Etterlatte etter selvmord:

«Vær der også når hverdagen kommer»

«Vær der også når hverdagen kommer». Slik lyder ett av rådene i Helsedirektoratets nye veileder om hvordan man kan ivareta etterlatte ved selvmord. Veilederen gir plass til etterlattes egne tips om hvilke hjelpebehov de vil ha dekket.

Mange etterlatte etterlyser et system som rutinemessig sikrer dem kontakt med offentlig hjelpeinstans med kompetanse på selvmord, fremgår det av veilederen som retter seg mot både profesjonelle og frivillige hjelpere.

Skambelagt

For noen er selvmordet så skambelagt at man kvier seg for å søke profesjonell hjelp, og dessuten vet ikke etterlatte alltid hva slags hjelp de egentlig trenger i en situasjon som kan virke svært kaotisk. Hjelpen må tilbys umiddelbart.

«Dersom etterlatte ikke orker å takke ja med en gang, må tilbud om hjelp gjentas», heter det i veilederen som formidler konkrete råd fra etterlatte:

  • Ta kontakt – tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss.
  • Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig.
  • Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten.
  • Vær der også når hverdagen kommer.
  • Være fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs.
  • Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte.
  • Informer om hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn/kvinner og barn reagerer forskjellig.
  • Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggrupper.
  • Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss til å hjelpe dem.
  • Ikke glem andre utenfor nærmeste familie.
  • Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd lignende.
  • Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere (24).

Last ned Etter selvmordet – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord

Barns behov

Barns behov blir viet særlig oppmerksomhet. Barnepsykolog Magne Raundalen påpeker noen viktige hjelpeprinsipper når barn er etterlatte ved selvmord.

Rådene finner du på nettsiden til Senter for krisepsykologi.

Rådene er først og fremst rettet mot voksne i barnas nærmiljø, og tar opp
emner mange voksne er usikre på. Raundalen understreker betydningen av åpenhet som innebærer å

  • fortelle sannheten om selvmordet, med grad av detaljer tilpasset ulike alderstrinn
  • kommunisere åpent, slik at ikke familiehemmeligheter skaper et anstrengt klima der en rekke temaer ikke kan snakkes om
  • være åpen om dødsårsaken, ikke legge opp til en misforstått skåning av barn ved å unnlate å fortelle at avdøde tok sitt eget liv
  • hjelpe pårørende til å fremme åpenhet slik at barn opplever at selvmordet er noe vi tåler å prate om

Kommunenes ansvar

Veilederen omtaler vanlige reaksjoner hos etterlatte, både på kort og lang sikt, og anbefaler kommunene å lage skriftlige rutiner for oppfølging av etterlatte.

En måte å sikre et tilbud til etterlatte er at politiet, som rutinemessig kommer i kontakt med alle selvmord, får ansvar for å varsle det kommunale kriseteamet eller en annen instans, foreslår forfatterene bak veilederen.

«Etter selvmordet – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord» er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Årlig registreres omtrent 525 selvmord i Norge og overr 5000 etterlatte kan være sterkt berørt. Selvmordsforsøk er vesensforskjellig fra selvmord og omfattes ikke av veilederen.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.