Hva er barnefaglig sakkyndighet?

 

Hvordan jobber en barnefaglig sakkyndig? Hva ser han/hun etter hos foreldrene/ barnet, hva kan foreldre gjøre for å bidra til barnets beste?

Barnefaglig sakkyndighet handler om å gi domstoler og forvaltning (barnevern og Fylkesnemnder) best mulig grunnlag for å ta beslutninger til barnas beste i barnevernssaker og i barnefordelingssaker (Barnevernlovgivningen og Barneloven). Det er ikke store skiller i hvordan de barnefaglige profesjonene tenker, men her presenterer jeg barnefaglig sakkyndighet fra et psykologperspektiv.

I følge både barnevernloven og barneloven skal både beslutninger og sakshåndtering være til barnets beste. Hva som legges i begrepet barnets beste kan være begrunnet i mange forhold: fysiske, sosiale, verdimessige, religiøse, politiske og psykologfaglige. I Norge vil en vurdering av hva som er barnets beste ligge tett opp til det som vi mener er best for barnets psykologiske utvikling. Vi ønsker at barn skal ha det godt i hverdagen og utvikle seg etter sine forutsetninger både på kort og lang sikt.

"

En vurdering av hva som er barnets beste, vil ligge tett opp til det som vi mener er best for barnets psykologiske utvikling

"

Barneloven

I saker etter barneloven blir sakkyndige oppnevnt av retten. Sakene etter barneloven gjelder hovedsakelig hvor barnet skal bo fast og hvor mye samvær det skal være. Noen ganger er foreldrene også uenige om foreldreansvaret, altså om en eller begge av foreldrene skal ha det juridiske ansvaret for å ivareta barnet.

Når sakene kommer for retten vil det som regel først være ett eller flere saksforberedende møter hvor målet er å se om foreldrene kan komme til enighet. Psykologens rolle er da først og fremst å være mekler og du skal kunne forvente at psykologen opptrer relativt nøytralt, men med et blikk på om de avtaler som inngås, vil være bra for barnet. Noen ganger kommer foreldrene til en endelig løsning, oftest til en midlertidig ordning for å prøve en løsning.

I en slik prøveperiode kan sakkyndig snakke med foreldrene, barnet og andre som kjenner barnet eller observere samspill mellom barnet og hver av foreldrene. Ofte vil den sakkyndige få i oppdrag å veilede foreldrene med tanke på hvilke reaksjoner som kan forventes av barnet og hvordan de kan få bedre tillit til hverandre som grunnlag for videre samarbeid.

Dersom foreldrene står langt fra hverandre og det ikke er mulig å bli enige om en løsning, vil saken gå til hovedforhandling i retten. Da vil ofte en sakkyndig få et mandat fra retten. Dette innebærer at psykologen skal utrede de barne- og psykologfaglige spørsmålene retten trenger belyst for å kunne fatte en best mulig beslutning. På bakgrunn av utredningsarbeidet skriver psykologen en rapport til retten.

Barnevernloven

I barnevernssaker blir psykologene som regel engasjert av den lokale barneverntjenesten. Noen ganger blir psykologene oppnevnt av Fylkesnemndene (som kan ta avgjørelser om tvang eller plassering utenfor hjemmet) eller domstolene. Spørsmålene er da knyttet til om barnets omsorgssituasjon er god nok eller om barnet kan bli skadelidende ved å bli i hjemmet om ikke omsorgsbetingelsene blir bedre. Også her får den sakkyndige et mandat med spørsmål som skal belyse de beslutningene som barneverntjenesten, Fylkesnemnda eller retten skal fatte.

Barnets opplevelser

Psykologer ønsker å ta utgangspunkt i barnets opplevelse av egen omsorgssituasjon når vi som sakkyndige skal bidra til å vurdere hva som er barnets beste i den enkelte sak. Hovedvekten i arbeidet ligger derfor på å skaffe til veie informasjon om barnets utvikling og fungering. Dette gjør vi ved å snakke med dem som kjenner barnet som foreldre, skole- og barnehagepersonell, behandlere og andre det har hatt kontakt med. I disse samtalene legger vi vi vekt på å få informasjon om barnets fysiske, sosiale, kognitive (tankemessige) og emosjonelle (følelsesmessige) utvikling.

I de fleste saker snakker vi også med barnet selv. Et viktig formål med samtaler med barnet er å få høre barnets mening om de beslutninger foreldre (i mekling), barnevernet, retten eller andre beslutningstakere skal fatte. For oss er det et vel så viktig mål å forsøke å få tak i hvordan barnet opplever sin livssituasjon, som å få konkrete svar på hva som er barnets mening. Vi spør om skole, venner, hva de liker å gjøre på fritiden og om hvordan de har det hjemme, hva de kan forvente av foreldrene sine, hva de liker å gjøre og hva de savner.

"

Ingen foreldre er feilfrie

"

Samspillet i familien

Når vi er på hjemmebesøk, observerer vi samspillet mellom barn og foreldre. Det vi ser etter er strukturen i familien, stemningen i hjemmet og hvordan barnet blir sett og møtt i konkrete situasjoner. Ingen foreldre er feilfrie. Målet er derfor ikke å se perfekt samspill, som regel blir vi klokere av også å se litt vanskelige situasjoner.

I sakene etter barneloven møter vi foreldre i konflikt. Konflikten har ofte vart lenge, og det å stå i en konflikt med en tidligere partner er krevende og gjør oss til dårligere foreldre. Konflikt mellom foreldrene er den enkeltfaktoren som påvirker barna mest etter et brudd. Demping av konflikten er sentralt for psykologene og de som møter oss vil derfor ofte oppleve at fokus ikke alltid er rettet direkte mot hvilken løsning som er aller best, men hvordan vi kan få ned konfliktnivået.

I saker etter barnevernloven møter vi ofte foreldre i krise. De opplever at det blir stilt spørsmål ved om de er gode nok foreldre og de fleste opplever dette som krenkende og vanskelig. Ofte vil foreldrene ha en opplevelse av at de er misforstått eller feilbehandlet. Selv om psykologene er betalt av barneverntjenesten, er det vår oppgave å gi en så objektiv og nøytral vurdering av spørsmålene i saken som overhodet mulig.

En sak har alltid flere sider

Sakkyndig arbeid foregår ofte i en atmosfære preget av motstridende interesser mellom to foreldre, mellom foreldre og barn, mellom foreldre og barnevern eller andre instanser. Dette innebærer at sakene ofte er svært vanskelig å vurdere. Det viktigste jeg har lært gjennom mange år som sakkyndig, er at den historien du hører fra én av partene, som regel fremstår helt annerledes når du hører den fra den andre parten. Uansett hvilke vurderinger vi gjør, vil som regel noen av partene føle at vi har tatt feil og ikke tatt hensyn til akkurat deres perspektiv.

 

"

I saker med påstander om vold og seksuelle overgrep har sakkyndige et særlig ansvar for å sikre barna

"

I saker med påstander om vold og seksuelle overgrep har sakkyndige et særlig ansvar for å sikre barna. Disse vil derfor ofte bli behandlet på en annen måte enn andre saker. I en periode hvor slike spørsmål er uavklart, vil derfor det aller viktigste være å forsikre seg om at barnet ikke blir utsatt for overgrep eller blir retraumatisert (at de gjenopplever tidligere hendelser – og tankene og følelsene rundt – omtrent som om det hendte dem på nytt).

Hva kan du bidra med for at saken skal blir belyst best mulig?

Når du møter sakkyndig psykolog ønsker du gjerne å fremstå i et best mulig lys. Samtidig er du kanskje preget av en langvarig konflikt med den andre forelderen eller du er redd for at du skal miste barnet ditt til offentlig omsorg.

Som psykologer er vi opptatt av om du kan klare å sette deg inn i andres perspektiv og om du forstår eget bidrag til de vanskene som har oppstått. Selv om du har levd i et forhold med både psykiske og fysiske overgrep, vil en slik refleksjon kunne hjelpe oss å forstå hvordan både ditt og barnets liv kan bli bedre i tiden fremover.

Det vi ønsker aller mest å høre, er at du evner å se barnet ditt og leve deg inn i barnets situasjon. Vi ønsker hjelp fra deg til å forstå hvordan barnet ditt tenker, føler og opplever sin verden.

Den beste forberedelsen du kan gjøre er derfor å bruke tid til å observere både barnet og hvordan du samhandler med barnet:

  • Hva trenger barnet ditt?
  • Hva er vanskelig for ham eller henne?
  • I hvilke situasjoner oppstår det konflikt?
  • Når blir barnet redd, lei seg eller sint?
  • Hva gjør du som hjelper og hva gjør du som ikke hjelper?
  • Hvilke situasjoner mestrer du og i hvilke situasjoner kommer du til kort?

Den aller viktigste hjelpetanken du kan ha med deg er: «Hvordan kan jeg hjelpe den sakkyndige å forstå barnet mitt best mulig.» 

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.