Barnehager:

En unik arena for å fremme psykisk helse

- Jo høyere kvalitet det er på barnehagene, desto bedre for barnets psykiske helse og desto mer lønnsomt for samfunnet. Det sier Arne Holte, assisterende direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Han vil ha psykologene på banen med råd om effekter av barnehager og barnehagekvalitet.

Psykologforeningen.no utfordret FHI-direktøren i forbindelse med at Regjeringen ber om innspill til sin stortingsmelding om framtidens barnehage som er bebudet vinteren 2013.

Gå til Kunnskapsdepartementets høringsportal og si din mening om fremtidens barnehage!

Holte mener barnehagene er i en særstilling når det gjelder muligheter for å forebygge helseproblemer. Ikke minst fordi det nå er like mange barn i barnehagen som det er barn som kommer til helseundersøkelse på helsestasjonene.

  • Ved utgangen av 2011 hadde nærmere 90 prosent av alle barn i alderen 1-5 år barnehageplass
  • For 1-2 åringer, cirka 80 prosent

Gå til mer statistikk hos Statistisk sentralbyrå

Arne Holte

Arne Holte

- Alle er der, hver dag, det meste av dagen, sammenhengende, i flere år. Barna blir observert av fagfolk - hver tredje ansatt har pedagogutdanning - , mens barna er i naturlig samspill med andre barn, og fagfolkene møter foreldrene eller andre foresatte to ganger om dagen – også det i flere år. Det gjør barnehagene til en unik arena for å fremme psykisk helse, sier han.

Positive effekter

- Konsentrerer vi oss om de beste undersøkelsene og bare undersøkelser som vi mener er sammenlignbare med norske forhold, kan vi liste følgende positive effekter av høykvalitetsbarnehager:

  • Styrket kognitiv utvikling
  • Bedre sosial og emosjonell mestring
  • Bedre skoleprestasjoner
  • Redusert sosial ulikhet  
  • God effekt for barn som kommer fra gode oppvekstkår
  • Aller best effekt for dem som kommer fra vanskeligst kår
  • Antakelig stabilisering av barns liv når familier går igjennom kriser
  • Dokumentert langtidsvirkning opp til prepubertet/pubertet
  • Kanskje også opp i voksen alder i form av lenger utdanning og høyere sysselsetting
  • Samfunnsøkonomisk høy lønnsomhet

Han understreker at dette er generelle funn og at hvert barn er forskjellig.

Hvordan gjør vi så barnehagen best for barn og samtidig mest lønnsom for samfunnet?

Prosess og struktur

Holte sier forskningslitteraturen skiller mellom det vi kaller ”prosesskvalitet” - som samhandlingen mellom individer, emosjonelt og pedagogisk - og såkalt ”strukturell kvalitet” - de sider som ikke direkte angår samhandling med barna, som f. eks. pedagogiske kvalifikasjoner, utstyr, gruppestørrelse og voksen-barn ratio. Prosesskvaliteten hviler den strukturelle kvaliteten. Avgjørende for prosesskvaliteten er:

  • Barnegruppen (f. eks. distrikt)
  • Barnas direkte opplevelser med personer og gjenstander
  • Måten pedagogene gjør ting på
  • Kvalitet i samhandlingen mellom og med barn og personale
  • Tilgang på ulike aktiviteter
  • At samhandlingen er dynamisk tilpasset det enkelte barns behov
  • Kanskje aller viktigst er ansikt til ansikt kommunikasjonen

Avgjørende for den strukturelle kvaliteten ser ut til å være:

  • Gruppestørrelser
  • Voksen-barn ratio
  • Personellkvalifikasjoner
  • Tjenester til barn og familie
  • Dagslengde
  • Faglig konsept og pedagogisk program
  • Lønn
  • Utviklingsmuligheter, videre- og etterutdanning for personalet
  • Ledelse
  • Menn
  • Minioritetsansatte (der det er minioritetsspråklige barn)
  • Metoder for systematisk observasjon og tilbakemelding til foreldre
  • Personal-feedback

Savner ledelse

Selv har han besøkt rundt 20 barnehager over hele landet; både private og offentlige.
- Alle steder har jeg spurt pedagogene om hva de savner fra utdanningen sin. Alle som én svarer: Ledelse.

Pedagogene trenger ledertrening. De leder personale, de leder barneflokken og de representerer barnehagen utad. Å samhandle med barn er alltid emosjonelt aktiverende. Det øker risikoen for at det kan oppstå konflikt og uenighet mellom de voksne under veis og som de ikke får ordnet opp i der og da.

Det kan i neste runde gå utover barna. Derfor må lederen ikke bare være en god pedagog, men også en god teamleder. Mange av de ansatte etterlyser også mer trening i grunnutdanningen i å gjennomføre vanskelige samtaler med foreldre og foresatte.  

Systematisk observasjon

Holte savner også mer systematisk observasjon av barnas emosjonelle og sosiale utvikling.

- Tenk om mor eller far, når de kom til samtale om hvordan det går med barnet sitt kunne få se hvordan de hadde observert barnets utvikling siden sist, emosjonelt, kognitivt og kreativt, adferdsmessig og sosialt.

- De ser jo barnet flere timer om dagen enn foreldrene ser det. Det er litt dumt at  tilbakemeldingen de gir ikke er basert på litt mer systematisk observasjon. Jeg ville stolt mer på at ikke tilfeldigheter som personkjemi, trynefaktor og enkelthendelser spiller inn hvis de hadde observert utviklingen av følelsene, tenkningen, adferden og den sosiale kompetansen like nøye som de nå observerer språkutviklingen.

- Det kunne jo være en frivillig tjeneste for foreldre og foresatte. For barnehagepersonalet ville slik observasjon også være et godt pedagogisk hjelpemiddel. Jeg er overbevist om at hvis foreldrene fikk et slikt tilbud, ville de aller fleste takke ja, sier Holte.

Støtteapparat

- Og så må barnehagene få et bedre støtteapparat rundt seg som kan bistå dem i vanskelige spørsmål om psykisk helse. Mange har i dag bare helsesøster eller PP-tjenesten som jo – selv om de er aldri så dyktige - ikke er noen psykisk helsetjeneste. Det er slikt vi trenger kommunepsykologer til.

- Endelig tror jeg vi må arbeide litt med holdningen til psykiske vansker blant barnehageansatte. Tatt i betraktning at 7-8 prosent av barn og unge i Norge har en diagnostiserbar psykisk lidelse, er det fortsatt forunderlig få som oppdages i barnehagen. I barnehagen ser det fortsatt ut til at ”alt er normalt”. Slik er det ikke i verden utenfor.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.