Tidsskriftet

For snevert terapivalg i lavterskeltilbud?

Omslagsillustrasjon: Åshild Irgens
Omslagsillustrasjon: Åshild Irgens

Er valg av terapeutisk innretning i kommunale lavterskeltilbud for snevert? Spørsmålet stilles i oktoberutgaven av Psykologtidsskriftet der også avdøde Jon Michelet har en sentral rolle.

Det er psykologene Mona Rekkedal Svensson (Trondheim kommune), Tobias Gustum Lindstad (tidligere Hurum kommune) og Lars Kristian Hæhre (tidligere Sola kommune) som i et eget debattinnlegg etterspør andre faglige premissleverandører enn Norsk forening for kognitiv terapi (NFKT) i utvikling av terapigrunnlaget for Rask psykisk helsehjelp.

Artikkelforfatterne mener typen vansker det er relevant å få hjelp til å håndtere i kommunale lavterskeltilbud er for mangfoldige til NFKT gis monopol på å utdanne relevant helsepersonell.

Det var januar 2013 Helsedirektoratet sparket i gang Rask psykisk helsehjelp. Tilbudet er inspirert av erfaringer fra britiske «Improved access to psychological therapies» (IAPT), og bygger på et prinsipp om at ikke alle som trenger hjelp for psykiske lidelser, trenger langvarig behandling.

Topp motiverte eldre arbeidstakere

Ingvill Skjold-Thorkildsen, Rikke Emilie Backer Jæger og Hege Høivik Bye ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen har funnet at eldre arbeidstakere er langt mer positive til endringer på arbeidsplassen enn mange av oss har hatt en tendens til å tro:

De har høy endringskompetanse og er mer opptatt av vekst enn vedlikehold, viser en kvalitativ undersøkelse de har gjennomført blant kunnskapsarbeidere på 55+. De oppfatter seg selv som ressurser for arbeidsplassen. De ønsker å fortsette å bidra og å utvikle seg faglig og et høyt aktivitetsnivå resten av yrkeslivet så sant helsa holder.

Har psykologer verktøyene for sosial endring?

I sin leder stiller Tidsskriftets sjefredaktør, Bjørnar Olsen, spørsmål ved om psykologer har verktøyene som skal til for å skape sosiale utjevning, hovedanliggendet til Psykologforeningen i den inneværende landsmøteperioden (2016-2019).  «Foreløpig ser det ut til at profesjonens mål om å bidra til sosial utjevning mest handler om å spre psykologisk kunnskap til ulike grupper på forskjellige arenaer (…..). Sjelden formulerer man konkrete intervensjoner som viser hvordan psykologisk kunnskap og praksis faktisk kan få bukt med sosiale forskjeller», skriver Olsen. 

Vil måle livskvalitet

Ragnhild Bang Nes, psykolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, blir intervjuet om arbeidet for å utvikle systemer for hvordan befolkningens livskvalitet kan måles. Norge ligger i verdenstoppen i internasjonale, objektive levekårsundersøkelser. Likevel vet vi lite om hvordan folk selv opplever livet sitt, uttaler Nes.

Hun ser for seg en nettbasert spørreundersøkelse hvert andre eller tredje år, som går ut til rundt 150 000 personer. Nes mener det er viktig at den er såpass omfattende, slik at vi nettopp kan fange opp forskjellige aspekter ved livskvaliteten i ulike regioner, kommuner og befolkningsgrupper. 

Dessuten:

  • Terapeutisk timing i psykosebehandling - om at terapeuter må være oppmerksomme på hvilke intervensjoner som passer når i sykdomsforløpet til psykosepasienter, av Cecilie Brøvig Almås, psykologspesialist ved Sørlandet sykehus og Ivar Elvik psykologspesialist ved Akershus universitets sykehus.
  • En større reportasje om «krigsseilersyndromet», beskrevet av lege Adam Egede-Nissen for første gang i bladet Krigsseileren i 1973. Jon Michelet og romaneposet «En sjøens helt» er sterkt tilstede i reportasjen.
  • Et stort anlagt intervju med den radikale muslimske psykoanalytikeren Shahram Shaygani. Shaygani, opprinnelig er fra Iran, drømmer om at muslimer selv en dag vil demonstrere for Mohammed-karikaturer. Han tar til orde for å se kritikk og krenkelser som komplimenter. «Det viser at jeg blir behandlet som et likeverdig, likestilt og voksent individ i dette samfunnet», sier han.
  • Snakk med fastlegene, oppfordrer psykologspesialist Anne-Kristin Imenes: Snakk ikke bare om felles klienter med dem, men også om hvordan vi kan utvikle tjenestene. Utgangspunktet er den pågående debatten om at fastlegeordningen er under press, rekrutteringen sviktende, oppgavene grenseløse. Denne situasjonen bør psykologer vise interesse for, mener Imenes.
  • Pakkeforløpsdebatten fortsetter med  psykologiprofessor Tor-Johan Ekeland i spissen: Man bør ikke la seg forføre av moderne retorikk om kvalitet og brukermedvirkning. De beste retoriske intensjoner har ved historiens korsveier vist seg å kunne gi andre eller motsatte resultater, skriver Ekeland.

Emneord: Tidsskriftet

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.