Advarer mot blindflekker i møte med samisk kultur

Uten å anerkjenne kulturell bakgrunn i møte med samiske pasienter risikerer psykologen en pasientrelasjon full av blindflekker.

Psykologene Anne Lene Turi og Margrethe Bals var tydelige i sitt budskap da Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid arrangerte nettverkssamling for kommunepsykologer i Tromsø 8.-9. april:

− Vi må anerkjenne at det finnes kulturelle og kontekstuelle forskjeller mellom den norske og den samiske befolkningen og at disse forskjellene har betydning for psykisk helsearbeid, sa de.

De mener særlig psykologer i de nordlige landsdelene og trønderlagsfylkene bør ha innsikt i kulturelle betingelser som kan prege møter med pasienter med samisk bakgrunn.

De to psykologene viste blant annet hvordan historiske traumer kan prege møtet med offentlig helsevesen.

Kulturelle føringer

− Mange med røtter i samisk kultur bærer med seg sorg etter tap av kulturarv og kunnskaper. De har erfaringer med etnisk diskriminering og kan ha et vanskelig forhold til myndigheter og offentlige hjelpeinstanser, fortalte de.

I terapirommet kan det være nyttig for behandler å ha i bakhodet de ulike kulturelle føringene som preger den samiske kulturen, eksempelvis synet på hva som er tabu: (”Vi snakker ikke om sånt”), slektssamfunnets krav om at ”ingen andre må vite” og rollekompleksiteten som kan oppstå  i et lite samfunn der ”alle kjenner alle”.

− Det kan være sterkt forbundet med tabu å snakke om psykiske vansker, sykdommer og familieliv. Man ønsker å beskytte seg selv eller sine.  De fleste samer har sterke lojalitetsbånd til familien og stedet familie kommer fra, fortalte Bals og Turi.

De fortalte at det er sosial norm å være diskré både på egne og familiens vegne.
−  ”Å snakke” har ikke tradisjonelt vært en måte å løse opp i et problem på. Man skal klare seg selv.

Annen sykdomsforståelse

De la også vekt på forskjellen mellom norsk og tradisjonelle samisk sykdomsforståelse.

Den vestlig diatese-stress modellen: At medfødte tilbøyelighet hos en person kan utvikle seg til visse symptomer eller sykdommer, er grunnleggende annerledes enn den ikke vestlige, som kan prege tradisjonelle samiske miljøer: At noe utenfor individet rammer helsen, og at alt henger sammen med alt.

− Samisk kultur er i langt større grad enn den norske preget av skjebnetro, fortalte Bals og Turi.

De beskrev en kultur preget av kulturelle påvirkningsagenter som kristendom (læstadianisme lenke inn her) og troen på tradisjonelle hjelpere – læsing. Læsing kan for eksempel være å fjerne verk, smerter, psykiske lidelser ved å lese en tekst, gjerne religiøst betont. 

Bals og Turi understreket betydningen den åndelige dimensjonen har for tradisjonell samisk kultur. Åndeligheten  er preget av kristendom, krefter i naturen, ånder og tanken om at det bør strebes etter balanse i universet og naturen.

Anne Lene Turi og Margrethe Bals har begge et bein både i kommunehelsetjenesten i Kautokeino og  i Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) , som har ansvar for å bidra til utviklingen av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkningen i hele Norge.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.