder en pistol mot hodet deres). Men endringene involverer en stor kostnad for rekrutten. Denne kostnaden kan involvere isolering fra familie og venner, negativ publisitet, brudd med tidligere forpliktelser, tid, penger, tapte muligheter, og psykisk skade på en selv og pårørende. 

Når vi får øye på kostnadene de radikaliserte bærer, er det lettere å få øye på manipulasjonen: Forestill deg at en rekrutterer spør: «Hei vil du droppe dine planer for fremtiden, bryte all kontakt med din familie, venner og underkaste deg totalt til tjene vår sak og vår leder. Jeg vet ikke hvilken rolle du får, kan være å vaske opp, samle penger, rekruttere andre, bli selvmordsbomber eller sex slave. Nå hva sier du? Interessert til å bli med?» 

Ingen sier ja til dette. Men det er likevel konsekvensen av prosessen. 

 

"

Det som er typisk for en radikaliseringsprosess, er at den reflekterer en radikal endring av tidligere verdier, holdninger og atferd.

"

Sammenhengen mellom radikalisering og psykisk helse

Det finnes lite grunnlag for å si at terrorister har økt grad av psykiske lidelser.

Det fremgår av gjennomgang av studier om sammenhengen mellom psykisk helse og radikalisering foretatt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS-RAPPORT 04/2016). 

Noen elementer kan imidlertid gjøre mennesker mer sårbare for å bli rekruttert:

  • Ensomhet (som det å flytte til et nytt sted)
  • Depresjon (som vi kan føle når vi mister en venn eller ikke får til et vennskap)
  • Usikkerhet om livsvalg, hva skal jeg bli (eller hvordan skal jeg klare å bli bra nok).
  • En frustrerende livssituasjon (som arbeidsledighet, manglende livsmuligheter, stoffbruk eller kriminalitet en egentlig skammer seg over). 

Samlet kan en si at sårbarheten øker der en er, eller kjenner seg isolert fra samfunnets goder. Ofte omtales dette som marginalisering eller utenforskap. Men sårbarhetene er ikke en magisk ledetråd til deltagelse i ulike destruktive grupper. Det er ofte først i samspill med en manipulator, en som skaper fantasier og gir falske løfter om en ny rolle, identitet og mening med tilværelsen, at medlemskapet kan bli fristende. 

Det kreves modenhet for å si nei og yte motstand. Slik modenhet forutsetter at ungdommen har formet en identitet som er sosialt akseptert. Personer som ikke har en sterk selvfølelse, har en sterkere tendens til å identifisere seg med kulturelle helter og internalisere deres verdier. 

Terrorister må fungere tilstrekkelig for å anses som en nyttig ressurs for gruppen de skal rekrutteres til. Solo-terrorister kan i større grad ha psykiske problemer eller være i psykisk ubalanse idet de begår terrorhandlinger. 

At radikaliseringsprosesser og deltakelse i terrorisme i seg selv kan føre til psykisk uhelse, er imidlertid et annet spørsmål. 

Manipuleringsmekanismene

Modellen som passer best til å forklare hvordan mange terrorister blir rekruttert og overbevist nok til å utføre terrorhandlinger, tar ikke utgangspunkt i personlig karakter eller unike sårbarheter, men i en unik indoktrineringsprosess som bruker kraftfulle mekanismer for manipulasjon. Fordi de som rekrutterer klarer å isolere rekrutten fra andre typer informasjon, vil sosial innflytelse virke mye sterkere. 

Den typen gruppepress de kjenner på, er ikke bare konformitet, men mer er en slags «super-konformitet»: Rekrutten lever en klaustrofobisk tilværelse og tar sine beslutninger innenfor en svært begrenset virkelighet. Han er ikke bare isolert fra samfunnet og familien sin, men også fra seg selv, sine egne følelser og egen tvil.  

Radikaliseringsmekanismene er ikke mystiske. De kan forklares med kunnskap om sosial innflytelse og hjernens to tenkesystemer ( Kahneman, system 1 og 2 ). Det er mange mekanismer som skaper medgjørlighet, konformitet og lydighet. Det spesielle med slike prosesser og som skiller dem fra vår hverdag, er deres intensitet. De som rekrutterer, kan bruke hundrevis av timer for å skape en ny tilknytning, isolere og gjøre rekrutten lydig. De manipulerer de grunnleggende menneskelige behovene;  å ha ett godt selvbilde, bli sosialt akseptert og  å ta gode valg.

Grooming
I begynnelsen er «kjærlighet» (også kalt for grooming) den viktigste mekanismen. Ledelsen later som om de liker sine «radikaliseringsobjekter», som om de har samme interesser som dem og bygger raskt opp en tillitt. De gir ros, positive forsterkninger, sender gaver, sms og er sammen uten å fortelle hvem de er eller hvilken organisasjon de representerer. Det er ikke slik at de blir radikalisert fordi de er marginalisert, men fordi noen elsker dem og gir dem en intens følelse av å bli sett. Ofte er den følelsen så sterk at de ikke kan huske noen gang å ha følt slik kjærlighet.  Senere, når den blir trukket tilbake, begynner rekrutten å jobbe hardt for å få den gode følelsen igjen. De har blitt avhengige. 

"

I begynnelsen er «kjærlighet» (også kalt for grooming) den viktigste mekanismen.

"

Gruppepress
Når rekrutten har kommet lengre inn i prosessen, endrer manipuleringsmekanismene seg. Da er det frykt og gruppepress som gjelder. Først handler det om å komme inn under huden på rekrutten, for at alarmklokken ikke skal gå. Det er et bevisst og intenst identitetsovergrep, der rekrutten må endre sine vaner, sine matvaner, kleskoder og hverdagsrutiner. Det radikale bruddet på hverdagens rutiner og tillitten til foreldre og samfunnet produserer en usikkerhetsfaktor som igjen gir en økt sårbarhet for andres veiledning. 

Å spille på frykt
Når mennesker blir redde, kan de noen ganger bli handlingslammet, men en dyktig rekrutterer peker mot handlingsalternativet og viser til at det haster: Du vil miste veien til frelse eller din mulighet til å redde verden hvis de ikke handler nå. Det kan være en sterk motivator når rekruttens mentale tilstand er overbelastet med frykt og forvirring.

Samspillet og dynamikken i relasjonen og ideologien i totalitære grupper blir ofte kalt for den destruktive triaden: Rekrutten har identifisert seg med lederen, underkastet seg og blitt avhengig av aksept. Dette følger/leder- forholdet, i kombinasjon med en perfeksjonistisk ideologi, blir holdt opp som et speil for å forsterke skyldfølelse og fanger rekrutten i en selvradikaliseringsprosess.  

Foten-i-døra-teknikker
«Selvradikalisering» høres autonomt ut, men handler om en avhengighet av å være «bra nok» i forhold til det perfeksjonistiske og moralske idealet i doktrinen. Teknikken som setter i gang prosessen, blir kalt for foten i-døra mekanismen fordi det gjerne starter med små uskyldige skritt som å samle inn penger til ofre i krigssonen, og styres av stadig større forpliktelser som er konsistente med den første lille steget. Ledelsen spiller på skyldfølelse. Rekrutten gjennomskuer derfor ikke manipulasjonen og tror valgene han/hun tar, er frivillig. 

Vi kan hjelpe dem sette ord på det de opplever ved å stille små forsiktige prøvende spørsmål. Det er utrolig vanskelig å innrømme og tørre å se på at en ble så avhengig av kjærlighet og aksept.

Hva kan foreldre og venner gjøre?

Det første vi kan gjøre er å starte med en ikke-dømmende holdning. Det kan være svært vanskelig fordi den radikaliserte ofte opplever å ha fått tilgang til en hemmelighet om denne verden. De føler seg utvalgte og har ofte fått beskjed om å ikke dele denne hemmeligheten med oss. Å møte en radikal og arrogant person, som har en totalt annerledes virkelighetsoppfatning enn vår egen, med en ikke-dømmende holdning kan derfor være en stor utfordring. Det kan sammenlignes med å ha en narkoman i familien. Og vi klarer det ikke alene. Vanlig kommunikasjon og bekymringssamtaler med foreldre og venner vil ikke kunne hjelpe dem fra den kyniske og kraftfulle radikaliseringsprosessen. 

Derfor kan det være lurt å samle en gruppe mennesker som er glad i ditt barn, gjerne med en psykolog eller annen fagperson som forstår ekstremisme og manipulasjon, gjerne inkludere en avhopper fra gruppen de tilhører, de kan være svært nyttige. Sammen kan dere planlegge en kommunikasjonsstrategi og handlingsplan. Veldig kort kan vi si at det går ut på å elske dem tilbake igjen og minne dem på hvem de var. Der hvor rekrutterer bruker hundrevis av timer på “love bombing”, må vi bruke minst to hundre timer og virkelig vise at vi elsker dem, og at det er en plass til dem og at vi vil ha dem her hos oss. 

"

Der rekrutterer bruker isolasjon for å begrense valgene deres, kan vi skape situasjoner som åpner opp valgmulighetene

"

Der rekrutterer bruker isolasjon for å begrense valgene deres, kan vi skape situasjoner som åpner opp valgmulighetene. Vi kan gi dem kunnskap og stille gode spørsmål. 

Der rekrutterer bruker skyldfølelse, kan vi fortelle dem at vi aksepterer dem akkurat slik de er og hjelpe dem å se at de er ”gode nok”, gi dem mestringsfølelse og en plass i vårt samfunn.  

Det er vanskelig nok for oss å slå opp med en kjæreste eller slutte i jobben. Å forlate en ekstrem gruppe er ekstremt mye vanskeligere. Ikke minst på grunn av skammen over at det å bli sett og elsket fikk dem til å gjøre ting de ellers aldri ville gjort. Men det er alltid håp om å få dem tilbake. Det har skjedd mange ganger før. 

Foreldre blir bekymret med god grunn når de ikke helt kjenner igjen sine barn og opplever at de gjør ukarakteristiske ting, og hvis dette er din bekymring, så skriv ned en liste over den adferden som bryter med en tidligere identitet. Litt avhengig av hvem de var før, kan slik adferd være å lyve, forsvinne og isolere seg i lengre perioder, endre matvaner, miste interesse for skolen og fremtidsplaner, slutte å lese avisen og slutte å ringe gamle venner. Det kan også være at de vil ”frelse” sine foreldre. 

Kunnskap er makt, og jo mer vi forstår om totalitære grupper, sekter og gruppepsykologi, jo mer vil kunne motvirke den destruktive radikaliseringsprosessen. 

  • Vi starter med å bygge tillitt og forsterke tilknytningene som finnes i personens naturlige nettverk.
  • Steg to blir å samle informasjon, som alt den radikaliserte likte å gjøre og være før.
  • Steg tre handler om å plante tvil i den sort-hvite tankegangen og inkludere dem i nye aktiviteter. 

Metoder vi kan bruke er  motiverende intervju   eller  kognitive teknikker  for virkelighetsjekking sammen med mye omsorg, forståelse og lytting. Vi må være forberedt på å ta vanskelige politiske diskusjoner uten å gå i forsvar men hele tiden hjelpe dem å finne frem til alle nyansene av grått slik at det ekstreme virkelighetsbilde slår sprekker. Da kan de begynne å tenke selv igjen. 

Videre er psykoedukasjon (undervisning om tilstanden) viktig for radikaliserte, slik at de selv forstår mekanismene om hvordan gruppen klarte å endre deres virkelighetsoppfatning. Hvordan de klarte å forme personligheten deres slik at den ble nyttig for gruppens mål, hvordan de klarte å devaluere og dehumanisere alle andre kilder til informasjon og gjøre dem avhengige av gruppen, hvordan deres egen indre stemme ble undertrykt og hvordan de klarte å etablerte destruktive grenser mellom dem og verden utenfor. 

Det er viktig å huske at det er fullt mulig å snu en radikaliseringsprosess. Det er en vei inn, men det er også en vei ut og vi er ikke hjelpeløse. Det er alltid håp om å snu prosessen og vinne våre nære tilbake

Hvor kan du hente informasjon, hvem kan du ta kontakt med?

Andre nettsider

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - About cookies

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.