Bestilte bedre evne til å lære av feil

Jan Fredrik Andresen

Jan Fredrik Andresen

«Større evne i psykisk helsevern til å lære av sine feil.» Klar bestilling fra direktøren i Helsetilsynet da han møtte tillitsvalgte psykologer på tariffkonferanse.

Jan Fredrik Andresen, toppsjefen i norsk helsevesens øverste tilsynsmyndighet, møtte 20. september nærmere 50 foretakstillitsvalgte til dialog om hva som skal til for å omsette anmerkninger etter tilsyn til reelle endringer i psykisk helsevern. Virkelighetsbeskrivelsen hans bygger blant annet på tilsynet ved alle landets poliklinikker for barn- og unge i 2013-14.

I rapporten som fulgte ble det påpekt en rekke forbedringspunkter.

  • Mer systematisk styring og tydeligere ledelse: I mange tilfeller var det for mye opp til den enkelte behandler å vurdere hvordan arbeidet skulle gjennomføres og med hvilken fremdrift.
  • Bedre dokumentasjon av vurderinger og hvilke konklusjoner som er trukket.
  • For svak oppfølging av egne rutiner

Andresen understreket at det var godt samsvar mellom Helsetilsynets påpekning av forbedringspunkter og institusjonenes egne vurderinger.

"

Det er gjerne etablert gode rutiner. Problemet er at de ikke blir fulgt

"

Vet hvor skoen trykker

– Institusjonenes egenvurderinger er gode. De har som regel en realistisk oppfatning av hvor skoen trykker, og det skorter ikke på forslag til gode løsninger. Det er imidlertid en del å gå på når det gjelder evnen til å omsette læringen i reelle forbedringer og atferdsendringer, sa han.

– Det er gjerne etablert gode rutiner. Problemet er at de ikke blir fulgt, sa han.

Andresen utfordret især ledere i psykisk helsevern for barn og unge. De må sikre at de har systemer for å sikre at de kan lære av sine erfaringer. I følge Helsetilsynet kan opp mot 70 prosent av forbedringspotensialet føres tilbake til organisasjon og ledelse.

Les også

Én av Andresens oppfordringer til de tillitsvalgte var å bidra til oppslutning om gjeldende faglige retningslinjer. I disse ligger det gjerne mye godt fag, påpekte han.

Mangler dokumentasjon

– God og trygg pasientbehandling er ikke at tilfeldighetene rår. Forskjellsbehandling er ok så lenge er faglig begrunnes og er dokumentert, men altfor ofte så vi at dokumentasjonen manglet, sa han.

Tilsynsdirektøren og de tillitsvalgte var samstemte i sin oppfatning om at hensikten med tilsyn var læringspotensialet, ikke kontrollen i seg selv. Denne oppfatningen deles også av BUP-ledere som psykologforeningen.no var i kontakt med i kjølvannet av at tilsynsrapporten Mye å forbedre – vilje til å gjøre det  ble sluppet i 2015.

«Tilsynet har (..) stimulert til utbedringer, og ved neste korsvei må vi forvente at vi har rutinene på stell. Du kan si at vi fikk et velrettet spark bak, uttalte Ole Øystein Kildebo , seksjonsleder ved BUP i Porsgrunn ved den anledning.

Forhandlingssjef i Psykologforeningen, Christian Zimmermann, sier psykologer er forpliktet til å være med på å definere og gjennomføre forsvarlig og god pasientbehandling.
– Vi deler tilsynsdirektørens virkelighetsbeskrivelse og vil fortsette å være en konstruktiv partner for å bidra til reelle forbedringer i norsk helsevesen, sier han.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.