Portugal

Heller behandling enn bot mot rus

Cristiana Menendeino foran metadonbussen.

Psykolog Cristiana Menendeino foran metadonbussen.

Det er få spor av sterk motstand mot reformen i portugisisk rusomsorg etter at myndighetene i 2001 avkriminaliserte bruk og besittelse av begrensede mengder narkotika. 

Det fikk representanter fra Psykologforeningens sentralstyre erfare da de i slutten av mars var på studietur til landet som er blitt verdenskjent for å snu 180 grader i narkotikapolitikken.

 

Psykolog Sandra Simoes

Psykolog Sandra Simoes

– Vi er kommet i en helt annen posisjon enn før til å hjelpe rusmisbrukere, yte helsehjelp og bistå med å løse sosiale problemer, opplyser psykolog Sandra Simoes ved rusinstitusjonen Taipas.

Må møte for kommisjon

Taipas er et av tilbudene som gis rusmisbrukere som «velger» behandling framfor bot etter å ha blitt tatt av politiet med 10 brukerdoser eller mindre. Med ett gram heroin, ecstasy eller amfetamin, to gram kokain eller 25 gram cannabis slipper du altså fengselsstraff. Isteden må du møte til samtale hos den såkalte «kommisjonen», (Commission for the Dissuasion of Drug Addictiont – CDT). I kommisjonsmøtet – et tilbud man knapt sier nei til – treffer man i løpet av 72 timer psykolog, sosialarbeider og en med juridisk kompetanse. Kommisjoner er plassert rundt i hele landet og foretar omfattende psykososiale utredninger.

– På denne måten ønsker vi å komme inn tidlig og få kartlagt narkotikabruk, informere om farer ved bruk og anbefale hjelpetiltak, opplyser kommisjonsmedlem Nuno Capaz.

Og at det har skjedd en dreining i synet på stoffmisbrukere fra sterkt stigma og kriminalitet, til en mer åpen holdning, får vi inntrykk av tidligere på formiddagen, når vi besøker lavterskeltilbudet til det portugisiske metadonprogrammet. De som venter i den saktegående køen av stoffavhengige, inkludert en taxisjåfør på jobb, strekker en rolig hånd inn i luka på metadonbussen og mottar sin daglige dose.

 

Sosiolog Nuno Capaz

Sosiolog Nuno Capaz

– Å gjøre det på denne måten har blant annet ført til en betydelig drop i forekomsten av HIV, opplyser psykolog Cristiana Menendeino som jobber med metadonbrukerne.

Arven etter Salazar

Portugals narkotika-historie er i liten grad sammenliknbar med andre lands. Fram til Salazar-diktaturets fall gjennom den såkalte Nellikrevolusjonen i 1974, var stoffmisbruk som samfunnsproblem nærmest ikke-eksisterende. Men da den portugisiske nasjonen samtidig møtte sitt endelikt som kolonimakt, og store deler av soldatene og folk i koloniadministrasjonen vendte desillusjonerte hjem, var i mange tilfeller både misbruk og rusmidler med på flyttelasset. 

Kombinert med en generell liberalisering, vokste narkotikamisbruket til å bli et betydelig samfunnsproblem. Kriminelle organisasjoner etablerte seg. Misbruk utviklet seg i alle sosiale lag. Beregninger tyder på at det var så mye som 100.000 som var avhengige av heroin. HIV/AIDS og hepatitt ble et omfattende helseproblem.

Dr. Joao Castel Branco Goulao

Dr. Joao Castel Branco Goulao

–  Alle ble på en eller annen måte berørt, enten direkte, eller gjennom venner og familie. Vi innså etter hvert at vi måtte møte utfordringen med noe annet enn politi, sier direktør Joao Castel Branco Goulao i SICAD, Directorat for Intervention on Addictive Behaviours and Dependencies, som er underlagt det portugisiske helsedepartementet.

Det oppstod en langvarig og omfattende samfunnsdebatt om rusproblemer som sakte men, sikkert ledet til en holdningsendring. Allerede fra 1993 ble det etablert et system med sprøyteutdeling, og det ble opprettet nye behandlingsplasser. 

Avkriminalisering

Paradigmeskiftet skjedde over lang tid og fikk lovs form i 1999 med avkriminaliseringen av bruk og besittelse av narkotika. Før dette var den vanligste reaksjonen fra politi og domstoler å bøtelegge eller fengsle brukere som ble tatt. Men erfaringene var at fengsling av førstegangsbrukere som regel hadde negative effekter. For mye av politiets ressurser gikk med til å ta brukerne, ikke bakmennene. 

Den nye holdningen ble tuftet på to søyler

  1. Humanisme, ved å ivareta brukerens verdighet og se hele mennesket som del av en kontekst.
  2. Pragmatisme, ved å satse på en udogmatisk og kunnskapsbasert narkotikapolitikk.

Holdningen lå til grunn for «Law 30/2009 som sier at: «Den rusavhengige  er en person som trenger helse- og sosialhjelp». Portugal har altså et bredt bio-psyko-sosialt perspektiv på sykdom. 

Resultatene oppsummeres slik av portugisiske helsemyndigheter

  • Betydelig nedgang i narkotikarelatert HIV/AIDs
  • Lavt antall overdoser (selv om statistikken på dette området virker noe uklar)
  • Noe nedgang i antall pasienter behandlet for ulovlige stoffer (26.993 i 2015) og en viss oppgang i antall som ble behandlet for alkoholproblemer (12.498 i 2015).
  • Økt forebyggende arbeid.
  • Noe nedgang i totalforbruket av narkotika. (Prisnedgang). Vesentlig nedgang i sprøytebruk.
  • Vesentlig mindre belastning på politi og rettsvesen. 

Ulike typer brukere

I utredningen til kommisjonen (CDt) skilles det mellom rekreasjonsbrukere, problembrukere og avhengige. For rekreasjonsbrukere vil det ikke være noen reaksjoner første gang en blir tatt ut over å gi informasjon om farene ved bruk. Gjentatte ganger fører til bøtelegging. De som vurderes som avhengige, blir tilbudt behandling. Hvis tilbudet aksepteres, blir det ingen ytterligere sanksjon. Til brukere med heroinavhengighet tilbys et metadonprogram. I følge statistikken fins i dag cirka 25 000 metadonbrukere. 

Ikke legalisering

Et av stikkordene i den portugisiske modellen er altså «avkriminalisering». Det er imidlertid ikke det samme som «legalisering». Det innebærer at du ikke nødvendigvis blir straffet, selv om en handling er ulovlig. All tilvirkning, omsetning, besittelse og bruk av narkotiske stoffer er fortsatt forbudt Men bruken eller besittelse av mindre doser straffes ikke. Isteden pålegges den enkelte altså å møte for CDT- kommisjonen. 

Portugisiske helsemyndigheter, understreket betydningen av at Norge eventuelt må anvende de portugisiske prinsippene på sin egen måte. 

Det er en holdning, Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, gjerne gjør til sin egen. Men først og fremst er han opptatt av at den videre diskusjonen i Sentralstyret blir så kunnskapsbasert som mulig. 

– Skal vi eventuelt endre politikk på dette området, er det viktig at vi utreder det godt først. Når narkotikapolitikken denne våren er tema på landsmøtene til de største politiske partiene, er det viktig at vi har et solid kunnskapsgrunnlag før vi tar debatten videre i Sentralstyret, sier Hofgaard.

Emneord: forebygging , rus

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.