Vil profesjonalisere sakkyndighetsarbeidet

Pål Grøndahl

Pål Grøndahl

Mer standardiserte utredningsmetoder, egne klinikker og en innsnevring av utilregnelighetskriteriet i straffeloven: Forslagene som skal heve standarden på norsk rettspsykiatri, satt løst da Arbeiderpartiet inviterte til åpen debatt på Stortinget. – Dette bør ikke være et fagfelt for ”glade amatører”, sa psykologspesialist Pål Grøndahl.

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo har ved gjentatte anledninger bebudet full gjennomgang av straffelovens tilregnelighetsbestemmelser og sakkyndiges rolle i retten. Som oppspill til det varslete utvalgsarbeidet, samlet Arbeiderpartiet 24. september noen av de meste profilerte debattantene i det pågående ordskiftet om norsk rettspsykiatris fremtid.

- Det vil ta ennå noen måneder før utvalget er på plass. Tiden trengs for å finslipe mandatet og plukke riktige fagfolk, men debatten er allerede i gang, sa møteleder og nestleder i justiskomiteen Jan Bøhler under åpningen av dagsseminaret Norsk rettspsykiatri – hva nå? 

Et sted å være

Psykologspesialist og erfaren rettssakkyndig Pål Grøndahl,  ga en virkelighetsbeskrivelse som tyder på at rettssakyndighetsarbeidet til tider subber nedi på feil side av hva som regnes for faglig forsvarlig. Han beskrev utredningsarbeid som kan foregå hjemme hos observanden eller på et travelt fellesrom i et fengsel, lysår unna en standard som er forutsetning for å kunne gjøre en kvalitativt god jobb.

- I dag har vi ingen organisatorisk tilknytning. Vi må ha et sted være. Vi må ha et fagmlijø.

Grøndahl mener  at sakkyndige må kunne avkreves et minsteantall vurderinger per år, for å få lov til å drive rettssakkyndighetsarbeid.

- Like lite som det er greit at en utrent lege opererer en person med blindtarmbetennelse, er det for en uerfaren psykolog eller psykiater å gjøre sakkyndighetsarbeid bare fordi han” fikk lyst til det”. Dette bør ikke være en disiplin for ”glade amatører”, sa Grøndahl som ved flere anledninger har tatt til orde for bedre rammebetingelser for rettspsykiatrien.

Han slo et slag for å innføre spesialiteter eller underspesialiteter i sakkyndighet for både psykologspesialister  og psykiatere. Dette vil innebære systematisk kursing etterfulgt av godkjenning for å kunne utføre sakkyndighet.

Kompetanseheving

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Thomas Breen, var rask til å kvittere ut behovet for kompetanseheving.
- Jeg tror ingen er imot at vi skal heve kompetansen på dette området. Dette er vi nødt til å gjøre noe med, sa han.

Breen varslet også et snarlig inngrep for at personvernhensyn ikke skal stå i veien for at sakkyndige skal få innsyn i pasientjournalen uten observandens samtykke.

Standardiserte metoder

Grøndahl har gjentatte ganger tatt til orde for å innføre mer standardiserte og vitenskapelige utrednings- og testmetoder som personlighetsundersøkelser og evneundersøkelser. Det er for eksempel ingen automatikk i Norge å gjennomføre somatisk undersøkelser av observanden, for eksempel for å finne ut om det foreligger nevrologisk skade.

- Norge ligger på bunnen i Norden når det gjelder bruk av andre metoder enn klinisk skjønn, Sverige på toppen, opplyste han.

I Sverige og Finland har man klinikker der observanden legges inn til observasjon og utredning. Danmark har etablert poliklinikker.

Innsnevring av utilregnelighetskriteriet

Ulf Stridbeck

Ulf Stridbeck

Sammen med blant andre jusprofessor Ulf Stridbeck (UiO) har Grøndahl tidligere lansert en tipunktsplan for heve kvaliteten på norsk rettspsykiatri . Ett av punktene innebærer en innsnevring av utilregnelighetskriteriet. Kriteriet bør i følge forslagsstillerne bare omfatte to grupper: 1) De med en klar realitetsbrist, dvs uttalt psykose eller 2) Personer med alvorlig psykisk utviklingshemning (IQ under 55).  Ett av argumentene for denne innsnevringen er at det blir enklere for retten å vurdere sakkyndiges råd.

Stridbeck stilte spørsmål ved om det er moralsk riktig å erklære den som objektivt sett er ansvarlig, for straffefri. Han henviste til ordningen i Sverige der man har innført en todeling av spørsmålet om skyld og reaksjon. Først avgjør retten skyldspørsmålet, deretter om reaksjonsmåten skal være behandling eller straff.  Stridbeck mener dette er en ordning som i større grad understøtter ofrenes behov: - Man får plassert ansvaret for handlingene uavhengig av om vedkommende blir dømt til behandling eller ikke, sa han.

Tydeligere mandat

Ina Strømstad

Ina Strømstad

Dommer i Oslo tingrett, Ina Strømstad, understreket behovet for en klargjøring av mandatet til den rettsmedisinske kommisjon.

- Vi trenger ikke flere rapporter, ikke mer sakkyndighet, men først og fremst en tydeliggjøring av kommisjonens rolle i å sikre at de sakkyndiges arbeid er godt nok. I dette ligger det en fordring om at kommisjonen skal vurder sammenhengen mellom premisser og konklusjon.

Strømstad benyttet anledning til å gå i rette med dem som tror man alene kan takke pressen for at det ble gjort en ny sakkyndighetsvurdering  etter at Huseby og Sørheim hadde sagt sitt.

- Også bistandsadvokatene stod hardt på og skal ha ære for at vi fikk en ny erklæring som gjorde at retten fikk mer spillerom til å gjøre en selvstendig vurdering, sa Strømstad.

Fagsjef Anders Skuterud i Norsk Psykologforening understreket at en revisjon av staffelovens bestemmelser om utilregnelighet bør innebære en frikobling fra fagspråk.
- Diagnosebegreper er ikke nødvendigvis til god hjelp når retten skal avgjøre utilregnelighetsspørsmål. En eventuelt ny lovtekst bør derfor være utformet slik at den i større grad enn i dag inviterer til klinisk gode beskrivelser foretatt av psykologer og psykiatere. Det vil være langt mer veiledende for retten en dagens praksis, mener han.

Læringspotensial

Psykologspesialist Emmanuel Revis  som leder Sentral fagenhet for tvungen omsorg,  fortalte at 17 psykisk utviklingshemmede er dømt til særreaksjonen tvungen omsorg (§39 a ) siden innføring av ny straffelov.  Dette er personer som har begått en alvorlig forbrytelse og der domstolen mener det er gjentakelsesfare, og samfunnet trenger beskyttelse.

Revis mener forklaringen på det lave antallet er at kommunene er tungt inne med tiltak, og spurte om ikke helsemyndighetene hadde noe å lære av praksisen også når det gjelder personer med alvorlig psykisk lidelse.

Emneord: sakkyndig

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.