Det kan blant annet oppnås ved at:

• Barnet får snakke med fagfolk alene, med mindre barnet ikke ønsker det
• Fagfolkene får frem barnets beskrivelse og ønsker
• Fagfolk dokumenterer barnets ønsker, forklaringer bak ønsket og hvordan dette vektlegges i beslutningene.

Bak rådene, som ikke minst er ment for folk som jobber i psykisk helsevern, står Psykiskhelse-proffene og fagpersonell ved 10 sykehus.

En av fagfolkene er Kirsti Margrethe Jørgensen, sjefpsykolog ved BUPA, Nordlandssykehuset. Hun påpeker overfor psykologforeningen.no at rådene kommer fra unge som selv har erfaringer fra psykisk helsevern og barnevern.

– Derfor har de stor legitimitet og bør være retningsgivende for hvordan fagpersonell jobber.

– Rådene er et viktig supplement til myndighetenes mer tekniske kvalitetsindikatorer, rapporterings- og kodekrav, sier hun.

Last ned brosjyren:

• Anbefalinger til god praksis for et psykisk helsevern som kjennes samarbeidende, trygt og nyttig for barn

På forandringsfabrikken.no påpekes det at behovet for anbefalingene ble tydeliggjort etter en undersøkelse som i 2014 viste at fire av fem ikke snakket om det vondeste i livet med psykisk helsevern. Nesten alle ungdommene oppga at de visste hva de ønsket hjelp til.