Duket for psykisk helse i folkehelsearbeidet

Kjærlighet på pinne

– Sosial støtte og mestring. Slik svarer samfunnspsykologene Åste Herheim og Silje Hildershavn Heier i Helsedirektoratet når vi ber dem gi oss noen stikkord for hva kommunepsykologer kan ha i bakhodet hvis de vil gjøre en forskjell i det forebyggende arbeidet.

«Psykisk helse i alt vi gjør», sa helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre da han presenterte Folkehelsemeldingen 26. april 2013.

I meldingen omtales «Psykisk helse» om lag hundre ganger, og i forarbeidene til Folkehelseloven , som gjelder fra 1. januar i år, blir begrepet for første gang gjort til en eksplisitt del av målet for folkehelsearbeidet (kap. 8,2). 

Som begrep har altså «psykisk helse» fått en langt større plass i folkehelsearbeid enn tidligere, men hvordan operasjonalisere det? I Helsedirektoratet bidrar Herheim og Hildershavn Heier til å bygge veier fra ord til handling. De mener «sosial støtte» og «mestring» er nøkkelbegrep.

God folkehelseeffekt

– Å ha et godt nettverk og oppleve sosial støtte er helsefremmende i seg selv. Om vi har noen å spørre om råd eller praktisk hjelp, og som gir oss omsorg, trøst og konstruktive tilbakemeldinger, er det lettere å mestre hverdagslivet, sa de under Norsk Psykologforenings nettverkssamling for kommunepsykologer i østlandsregionen 17. juni.

Herheim og Hildershavn Heier mener kommunepsykologen, med sine muligheter til å jobbe på systemnivå og på tvers av sektorer, kan spille en viktig rolle for å utforme lokalmiljøer på en måte som tilrettelegger for deltakelse og sosial støtte.  

KID-kurs

Angst, depresjon og søvnvansker er vår tids folkehelseutfordringer.  Som kommunepsykolog kan man gjøre en viktig innsats ved å fokusere på forebyggende tiltak og komme tidlig med tiltak som hjelper mennesker å mestre. Kurs i mestring av depresjon (KID -kurs) er et eksempel på et kunnskapsbasert forebyggende og behandlende tiltak som anbefales av Folkehelseinstituttet. Helsedirektoratet gjennomfører nå et pilotprosjekt der de tilbyr KID kurs ved et utvalg av landets Frisklivssentraler. Hensikten er å se psykisk og fysisk helse i sammenheng. 

Søvnproblemer er undervurdert

De er også opptatt av å forebygge søvnproblemer.

– Søvnvansker er mye alvorligere  enn vi har trodd før, og kan være et debutsymptom på psykiske lidelser, sier de og støtter seg trygt på forskningsbasert kunnskap: I følge Folkehelseinstituttet er det nær sammenheng mellom kroniske smerter og angst, depresjon  og søvnvansker. Søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygd.

Legemiddelbasert behandling er vanlig Behandling uten medikamenter gir imidlertid bedre kort- og langtidseffekt. For eksempel vil  70-80 prosent av de som er søvnløse ha god og varig nytte av kognitiv atferdsterapi.

– Ut fra den kunnskapen vi har i dag er det svært mange gode grunner til å satse på søvn. Psykologer har kunnskapen og metodene som kan gjøre en forskjell, sier de.

Folkehelseprofiler

Herheim og Hildershavn Heier refererte gjentatte ganger  til de såkalte folkehelseprofilene som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Profilene gir oversikt over helsetilstanden til innbyggerne i kommunen.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.