Haldis Hjort til minne (1940-2018)

Lønneblader om høsten

Det er både trist og vemodig å måtte melde fra om Haldis Hjorts bortgang. Haldis døde etter lengre tids sykdom lørdag 15. desember.

Haldis Hjort

Haldis Hjort

I Psykologforeningen gjorde Haldis Hjort en vesentlig innsats. Det skjedde både gjennom hennes mangeårige engasjement i vårt menneskerettighetsutvalg og hennes formidling av godt fag og erfaringer fra terapeutisk praksis gjennom artikler i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Mildt, men standhaftig, minnet Haldis oss om at menneskerettighetsspørsmål også hører hjemme i en norsk kontekst og ikke minst angår helsepersonell. Psykisk helsevern peker seg særlig ut, mente hun, med de muligheter som fins i psykisk helsevern-loven for å fatte vedtak om tvangsbehandling. Både i skrift og tale tok hun til orde for at psykologer trenger bevisstgjøring om, og undervisning i betydningen av å bruke menneskerettighetene som rettesnor i sitt daglige arbeid.

Haldis tok embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1972. Som psykolog arbeidet hun på de fleste områder innen psykisk helsevern og rusomsorg i Oslo kommune. Hun var tidlig ute med å påpeke betydningene av at oppsøkende arbeid blant barn og unge også var et felt for psykologer, og at familie og pårørende har en sentral rolle i behandling av rusmisbrukere. Og lenge før «psykisk helse» ble en del av hverdagsspråket, slo hun et slag for viktigheten av å popularisere psykologisk kunnskap for å gjøre kunnskapen tilgjengelig for bredere samfunnsgrupper.

Helt inn i siste del av karrieren, var hun opptatt av å formidle både fag og personlige erfaringer fra terapifeltet. I tidsskriftet Suicidologi 2006. nr 2 gir hun et dypt personlig innblikk i egne følelsesmessige reaksjoner og synspunkter på hvordan faglige miljøer bør takle og bearbeide suicid-hendelser. I en post-22. juli-kommentar i Psykologtidsskriftet beskrev hun hvordan terroren med retraumatiserende kraft, også kunne ramme folk som hadde kommet til Norge for å slippe unna tilsvarende i hjemlandet. Hennes engasjement for flyktninger og forfulgtes rettigheter ble ikke minst kanalisert gjennom et mangeårig aktivt medlemskap i Amnesty.

I 2000 tok hun doktorgraden med avhandlingen «Idéer i norsk psykoterapi 1970-2000». Avhandlingen var en studie av utviklingen av psykoanalytisk og familieterapeutisk tradisjon og av psykoterapeuters teoretiske preferanser. Hun ble ansatt som seniorforsker ved Sintef, der hun arbeidet fram til nyttår 2013-14.

Haldis´ perspektiv på psykologgjerningen var preget av hennes sterke rettferdighetssans og engasjement for de mest sårbare blant oss. På 60- og 70-tallet var kvinnesaksspørsmål ett av mange temaer hun kastet seg over. Om engasjementet var brennende, ble det alltid formidlet på en måte som ga inntrykk av at det var Mor Godhjerta selv som stod på barrikadene.

I Psykologforeningen minnes vi Haldis´ innsats med stor glede og takknemlighet. Våre tanker går til mannen Jon Guttu, datteren Ane og sønnen Halvor.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.