Etterlatte etter selvmord:

Må lære av oppfølgingen etter Utøya

Lillian Erichsen og Arne Elstad

Lillian Erichsen og Arne Elstad

- Fellesløftet etter 22. juli viser at hele Norge kan fungere som et godt nasjonalt kriseteam. Nå gjelder det å ta i bruk de gode erfaringene, enten fremtidige kriser skyldes terror, ulykker eller selvmord, sier generalsekretær Lillian Erichsen i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE).

Sammen med pårørende Arne Elstad var hun en av innlederne på Psykologforeningens nasjonale nettverkskonferanse for kommunepsykologer 10.-11. november der erfaringene med den psykososiale kriseberedskapen etter terrorangrepene var ett av temaene. Kommuneoverlege Karin Møller og psykolog Ingrid Sønstebø i Ringerike – nabokommunen til Hole som fikk Utøya-ulykken midt i fanget – beskrev omfanget av hjelp som ble stablet på beina i løpet av kort tid ulykkeshelgen: Hjelperne krøp nærmeste ut av alle kroker; både profesjonelle og frivillige.

- 250 hjelpere var involvert på Sundvolden, deriblant 14 psykologer. Hvor kom alle sammen fra? spurte hun.

Kommunepsykolog Ingrid Sønstebø beskrev mangfoldet av oppgaver i kjølvannet av tragedien. Ikke minst tiltak knyttet til oppfølging av ansatte som var slitne og muligens traumatisert etter hjelpearbeid. Det ble opprettet døgnåpen telefon, som skal være åpen i minst ett år og åpen helsestasjon for ungdom. Og det ble inngått samarbeid med lokalavisen om å spre informasjonsbrosjyren Hjelp og oppfølging etter 22. juli for å informere om normalreaksjoner etter kriser og hvor det er mulig å få hjelp.

Ansvarsvakuum

Etterlate etter selvmord opplever seg ofte utenfor rekkevidde av hjelpeapparatet. Lillian Erichsen og Arne Elstad fra LEVE beskrev ansvarsvakuumet som kan oppstå når selvmord ikke defineres som ”krise” i kommunen der man bor.
- Det er stor variasjon i rolleforståelsen mellom kommunene. Vi får daglig henvendelser fra etterlatte som ikke får tilstrekkelig hjelp på hjemstedet, sa de.

I Norge ble det begått 573 selvmord i 2010. Flere tusen blir berørt og kurven peker oppover. Utviklingen er noe av bakteppet for at myndighetene i forbindesle med en interpellasjon i Stortinget, varslet en ny handlingsplan mot selvmord.

Handlingsplanen vil få virkning fra 2013, og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lovet å satse stort i samarbeid med blant annet LEVE.

- Vi har store forhåpninger til at det nå skal samarbeides nært med etterlatte i kampen mot selvmord, og at samhandlingsreformen kan slå ut i tett, tverrfaglig samarbeid for å forebygge langvarige psykiske lidelser hos de som sitter igjen etter den døde. I dette arbeidet bør også kommunepsykologen ha en helt sentral rolle, sier Lillian Erichsen til psykologforeningen.no.

Stressmestring og atferdsvansker

Ole Christer Finset Lund

Ole Christer Finset Lund

Årets nasjonale nettverkskonferanse er den andre i sitt slag og samlet 130 kommunepsykologer fra hele landet til erfaringsutveksling ved hjelp av midler fra Helsedirektoratet.

Kommunepsykolog i Ringsaker, Ole Christer Finset Lund, presenterte arbeidet med å lage et stressmestringskurs for enslige mødre som står i faresonen for å utvikle depresjon. Kurset var i sin tid en bestilling fra barnevernet i forbindelse med at han ble ansatt i 2009, og har nå blant annet resultert i en førstehjelpsbok for foreldre som synes hverdagslivet blir for stressende.

Elisabeth Askeland.

Elisabeth Askeland.

Elisabeth Askeland fra Atferdssenteret gjennomgikk hovedkomponentene i Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO). PMTO er en behandlingsmetode for familier som har barn med alvorlige atferdsproblemer og har dokumentert god behandlingseffekt.

Askeland mener psykologer i kommunen er i god posisjon til kunne kartlegge risiko- og beskyttelsesfaktorer der barna allerede har utviklet eller står i fare for å utvikle atferdsproblemer.

Godt voksne

Askøybaserte Fredrik Hansen fortalte om sine erfaringer som kommunepsykolog for det øverste alderssjiktet i befolkningen (65+). Han opplyste at eldre ofte kan ha utfordringer knyttet til omstillinger i egen livssituasjon, og mener det er betydelig potensial for å forebygge psykiske helseplager ved å intervenere tidlig overfor en gruppe hvis psykiske plager tradisjonelt behandles medikamentelt. Det kan både skje gjennom forebyggende rusarbeid, ved å forebygge isolasjon og ved å hjelpe de godt voksne blant oss til å tilpasse seg nye nye roller som pensjonister, enslige etc.

Psykiske helsetilbud til eldre ble beskrevet som en av de hvite flekkene på kartet da opptrappingsplanen for psykisk ble evaluert i 2009 .

I statsbudsjettet for 2012 varsles det at myndighetene vil ha et godt øye til kommuner som vil utvikle psykologtilbud til eldre.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.