Alle vinner når lærerne får psykologhjelp

Inger Marie Andreassen, Kjersti Hildonen, Bent Høie, Kristian Isnes og Marianne Egeberg Kolobekken

Inger Marie Andreassen, Kjersti Hildonen, Bent Høie, Kristian Isnes og Marianne Egeberg Kolobekken

Bedre skolemiljø. Bedre foreldrekontakt. Færre barn og unge som blir henvist til psykiske helsetjenester (BUP) og PPT. Mindre sykefravær blant lærerne.

Da rektor Marianne Egeberg Kolobekken ved Fjellhamar skole tok imot helseminister Bent Høie 27. februar, var hun tydelig på effekten av å bruke kommunepsykologen til å styrke lærernes evne til å inngå i trygge relasjoner med elevene.

− Det gir uttelling både for elever, lærere og foreldre. Det har vi erfart i Lørenskog kommune, sier hun.

Og det var nettopp noe av dette statsråd Høie ønsket å lære mer om: Hvordan kommunepsykologer kan brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid og ikke bare drive individuell behandling.

"

Kommer vi raskt inn med hjelp, er det mye mindre som skal til for å hindre skjevutvikling. Det er viktig når vi vet hvor nær sammenheng det kan være mellom psykiske lidelser og utenforskap og sosial ulikhet

"

Tidlig innsats lønner seg

− Lørenskog kommune viser hvordan man kan få mye ut av psykologressursene ved å jobbe via andre tjenesteutøvere, i dette tilfellet lærere. Det tror jeg flere kommuner kan lære av, sa helseministeren til psykologforeningen.no.

Han var opptatt av betydningen av tidlig innsats:

− Kommer vi raskt inn med hjelp, er det mye mindre som skal til for å hindre skjevutvikling. Det er viktig når vi vet hvor nær sammenheng det kan være mellom psykiske lidelser og utenforskap og sosial ulikhet, sa han.

Les også

Færre henvisninger til BUP

I mer enn 20 år har Lørenskog vært i front i arbeidet for å forebygge psykisk uhelse blant barn og unge, og mener å ha godt belegg for at det lønner seg:

  • Kommunen ligger lavest i Akershus på antall henviste barn og unge til psykiske helsetjenester for barn og unge (ABUP)
  • Hvis alle Akershus-kommunene hadde vært på Lørenskog-nivå, ville henvisningen til ABUP blitt redusert med en tredjedel (941).

− Dermed vil spesialisthelsetjenesten få bedre tid til å jobbe med barn og unge som trenger det mest, sa Kjersti Hildonen, avdelingsleder for Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog til helsestatsråden.

Ett av prosjektene er det såkalte «skoleprosjektet». Det har satt betydningen av forholdet mellom lærere og elever i sentrum.

− Det handler om å skifte fokus fra «han er ute etter å lage bråk!» til «han vet rett og slett ikke hvordan han skal koble seg på og oppnå kontakt på en hensiktsmessig måte», fortalte psykologen i skoleprosjektet,  Inger Marie Andreassen.

Felles språk

Hun mener lærer-elev-relasjonen er en forutsetning for å kunne utvikle et godt psykososialt skolemiljø og god psykisk helse, og dermed en forutsetning også for læring.

Kontaktlærer Kristian Isnes ved Kurland skole, der skoleprosjektet er gjennomført, er enig:

− Gjennom skoleprosjektet har vi fått et felles språk for å forstå hva som kan ligge bak elevenes atferd og reaksjonsmønstre. Det gjør det enklere å gi dem den tryggheten de er ute etter framfor å utdefinere dem som «vanskelige», sier han.

Skoleprosjektet videreføres nå på Fjellhamar skole.

Psykolog i alle kommuner fra 2020

Fra 2020 er alle norske kommuner pålagt å tilby psykologkompetanse. Fra da av opphører det øremerkede tilskuddet kommunene har kunnet søke på for å få fart på psykologrekrutteringen, og blir lagt inn rammebevilgningene til kommunene. Per i dag har tilskuddsordningen bidratt til cirka 550 psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester fordelt på 311 kommuner.

I en rykende fersk SINTEF- rapport konkluderes det med at tilskuddsordningen har vært en suksess og mye tyder på at den har bidratt til å nå viktige helsepolitiske mål. 

Les også

Emneord: PPT , skole

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.