Hedersgjest

Gyllent hode for rusten regel

Siri Næs. Foto: Terje Reite/NRK

Siri Næs. Foto: Terje Reite/NRK

Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.

Da foretaksstyret ved Helse Møre og Romsdal (Helse-MR) hentet fram sparekniven før jul, var det Psykologforeningens foretakstillitsvalgte - Siri Næs – som tok jobben med å formidle hvilke konsekvenser de foreslåtte nedskjæringene vil få for pasienter i psykisk helse og rus-feltet.  

Med stigende bekymring hadde hun registrert foretaksledelsens gjentatte, men noe energifattig forsikringer om at - jo - vi på tar på alvor helseministerens bestilling om å prioritere psykisk helse prosentvis høyere enn somatikken. Da hun fikk spareforslagene i fanget, viste det seg at forsikringene var lite verdt. Og da et vedlegg der hun beskrev konsekvensene for pasientene, ikke ble  tatt hensyn til, valgte hun å gå offentlig ut.

"

Vil du bli lyttet til, må du regne med å måtte ta med deg argumentene dine ut i det offentlige rom

"

I alle kanaler

– Vil du bli lyttet til, må du regne med å måtte ta med deg argumentene dine ut i det offentlige rom, i media, påpeker vår hedersgjest i januar 2019.

De siste ukene har hun lært seg at journalister sjelden har anledning til å lese lange, tunge sakspapirer. At budskap må kortes ned og spisses om hun skal nå fram gjennom støyen. Hun har kommet seg helskinnet forbi frykten for å stikke hodet fram, får ikke lenger den store skjelven av ikke å framstå som nyansert nok, detaljert nok.

Da hun etter hvert skjønte at selv nære venner ikke hadde fått med seg at hun hadde vært i avisen, på radio og i TV, tenkte hun at det kanskje ikke var så farlig likevel.

Les også

Høie på banen

Og det har bare ballet på seg. Siri har stått frem - både alene i lokale og regionale kanaler - og hun har inngått i kobbelet av foretakstillitsvalgte som i samlet flokk har frontet følgene av helsekutt også andre steder i landet.

Dagen etter Bent Høies sykehustale fikk hun til og med statsråden selv på banen , uten at hun ble så mye klokere av den grunn.

Hun skulle gjerne hatt ham på besøk på arbeidsplassen. Da ville hun ha forklart hvorfor hans mantra «kortere ventetider» ikke er en egnet målestokk for hva som er å anse for god pasientbehandling så sant de økonomiske rammebetingelsene ikke samtidig blir bedre.

I Dagsavisen 23. januar forklarer hun hvorfor sammen med åtte tillitsvalgtkolleger: Kortere ventetider uten utvidete rammer innebærer at «…..vi må avslutte behandlingen for tidlig; før vi er ferdige. Et slikt system står i motstrid til behovet for persontilpasset behandling, i motstrid til regjeringens mål om «pasientens helsetjeneste». « ……Et ensidig fokus på ventetider vil (….) gå på bekostning av behandlingstilbudet. Det vil innebære at det er kapasitet heller enn faglige vurderinger som avgjør hvor ofte og hvor lenge pasienten skal få behandling», står det å lese i svaret til helsestatsråden .

"

Vi kan ikke sette kvaliteten på de ulike spesialisthelsetjenestene til barn og unge opp mot hverandre

"

Pedagogisk utfordring

Og ta til orde mot kuttene har vært en pedagogisk utfordring av første skuffe. Det blir fort en krig om ressurser: For hva sier man egentlig når prioriteringsdiskusjonen dukker opp og «valget» står mellom livsviktige tjenester til nyfødte og helsehjelp til barn og unge med psykiske lidelser? 

Siri avviser problemstillingen. Hun mener det bare fins ett svar på dilemmaet: Å øke rammene.

–  Vi kan ikke sette kvaliteten på de ulike spesialisthelsetjenestene til barn og unge opp mot hverandre. Å ikke få riktig hjelp i tide for psykiske lidelser kan få store konsekvenser for resten av livet med utenforskap og redusert livslengde som resultat, påpeker hun.

– Disse konsekvensene er det viktig å få fram hvis man skal overbevise politikere og folk flest. Det jo enkeltmennesker som til syvende og sist må ta belastningen av feilaktige politiske beslutninger.

Selv jobber hun i rusfeltet. Kombinasjonen kliniker og foretakstillitsvalgt mener hun er bortimot ideell. Det gir anledning til å se hvordan systemer og organiseringer slår rett inn i kvaliteten på pasientbehandlingen. Og det gir en hånd på rattet i utviklingen av helsetjenestene. En utvikling med rot i virkeligheten fordi Siri som kliniker, har sett hvor skoen trykker.

Får energi

– Som foretakstillitsvalgt får du enda bedre tilgang til et nettverk av flinke fagfolk som du kan benytte deg av til beste for pasientene, påpeker hun.

Foretakstillitsvalgt ble hun ved en tilfeldighet. Ingen andre ville ta ballen. Selv om det kanskje renner noen flere timer ut i havet enn det ellers ville ha gjort, hun må planlegge bedre for å sikre kvalitetstid med partner og barna på 4 og 7 år, angrer hun ikke.

Siri understreker betydningen av å kunne støtte seg på langt mer erfarne tillitsvalgte. Stå sammen og bakke hverandre opp for å gi felles virkelighetsbeskrivelse muskler.

– Det er når det samarbeidet funker, jeg får energi. Det er da jeg  opplever å gjøre en forskjell, sier hun.

 

Åtte raske om Siri

God til: Å snakke,

Dårlig til: Å vise tålmodighet og la være med å mase

Redd for: Å være dårlig informert

Hvis ikke psykolog: Gartner

Leser: Dagens Medisin, krim når jeg har tid

Ser på: Blacklist, Nytt på nytt, Magnus, Parterapi

Driver med på fritiden: Fjellturer

Nettested: Google

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.