Vil har mer forskning på lavterskeltiltak for barn

Det trengs mer forskning for å kunne konkludere sikkert om effekten av psykologiske lavterskeltilbud til barn med alvorlig somatisk sykdom. Slik konkluderer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i en kunnskapsoppsummering bestilt av Psykologforeningen.

Hvilken effekt har psykologiske tiltak med lav terskel gitt av primærhelsetjenesten til barn med alvorlige eller kronisk sykdom? En gjennomgang av ti systematiske oversikter som presenterte resultater fra 21 primærstudier, gir få holdepunkter for å trekke sikre konklusjoner.

– Hovedkonklusjonen er at vi ikke kan si noe sikkert om i hvilken grad psykologiske lavterskeltilbud påvirker psykisk helse, som angst, depresjon, livskvalitet, mestring og psykososial funksjon hos alvorlig somatisk syke barn, sier prosjektleder og forsker Kristin Thuve Dahm ved Kunnskapssenteret.

Psykologiske tiltak

Studiene som ble gjennomgått omhandlet først og fremst psykologiske tiltak til barn med astma og diabetes, og inkluderte tiltak som kognitiv atferdsterapi (CBT), avspenning og pasientrettet undervisning med veiledning og rådgivning. Flere av de inkluderte oversiktene omhandlet studier som undersøkte tiltak gitt ved sykehus.  Noen av disse tiltakene kunne muligens også vært gjennomført i primærhelsetjenesten.

Kvaliteten på dokumentasjonen anses for å være lav fordi studiene hadde få deltakere og metodiske svakheter

Barn med alvorlige eller kronisk sykdom har 2-3 ganger større risiko for psykiske, sosiale og familiære problemer enn friske barn. Dette gjelder ved tilstander som barneleddgikt, medfødte hjertefeil, barnekreft og medfødte misdannelser. 

Last ned publikasjonen:  Effekt av psykologiske tiltak i primærhelsetjenesten for barn og ungdom med alvorlig somatisk sykdom

Større risiko

Personer med alvorlig somatisk sykdom har forhøyet risiko for å utvikle post traumatiske stressforstyrrelser. Så mange som nitti prosent av somatisk syke barn opplever minst én traumatisk hendelse. 

Samtidig vet vi at at barn med kroniske sykdommer har bedre prognose i dag enn for noen tiår siden. Det fører til at flere barn nå enn tidligere lever med kronisk sykdom.  «En undersøkelse viser at antall barn (2-7 år) som har en sykdom eller tilstand som influerer på deres dagligliv i moderat eller alvorlig grad har økt fra 8,3 % i 1984 til 15,7 % i 1996», heter det på Kunnskapssenterets nettsider.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.