Tidsskriftet:

Adopsjon ofte best for rusmisbrukeres barn

I langt større grad enn i dag bør det vurderes adopsjon av barn av rusmisbrukere. Det foreslår forskerne Fanny Duckert og Henning Mohaupt i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

I maiutgaven av Tidsskriftet argumenterer Duckert og Mohaupt for at adopsjon kan være det beste alternativet for de barna som har det vanskeligst på grunn av foreldrenes rusmisbruk. Bakteppet er dokumentasjon av at barn av rusmisbrukere har høyere risiko for å utvikle psykiske helseproblemer. De blir oftere ”vanskelige” som skolebarn, mistilpasset som ungdom og psykisk syke som voksne.

I artikkelen Barn av rusmisbrukere – drøfting av sentrale risikofaktorer gjennomgår forfatterne risikofaktorer under fosterets utvikling og tilknytningsvansker som følge av foreldrenes negative følelse overfor barna. De påpeker dessuten at barna hyppigere vil kunne eksponeres for vold, enten direkte eller som vitne til voldelig atferd.

Forfatterene understreker at barna må fanges opp så tidlig som mulig. ”I sin ytterste konsekvens vil dette ogå kunne bety å måtte varig skille barna fra sine biologiske foreldre”, heter det i artikkelen. En mer offensiv adopsjonspraksis på dette området er allerede innført i land som Storbritannia og USA.

Trenger hjelp til å velge effektiv behandling

Veien frem til effektiv behandling av psykiske lidelser er kronglete og bratt. Det er blant annet en utfordring å plukke ut de mest virksomme behandlingsmetodene.

Under vignetten Forskningsnytt beskriver forskerne Arnstein Mykletun, Jens Skogen og Ann Kristin Knudsen flaskehalser i behandlingskjeden. En av dem er at behandlingen faktisk må være virksom. Forfatterne minner om at alle tilnærminger ikke er like effektive og problematiserer at behandlere i spesialisthelsetjenesten har stor selvstendighet til selv å velge behandlingsform og type etter utdanning. De foreslår tydeligere veiledning og ledelse for å fremme valg av meste effektive behandlingsstrategier.

Cannabis kan øke sannsynligheten for schizofreni

- Nye studier av sammenhengen mellom cannabis og schizofreni bør få konsekvenser for klinisk praksis. Det mener Else-Marie Løberg ved forskningsenheten, Helse Bergen HF. I forskningsartikkelen Fra biologisk forskning til klinisk praksis: Nytt om cannabis og schizofreni, foreslår hun blant annet å gi konkret informasjon om at cannabis i dag vurderes å øke sannsynligheten for schizofreni for enkelte. Nær familie med kjent schizofreni gir sårbarhet. Såbare er også ungdom på vei inn i et forstadium til psykose.

Ingen enstemmig bejubling av brukermedvirkning

En rundreise til universitetene avdekker ulike innfallsvinkler til spørsmålet om å innlemme brukermedvirkning i psykologutdanningen. Blandede følelser har blant andre Siri Gullestad, leder ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun maner til kritisk refleksjon og mener brukermedvirkning kan stå i et spenningsforhold til fagutøvelsen. -Til syvende og sist er det fagpersonen som har ansvar for et faglig begrunnet opplegg for behandlingen, uttaler hun.

Les også

  • Kristin Ribes personlige beretning om hvordan selvskading ga henne et språk.
  • Sjefredaktør Bjørnar Olsens kommentar der han uttrykker bekymring for at pasientens stemme blir redigert vekk i mediene og spør om dette er et demokratisk problem.
Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.