Fjell-stø satsing på barns psykiske helse

Benedikte Emilie Nygård, Sigrid Ystaas, Gro Berge, Kenneth Hansen, Anja Rogde, Jannicke Midtbø, Tone Sedberg, Marit Bjørkhaug, Gjertrud Ekerhovd, Niels Rasmussen.
Benedikte Emilie Nygård, Sigrid Ystaas, Gro Berge, Kenneth Hansen, Anja Rogde, Jannicke Midtbø, Tone Sedberg, Marit Bjørkhaug, Gjertrud Ekerhovd, Niels Rasmussen.

4. november 2015 fikk Fjell kommune Schizofrenidagenes ærespris for sitt målrettede arbeid for å fremme god psykisk helse blant innbyggerne. Les reportasjen vi skrev i 2014.

Færre barn som opplever alvorlig omsorgssvikt, mer sammenhengende behandlingskjede, flere tiltak med røtter i forskning. Fjell kommune utenfor Bergen har uoffisiell norgesrekord i antall kommunepsykologer per innbygger. Det har gitt håndfaste resultater: Rådmann Steinar Nesse mener det har skjedd noe med barn og unge i Fjell. Han merker det når han er på skolebesøk.

− Det er mindre uro, mindre kaos. Lærerne forteller om det samme, sier han.

"

Det er mindre uro, mindre kaos. Lærerne forteller om det samme

"

Behandlingskjede

Han har administrativt ansvar for en kommune med 24 000 innbyggere, 3300 skoleelever og 30 barnehager. Han mener den positive utviklingen har sammenheng med kommunens mangeårige arbeid for barn og unge som er i risikosonen for å få psykiske helseproblemer.

− For ti år siden hadde vi mange barn og unge som trengte bedre hjelp enn det vi kunne tilby. Vi opplevde at vi ikke alltid skjønte hva spesialisthelsetjenesten snakket om. Vi innså at vi trengte et kompetanseløft. Både for å kunne jobbe forebyggende på gruppenivå og bistå med rask hjelp til enkeltpersoner som sliter.  Vi var også ute etter å skape en mer sammenhengende behandlingskjede mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten i tilfeller der behandlingsbehovet var mer omfattende, forteller Nesse.

BUP-leder Ingeborg Moldstad går god for at det fungerer:
− Du sier ikke nei til en henvisning fra Fjell. Henvendelsene derfra holder alltid mål. Og ved å ha psykologer i kommunehelsetjenesten sikrer vi at kunnskapen flyter relativt ubesværet den andre veien også, fra andre- til førstelinjen, sier hun.

Tette nettverk

Psykologkompetansen er sakte, men sikkert bygget opp i hordalandskommunen til  fem ansatte kommunepsykologer (fire for barn og én for voksen). I tillegg én i barnevernet,  én i prosjekt Rask psykisk helsehjelp og  fem i PP-tjenesten.Psykologene inngår i tette nettverk med hverandre og sitter vegg-i-vegg i kommunehuset noen museskritt unna etatssjefer og rådmann. For helsetjenesten har Helsedirektoratets tilskuddsmidler til kommunepsykologer, vært en viktig stimulans.

Én av suksessfaktorene er det nære samarbeidet med den enkelte barnehage og skole. Psykologkompetansen blir blant annet benyttet til å bistå skoler og barnehager med kunnskapsbaserte programmer for utvikling av sosial ferdigheter:  Zippys venner (barneskolen) og Respekt (ungdomsskolen), samt veiledningsprogrammet De utrolige årene som tilbys barnehageansatte. I tillegg har kommunen utviklet et eget program for å oppnå god klasseledelse (Tydelig Støttende Klasseledelse, TSK).

− Det viktigste for læring er relasjonen mellom lærer og elev, og mellom elevene. Læreren gjør jobben i klasserommet, psykologene veileder, sier PP-psykolog Niels Rasmussen.

Barnehage og skole

Han forteller at kommunen gradvis har skapt en forståelse for hvor viktige voksne er for læring og utvikling hos barn i barnehagen og i skolen.

− Vi har klart å etablere en kultur og et språk for å snakke om følelser og atferd sammen med læreren. Det gir en helt annen forutsetning for å kunne samarbeide om de elevene som virkelig sliter og trenger mer omfattende hjelp. Det er ikke lenger slik at en elev blir avfeid med å være «umulig», sier han.

Rådmann Steinar Nesse påpeker at dette er evidensbaserte tidlig-innsats-programmer som gjør at kommunen når ut i større skala.

− Resultatene kommer først om 20 år. Forutsetningen er at de gjennomføres skikkelig, og at kommunen har fagfolk som du kan stole på.

Kompetanseutvikling = samfunnsansvar

Nesse mener det bør være selvsagt for en kommune å være pådriver i utviklingen av kompetanse. Han mener det er et samfunnsansvar og brenner for koblingen forskning og praksis.

− Ingen forteller kommunene hva som gjør at de får effektive tjenester. Da skulle det bare mangle om ikke bygges bro mellom praksis og forskning slik at vi vet om det vi driver med er til gagn for befolkningen, sier han.

I Fjell skjer koblingen på flere måter: Kommunepsykolog Anja Høye Rogde er krumtappen i et prosjekt som gir helsesøstrene effektive verktøy for å forebygge angstlidelser hos unge. Prosjektet baserer seg på kognitiv atferdsterapi (KAT). Det skal foregå i skoletiden, og helsesøstrene skal sitte i førersetet. Vanligvis gis behandlingen over 12 økter á 90 minutter. Nå kokes behandlingen inn til fem gruppesesjoner på cirka én time, én med foreldrene til stede. I tillegg tilbys deltakerne kortere telefonsamtaler.

"

Å sørge for at alle kommer seg gjennom og har utbytte av skolegangen, er noe av det viktigste vi kan gjøre

"

Angst og depresjon

Bakteppet er entydig: Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene blant unge. De kan bli kroniske, øke risikoen for depresjon, rusproblemer og omfattende skolefravær og til syvende og sist få store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Med et forskningsmiljøet ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) i ryggen og en bevilgning på tre millioner fra Regionalt Forskningsfond Vest, har Rogde stor tro på suksess.

– Helsesøstrene sitter i tjenesteapparatets frontlinje og er de nærmeste til å oppdage og hjelpe ungdom med angstlidelser. Utvikler vi effektive verktøy som de kan bruke, kan det gjøre en stor forskjell. Vi er helt avhengig av hverandres kompetanse, påpeker Rogde.

Rådmann Nesse setter kommunens satsing på psykisk helse blant barn og unge inn i en større sammenheng. Han mener en av kommunens mest sentrale oppgaver er å ta folk fra utdanning til arbeid.

– Det fordrer en samlet innsats fra alle ledd i kommunen. Å sørge for at alle kommer seg gjennom og har utbytte av skolegangen, er noe av det viktigste vi kan gjøre. Det er inngangsbilletten til å klare seg best mulig i samfunnet vårt.  Det er i et slikt perspektiv vi må se satsingen på barns og unges psykiske helse i Fjell kommune, sier han.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.