Folkehelse

Griper inn før det går galt

Sture Jacobsen og Elisabeth Sjølie

Sture Jacobsen og Elisabeth Sjølie

Sortland kommune: - Det er ulogisk å starte jobben først etter at det har gått galt.

Kommunalsjef for helse og omsorg i Sortland kommune, Sture Jacobsen, er tydelig i sin bestilling til kommunepsykolog Elisabeth Sjølie: Unngå å stenge deg inne i terapirommet! Bruk heller kreftene på å forebygge at psykiske helseproblemer får utvikle seg: Jobb med systemene, spre kompetansen, delta i planarbeid….!

Seksuelle overgrep

Holdningen er næret av dyrekjøpte erfaringer. Kommunehelsetjenesten hadde registrert at mange av de tyngste helseproblemene som kom deres vei, skyldtes at pasienten var blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

– 60-åringer kom til helsetjenesten med overgrepshistoriene sine. Det var første gangen de hadde fortalt dem til noen. Enkelte hadde måttet betale en høy pris for tausheten, forteller Jacobsen.

Pasientenes fortellinger manet til ettertanke: Tenk om kommunen kunne ha rigget seg slik at overgrepene kunne ha vært forhindret.

Resultatet ble prosjektet «Forebygging av seksuelle overgrep» som avfødte en rekke tiltak:

  • Babymassasje for førstgangsforeldre for å lære å respektere barnets kropp og tolke barnets signaler.
  • Opplæring av barnehageansatte og lærere i hvordan de snakker med barn om seksualitet, kropp og grenser
  • Undervisning til 7. klassinger med 8 timer om seksualitet, følelser, grensesetting og til slutt om seksuelle overgrep og varsling av overgrep
  • Voldtekt som tema på videregående i oppløpet til russetiden
  • Lett tilgjengelig konsultasjonsteam som tar imot overgrepsbekymringer og meldinger om saker man ikke vet hvordan man skal gå videre med.

Forebyggingsprosjektet, som nå skal evalueres av Høgskolen i Harstad, blir sett på som ett av kommunens viktigste løpende folkehelsetiltak og har fått nasjonal oppmerksomhet. Kommunen jobber i øyeblikket med å utvide opplæringsprogrammet til også å omfatte vold i nære relasjoner.

"

Noe av det smarteste vi kan gjøre, er å spre kompetanse til de fagmiljøene som har kontakt med barn og unge til daglig

"

– Vi tror prosjektet har stort potensial for å forebygge psykiske lidelser. Noe av det smarteste vi kan gjøre er å spre kompetanse til de fagmiljøene som har kontakt med barn og unge til daglig; barnehage og skole, sier Jacobsen.

Øyeåpner

Prosjektet for å forebygge seksuelle overgrep har vært en øyeåpner, og har bidratt til å gjøre noe med hele tenkningen om hvordan man fremmer helse i kommunen med drøye 10 000 innbyggere.

«Forebygging» er blitt et mantra. Og da Sortland utlyste sin første stilling som kommunepsykolog var utgangspunktet klart: Tiden skulle ikke først og fremst brukes til en-til-en-samtaler bak en kontordør. Det var som hånd i hanske for Elisabeth Sjølie som var fast bestemt på å unngå fella kommunepsykologen kan gå i hvis hun setter alle ressurser inn på enkeltsaker. En rolle der man hele tiden løper etter de sakene som brenner mest, og selv risikerer å bli utbrent.

– Så lenge psykologer er en begrenset ressurs, er det viktig at kompetanse brukes på en måte som gjør at kommunes befolkning får mest mulig igjen for den, sier hun.

 

"

Jeg skal stå litt i bakgrunnen og styrke de eksisterende tjenestene

"

Sjølie skal blant annet ha et overblikk over den psykiske helsen i kommunen og har tett kontakt med folkehelsekoordinator. Hun er ansatt under kommunalsjefen der hun samarbeider nært med avdeling for psykisk helse, helsestasjonen og barnevernet. Hun jobber først og fremst systemisk, bare unntaksvis med enkeltklienter.

– Jeg skal stå litt i bakgrunnen og styrke de eksisterende tjenestene. Tanken er å bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling i samarbeid med mangfoldet av faggrupper som jobber i kommunen, sier hun.

Det nærmeste hun kommer ordinært klinisk arbeid er den ene gangen i uka hun bistår samtaleterapeutene som tar imot voksne med psykiske helseproblemer. Men også da jobber hun først og fremst systemisk; deltar i samtalene for å gjøre terapeutene bedre, oppdatere dem innenfor aktuelle temaer som traumebehandling, bistår med å finslipe samtaleteknikkene, hjelper med journalføring etc.

Helsefremmende skoler

Sture Jacobsen sier Sortland kommune forsøker å gi seg selv spillerom og frihet til å se de litt større sammenhengene: De vet for eksempel av Folkehelseinstituttets kommunehelseprofiler at befolkningen veier litt mer og har litt større andel enslige mødre enn landsgjennomsnittet. Og ikke minst: De vet at de dropper litt oftere ut av skolen.

Nå står de foran utrulling av prosjektet «helsefremmende skoler». Å arbeide for å fremme helse og gi elevene et godt psykososialt miljø, er en plikt skolen har etter opplæringslovens § 9.

I dette arbeidet vil kommunepsykologen få en sentral rolle. Ressursene skal brukes til å gjøre de som står nærmest barna, gode: Styrke samspillet mellom lærer og elev, øke lærernes ferdigheter i klasseledelse.

Også her mener kommunalsjefen det vil være psykiske helsegevinster å hente på sikt.

– Vi kan ikke bruke like store ressurser i fremtiden på å reparere. Vi må bruke kreftene der vi vet de gir effekt, og da må vi jobbe på en annen måte enn før.

 

Emneord: barn og unge , skole , vold

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.