Cecilie Skule:

En hånd på rattet

Cecilie Skule. Foto: Bjørn Kvaal.

Cecilie Skule. Foto: Bjørn Kvaal.

Hun har mindre tid til individuell pasientbehandling enn før, har ansvar for 220 ansatte og var nylig gjennom en smertefull nedbemanning av 40 kolleger. Likevel stortrives hun som leder. Avdelingssjef Cecilie Skule ved Voksenpsykiatrisk avdeling på Vinderen, er første kvinne ut i psykologforeningen.nos nye serie om psykologer i ledelse.

− Det beste ved å være leder er å få være med på å påvirke tjenesten; utvikle gode tilbud sammen med flinke fagfolk, sier hun.

− Om jeg ikke lenger er i posisjon til å direkte ivareta pasienter med store og sammensatte behov, blir min store interesse for mennesker godt vedlikeholdt, og kanskje på flere plan enn før. Jobben blir satt inn i et større perspektiv. Jeg opplever at jeg både kan jobbe faglig, systemnært og samfunnsnært. Jeg er overbevist om at flere psykologer vil like det. Faget er ikke blitt borte på veien. Alle menneskemøtene er der, men som regel uten et behandlingsperspektiv, sier hun.

Omstilling

I fjor stod hun midt oppe i en større omstilling ved sykehuset. Antallet senger var større enn den nasjonale normen tilsa. Resultatet var både sammenslåinger og nedleggelse av enheter. Nedbemanning var en del av prosessen. 40 kolleger måtte gå.

−  Selvsagt var det smertefullt. Å stå ansikt til ansikt med folk vi  nettopp hadde ansatt og vite at de ikke ville kunne fortsette sine arbeidsforhold hos oss. Da gjelder det å ha gode systemer og nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, og også gode kolleger og en sjef som du kan ta opp de vanskelige spørsmålene med, sier hun.

Og minst like viktig: Forståelse for samfunnsoppdraget som leverandør av helsetjenester.
−  Samhandlingsreformen har bragt nye momenter inn i helsevesenet. Det skal gripes tidligere inn en før. Da var det viktig å se på pasientene og finne ut hvem av våre pasienter som i større grad kan ivaretas der de bor og av flinke kommunalt ansatte fagpersoner. Jeg oppfatter det som et meningsfullt oppdrag. Og da er det svært interessant å være med på å realisere det.

Få rollemodeller

− Omstillinger er positive utfordringer hvis de er forankret i en klar og tydelig visjon som man kan identifisere seg med, sier hun.

Selv er hun en del av et system med tre ledernivåer. Hun misunner ikke kolleger som må forholde seg til langt flere.

− Hvorfor er det ikke flere psykologer som søker lederoppgaver?

− Rollemodellene har vært få. Den faglige identiteten er knyttet til det kliniske arbeidet. Men jeg tror det kan endre seg. Det er mange svært flinke folk blant nyutdannete psykologer. De er vant til å tenke systematisk og fremtidsrettet. Mye tyder på at det er sider ved psykologutdanningen som gjør folk godt egnet til å være ledere. Selv var jeg nylig med på å ansette en enhetsleder på 33 år, forteller hun.

Hun tror ikke en spesiell faglig bakgrunn gjør folk bedre skikket til å være ledere enn andre. Det er summen av hvem du er og hvilke erfaringer du har som teller. Om du er psykolog, lege eller sykepleier er mindre viktig.

Pasientkontakt og forskning

Noe pasientkontakt tviholder hun på og har én pasientavtale i uka, og hun har fast veiledning  av ansatte. I tillegg driver hun «Mestring og forebygging av depresjon», kurs som hun har utviklet sammen med Torkil Berge og Martin Ekelund. Forske gjør hun også, på depresjon og rusmidler.

Men først og fremt er hun leder. Og en av de aller mest frydefulle lederoppgavene hun har hatt i det siste var da hun sammen med resten av sykehuset tok imot helseminister Jonas Gahr Støre og arbeidsminister Anniken Huitfeldt som kom for å studere hvordan institusjonen jobber for å føre personer med psykiske helseproblemer tilbake til arbeidslivet.

−  Det er et privilegium  å få anledning til å utforme og påvirke viktige samfunnsinstitusjoner. Det er en av fordelene ved å være leder, sier hun.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.