En håndsrekning når du har snublet

- Hvis du snubler som terapeut, kan en kollegial håndsrekning være det som må til for at du skal få fotfeste igjen. Det sier Margrethe Øglænd og Gjermund Tveito, to av Psykologforeningens kollegastøtter gjennom mange år. 3. september deltok de på Psykologforeningens konferanse om kollegastøtteordningen.

Gjermund Tveito

Gjermund Tveito

Begge har arbeidet i klinisk virksomhet i mange år, og vet hvilke belastninger som gjør seg gjeldende: Alltid sette klientens behov i første rekke. Tåle mye menneskelig lidelse. Høye krav fra alle kanter; fra helsemyndigheter, fagetikk og egen yrkesstolthet. Det er lett å trå feil, og alle er ikke like snille mot seg selv. Kanskje er det vanskeligheter i privatlivet, rus eller samlivsbrudd, som fotfølger en helt inn på terapirommet. Noen ganger kan det tårne seg opp problemer på flere kanter samtidig.

Da kan det være fortrøstningsfullt med innspill fra folk som Tveito og Øglænd, to seniorer i bransjen som har valgt å stille sine erfaringer til disposisjon for kolleger som har havnet i trøbbel.  De har henholdsvis 13 og 4 år på baken som støttepersoner for psykologkolleger i Oslo- og Hordalands-området.

Likemannsprinsippet

Øglænd og Tveito mener at likemannsprinsippet er en styrke.
- Som psykologer vet vi hvor skoen kan trykke. Det gir oss autoritet og troverdighet som støttepersoner, sier de.

Margrethe Øglænd

Margrethe Øglænd

Å søke råd hos sin egen kollegagruppe internt på arbeidsplassen vilofte ikke være et alternativ. Især hvis det er i eget arbeidsmiljø problemet har oppstått, enten man har gjort en tabbe eller opplever personalkonflikter. Da kan et blikk utenfra være det som skaper bevegelse. Og jobber man alene, vil kollegastøtten ofte være den eneste muligheten man har.

- Psykologyrket kan være ensomt. Man hører og ser mye som er tungt å ta innover seg. Vi er ikke skapt til å være alene om å bære byrdene av slike erfaringer.

- Det er normalt at det også kan være vanskelig å jobbe som psykolog, sier de.

Felles refleksjon

Kollegastøttene gir verken behandling eller helsehjelp, og fører ikke journal.  Tveito og Øgeland påpeker at samtalen skal fungere som en felles refleksjon om problemet som har oppstått.

- Vi tilbyr en jevnbyrdig relasjon, et blikk utenfra og inn, en ”second opinion” om du vil, og har selvsagt taushetsplikt.

- Kall meg gjerne mentalhygienisk rådgiver eller ryddegutt, sier Tveito.

Ønsker flere kollegastøtter

De to seniorpsykologene sier at rollen som kollegastøtte gir en kjærkommen anledning til øse av sine erfaringer, slik at yngre yrkesutøvere unngår å gjøre de samme tabbene som eldre generasjoner har gjort.

På dagskonferansen deltok de sammen med cirka 25 likesinnede fra hele landet. Psykologforeningen slår nå et slag for kollegastøtteordningen, som skal bistå medlemmer som kommer i en vanskelig situasjon og trenger en kollegial samtale. Våren 2012 vedtok foreningen nye retningslinjer for ordningen, som forvaltes av lokallagene. Omfanget av tilbudet varierer alt etter hvor i landet du bor, men nå oppfordres flere lokallag til å etablere et effektive støtteapparat. Vanligvis er det én til fem kontakter mellom kollegastøtten og medlemmet som har behov for en samtale. Honorar betales av lokalavdelingene.

Vær snill mot deg selv!

Gary VandenBos

Gary VandenBos

Til å snakke om ulike utfordringer ved terapeutrollen hadde foreningen invitert Gary VandenBos, professor II ved Universitetet i Bergen og direktør for publikasjonsavdelingen i den amerikanske psykologorganisasjonen APA .

Han påpekte paradokset det er at man somterapeut er fullt og helt ansvarlig for utkomme av terapien, samtidig som det er grenser for mye man kan få pasienten til å forandre seg.

- Vi har høye krav til oss selv som terapeuter. Vi kan aldri skylde på pasienten, og her ligger noe av kimen til de belastningene som terapeuter opplever til daglig, påpekte han.

VandenBos slo et salg for bevisst selvobservasjon (selfmonitoring) for å forebygge at man går på veggen: Vær klar over hvem du kan behandle og hvem du ikke kan behandle, det går en komfortgrense et eller annet sted, sa han og adresserte lederne:

Ledelsesutfordring

- Det er en ledelsesutfordring å legge til rette for å få det beste ut av sine ansatte.  Alle kan ikke gjøre alt like bra.

VandenBos understreket at en kollegastøtteordning kan være god som hjelp til å observere seg selv.

Han oppfordret til å gjøre ordningen kjent, og minnet om at mange psykologforeninger ikke er i nærheten av å ha en slik ordning som den norske.

Gå til retningslinjer for Psykologforeningens kollegastøtteordning (krever innlogging)

Vi du vite mer, kontakt seniorrådgiver Tove Beate Pedersen.

Les også Per Isdals vitnesbyrd: Syk av å være psykolog.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.